Politikk og samfunn

Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt - og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, svarer hos Minerva.

"Nistad lurer på om ikke jeg gjør Traavik en tjeneste, ved at Kulturrådet ved neste korsvei må si ja til Traavik, av frykt for å klebes til Civita. Vel, det er ikke helt umulig, selv om jeg nok tror at Kulturrådet er langt voksnere enn som så. Noen sjanser må man uansett ta, hvis man vil si noe i et demokrati. Det kan jo til og med være at vi lærer noe underveis?," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"At en anerkjent samtidskunstner samarbeider med et diktatur som Nord-Korea, vil være svært verdifullt for denne staten, og vil kunne ha som ringvirkning at andre gjør det samme. Resultatet vil bli en normalisering av vårt forhold til lederskapet i Nord-Korea, altså en stille aksept av den totalitære statens fremferd," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

22. september var det valg til forbundsdagen i Tyskland. Fortsetter Angela Merkel (CDU) som kansler, eller blir det hennes tidligere regjeringskollega fra storkoalisjonen 2005-2009, Peer Steinbrück (SPD), som tar over? Hvilken betydning har valget for Tysklands utvikling, og hva har det å si for et kriserammet EU? Se film fra møtet her!

"Kulturrådets Yngve Slettholm har, i sitt svar til min kritikk av Morten Traaviks Nord-Korea-prosjekt, selvsagt helt rett i at kunsten skal være fri. Men den må ikke nødvendigvis være statsfinansiert. Den dagen Kulturrådet støtter prosjekter som ser de lyse og menneskelige sidene av Gyldent Daggry - eller Guantánamo - kan vi tro på at dette bare handler om kunst," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Isolasjon av Nord-Korea vil vi ikke ha, men så er det heller ikke utvekslingen av kunstneriske uttrykk som er Traaviks problem. Aftenposten oppsummerer det godt: "Traaviks forsøk på å nyansere bildet av landet resulterer i å nyansere bildet av det totalitære regimet i stedet." Bård Larsen svarer Morten Traavik og Per Ananiassen i Aftenposten.

"FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år," skriver Kristin Clemet i SvD.

"Morten Traavik fortsetter ufortrødent med sin kulturutveksling med nordkoreanske myndigheter. Traavik har gjort det til et levebrød å lage ironisk konseptkunst av et brutalt samfunn. Han mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen?," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Norsk politikk er navlebeskuende, og det nesten totale fraværet av utenrikspolitiske spørsmål er bemerkelsesverdig. Debatten føres i liten utstrekning med en bevissthet om at det finnes en verden utenfor Norge. De politiske spørsmålene jeg mest savner i valgkampen, handler om en prinsipiell forståelse av politikkens grenser og av vårt ansvar for fremtidige generasjoner," skriver Lars Fr. H. Svendsen i Information.

"De Grønnes omfattende program krever dyptgripende reformer av det norske samfunn. De er mot økonomisk vekst og vil avvikle norsk oljeindustri. Partiet ønske en sterkere statlig styring enn det vi har i dag. Partiet en økonomisk politikk langt ute på venstrefløyen," skriver Bård Larsen.

Dette notatet ser på hva MDG stemmer. Vår undersøkelse viser ikke bare at MDG aktivt støtter venstresiden, men også har et formalisert samarbeid flere steder. Det er lite hold for å hevde at MDG er et blokkuavhengig parti. Mange av de viktigste sakene i partiets program ligger et godt stykke til venstre for SV.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Etter at Olav Thon rykket inn en helsides annonse i VG og Aftenposten til støtte for Fremskrittspartiet har ikke reaksjonene latt vente på seg. Harmdirrende indignasjon fra ytre venstre har florert på sosiale medier og i pressen. Hvordan våget han?"

Lars Gauden-Kolbeinstveit svarer Jan Kjærstad på Aftenposten.no: "En sentral myte om økonomi er at det å drive næringsvirksomhet – og tjene penger – ikke kan kombineres med andre verdier. Private aktører som vil drive et sykehjem, ønsker, i mytefortellingen, å gjøre det kun for å tjene penger. Andre motiver er utenkelige. Ville kunstnere akseptert et slikt stempel på seg selv?"

"Hvis det er slik at Regjeringen i en gitt situasjon faktisk kan støtte militær maktbruk uten et FN-mandat, bør Eide og Stoltenberg innrømme det. Mantraet om det ufeilbarlige ”FN-sporet” har fordummet norsk utenrikspolitisk debatt lenge nok," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

Med Lyng-regjeringen i 1963 kom et helt nytt element inn i norsk politisk debatt. Etter 18 år med sosialistisk flertall på Stortinget, viste det seg plutselig at det fantes andre regjeringsalternativer enn det mange oppfattet som et stadig mer maktfullkomment og arrogant Arbeiderparti. Boken ser på regjeringsdannelsen, hva slags politikk den representerte og hvilken betydning den fikk for den senere, politiske utvikling.

28.august er det 50 år siden John Lyng dannet den første borgerlige regjeringen etter 2. verdenskrig. Se film fra frokostmøtet og boklanseringen med Kåre Willoch, Francis Sejersted og Rune Slagstad her!

"Storbritannias utenriksminister William Hague mener det er mulig å intervenere mot bruk av kjemiske våpen i Syria uten autorisasjon fra sikkerhetsrådet. Hague har rett. Vi er moralsk forpliktet til å bidra til å forhindre ytterligere grusomheter," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det har sin pris å dele verden inn i det gode og det onde, man kan ikke løpe fra det. Du kan ikke være inkluderende og ekskluderende på en og samme tid. Dette stemmer godt overens med Arbeiderpartiets valgkampstrategi, som er å skremme velgerne med velgernes egne beslutninger," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

"Politikk er ikke bare kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Den forskningen og kunnskapen vi har, må derfor suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, innleder om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra frokostmøtet her!

Har de borgerlige allerede vunnet valget? Eller kan en skikkelig sluttspurt redde de rødgrønne? Hva må skje for at dette skal bli et jevnt valg? Se film fra valgfrokosten med journalistene og kommentatorene Trine Eilertsen, Frithjof Jacobsen, Kjetil Løset og Aslak Bonde.

Leder i Høyre, Erna Solberg, innledet om sine ideer og politikk for de neste fire årene. Se film fra valgfrokosten her!

Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?

"Argumentene for pressestøtte – mangfold, demokrati, kvalitet, er ikke spesielt overbevisende", skriver Eirik Løkke på minervanett.no.

"I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant - ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Det er mer prekært med en liberalisering overfor meningsbærende institusjoner som kirken og mediene, enn helse- og utdanningsvesenet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

"Regjeringen ser ut til å leve i den villfarelse at du som velger påvirkes forskjellig av hvorvidt du ser en politisk tv-reklame på nett heller enn tv", skriver Eirik Løkke på NRK Ytring.

"Etter selv å ha kommet i søkelyset er Rødt-leder Bjørnar Moxnes opptatt av at debatten om Rødst ”rikingsafari” ikke må bli personlig", skriver Bård Larsen på Minerva.

"At politikere i festtaler gjør oss oppmerksom på den viktige forskjellen på ”stat” og ”samfunn”, får først reell betydning hvis det får politiske konsekvenser", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.

"Aksel Brannen Sterri i Progressiv skriver i Dagbladet 25.6 at Civita angriper målsettingen om å gi folk reell frihet ved å gi opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen. Sterri misforstår", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.