Politikk og samfunn

10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

"Det er foruroligende at bare et fåtall partimedlemmer bestemmer Stortingets sammensetning. Det burde være i alles interesse å motvirke utviklingen av et oligarki, der en liten politikerelite bestemmer stadig mer," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Utviklingen i Ungarn henger sammen med en autoritær utvikling i flere andre stater, særlig eksemplifisert ved Putins styre i Russland. Forskjellen er imidlertid at Ungarn er EU-medlem, og at Orbáns parti Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Vi har altså å gjøre med et autoritært styresett i vår midte.

"Det er på tide at Høyre og KrF tar en kikk på om Viktor Orbán og Fidesz er skikket til å være med i en forening, hvis politiske plattform skal fremme politisk og personlig frihet, liberale rettstatsprinsipper der makten er spredt vidt blant frie institusjoner, frihet til å organisere effektiv parlamentarisk opposisjon til regjeringen og retten til frie og uavhengige medier", skriver Bård Larsen og Morten Kinander i VG.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Det er lett å forstå at mange sikher vil glemme, at de vil gå videre og ikke snakke høyt om det som skjedde. Likevel, verden kan ikke glemme 1984 i Delhi, akkurat som den ikke kan glemme 2002 i Gujarat, eller 1989 i Beijing. Minnene om statlige overgrep av slike dimensjoner må holdes i live av respekt for ofrene og de etterlatte," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

"Det er fint nok å demonstrere mot IS, men å stoppe IS er altså en helt annen og langt mer ubehagelig affære, som fordrer en vanskeligere moralsk avveining enn selvfølgelige postulater om IS' grusomhet. En får inntrykk av en manifestasjon som gjør det enklere for de som er til stede kunne leve med slakteriet slik det utvikler seg," skriver Bård Larsen i VG.

"Likevel handler ikke dette bare om økonomi. Det handler også om hvordan vi behandler våre eldre. Hvem tar ansvar? Det offentlige eller pårørende og sivilsamfunnet? Hvis ikke familien og sivilsamfunnet tar sin del av ansvaret, får vi et fattig og kaldt samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.

Se video fra frokostmøtet med forfatter av boken Start-up Nation: The Story of Israel's Economic Miracle og tidligere redaktør for Jerusalem Post, Saul Singer, daglig leder i FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge), Daniel Ras-Vidal, og administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.

"Det er vanskelig å forestille seg at ikke Nato på et eller annet tidspunkt går til bakkekrig mot IS. Like vanskelig som å forestille seg at IS skal implodere i nær fremtid. I mellomtiden vil de kunne gjøre stor skade og føre til menneskelig lidelse i regionen som ikke har sitt sidestykke på denne siden av andre verdenskrig," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Marte Gerhardsen tar feil. Svensk økonomi ligger i EU-toppen, og landet har høstet internasjonal anerkjennelse for sin evne til å takle finanskrisen og sikre sunne statsfinanser," skriver Eirik Løkke hos Minerva. "Sverige har riktignok fått en ny sosialdemokratisk statsminister, men tiden hvor det å være leder av Socialdemokraterna var synonymt med å være statsminister er definitivt over."

"Nylig ble det avholdt en konferanse ved Universitet i Leiden, der en rekke nordkoreanere som har flyktet fra sentrale posisjoner i landets ledelse, holdt innledninger.Flere kunne fortelle at de gir regimet i Pyongyang fem - sju år før det bryter sammen," skriver Bård Larsen hos Dagbladet.

"Fredrik Reinfeldt går av som statsminister i Sverige. Til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har han ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende," skriver Eirik Løkke i VG. "Reinfeldt forlater et Sverige som er i bedre økonomisk stand enn da han overtok. Det kommer også til å bli hans politiske ettermæle."

"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.

Den økonomiske politikken og reformagendaen til den borgerlige Alliansen i Sverige har vært omdiskutert. Mens endringene ofte har fått positiv oppmerksomhet i Europa, har utviklingen stort sett blitt karakterisert i negative ordelag av venstresiden i Norge. Ser man på de økonomiske indikatorene, viser de at perioden 2006-2014 i all hovedsak har vært en god periode for Sverige.

"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

"Der man før anså oppmerksomhet som en nødvendig forutsetning for å skape en endring i samfunnet, er mange nå fornøyd med å ha posert på Dagsnytt 18," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

De rødgrønne partiene fikk større oppslutning enn de borgerlige partiene, og dermed går Allianse-regjeringen av. Men de rødgrønne partiene fikk ikke større oppslutning enn i 2010, og de har ikke flertall, mens Sverigedemokratene var valgets store vinner og kommer i vippeposisjon. Hvilke konsekvenser får dette for regjeringsdannelsen, for svensk politikk og for svensk økonomi? Se video fra frokostmøtet her!

"Mens det drives kampanje for å boikotte Nationaltheatrets samarbeid med det israelske Habima-teateret, er det liten motstand mot at Ibsenprisen går til en tilhenger av serbisk fascisme," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Den 11. september, 13 år etter at 3.000 uskyldige mennesker ble drept i USA, finner avisen Utrop det formålstjenlig å publisere en artikkel – og reklamere for den på Twitter – der det hevdes at jødene og amerikanere lot terroren skje for å slå mynt på den. Det er Trond Ali Linstad som er på farten igjen," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Hva mener islamister om det liberale rettsstatsprinsipp, ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofili, pluralisme og demokrati? Hva betyr det egentlig å ønske seg en islamsk stat, hva er brudd, og hva er kontinuitet målt mot det liberale demokratiet?" Bård Larsen skriver i VG.

"Det er, etter min mening, ikke opplagt at det eksisterer et ideologisk fellesskap mellom KrF, Sp og V som kan sies å utgjøre en «tredje vei» i norsk politikk. Jeg syns heller ikke at det er riktig å si at disse tre partiene utgjør et slags naturlig midtpunkt i det politiske landskapet. Fremfor bare å avvise disse synspunktene, kunne det vært interessant om Kjekstad forsøkte å fylle sentrumsbegrepet med innhold," svarer Torstein Ulserød i Nationen.

"Det sekulære Tyrkia - før Erdogan kom til makten - hadde et vestvendt og langt mer pragmatisk forhold til staten Israel. Der de sekulære hadde et nasjonalistisk og egennyttig program, er Erdogans program skodd over kompromissløs nasjonal islamisme," skriver Bård Larsen i VG.

Alle synes å være enige om at det er Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som representerer sentrum i norsk politikk. Men hva ligger egentlig i dette sentrumsbegrepet? I dette notatet ser vi nærmere på hva som knytter KrF, V og Sp sammen, og hva som skiller dem. Representerer de tre partiene en egen ideologisk retning? Og er det opplagt at det er akkurat disse tre partiene som utgjør ”sentrum” i norsk politikk?

"Det er for slapt at politiske kommentatorer og journalister knapt utfordrer den rådende oppfatningen om hva som er sentrum i norsk politikk", skriver Torstein Ulserød.

Demokratiet er truet av svekkede partier og ”kommersielle” tankesmier, i følge Gudleiv Forr. Det var visst bedre før da Arbeiderpartiets Tenkeloft og partiavisene tok seg av politikken. Torstein Ulserød har svart i Dagbladet.

"Naturligvis må Israel utvise moderasjon i sine militære svar på rakettangrepene fra Gaza, men det er en enorm moralsk forskjell mellom Hamas’ bevisste forsøk på å ramme sivile og Israels forsøk på å unngå sivile," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Den amerikanske vitenskapsjournalisten Paul Raeburn har skrevet en lettlest og morsom bok som alle Knausgårder, finansmenn, fedre og blivende fedre vil ha utbytte av å lese", skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Traavik hevder at hans kritikere ikke ønsker dialog med Nord-Korea. Men i den grad man skal bygge bro, må sivilsamfunnet inkluderes. Traavik, på sin side, har altså valgt å samarbeide, ganske ukritisk, med den nordkoreanske statsmakten. Det er vår hovedinnvending," skriver Bård Larsen i Morgenbladet.