Norsk politikk

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

Alle partiene snakker om valgfrihet, men hvor langt har de tenkt å gå? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler? Hør podcast og se film fra frokostmøtet med Bent Høie, Per Sandberg, Guri Melby og Kjell Ingolf Ropstad.

"Valget til høsten vil handle om hvor mange valg vi kan ta. Om valgfrihet i alt fra eldreomsorg til strømleverandører. Likevel forstår ikke mange politikere hvorfor valgfrihet er viktig", skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.

"I sin leder 5. februar skriver Vårt Land flere ting om meg som er feil," skriver Kristin Clemet. "Mitt anliggende er kun at jeg tror at det alt i alt ville være en fordel om de fire partiene på ikke-sosialistisk side ble enige om «noen få punkter» før valget - fordi det kan gjøre potensielt vanskelige saker i valgkampen mindre vanskelige, gi økt troverdighet blant velgerne og signalisere en politisk retning."

"Etter min mening har KrF altfor ofte og helt selvvalgt inntatt offerrollen fremfor å innta en offensiv rolle. Og her tror jeg, med all respekt for de gamle partilederne, at Knut Arild Hareide har en fordel", blogger Kristin Clemet.

"Det har oppstått en debatt i mediene om hvorvidt det er riktig av Audun Lysbakken å ta pappapermisjon mens han er leder i SV og partiet har store problemer. Etter min mening omhandler denne debatten så ulike forhold at man må presisere," skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg: "Det som, etter min mening, er problematisk, er at så mange statsråder etter hvert tar ut lange permisjoner."

"Rødt har programfestet revolusjon, avvæpning av borgerskapet og kontroll over militærmakten. Dette har vi den siste tiden problematisert. Mange har spurt hvorfor vi gidder å ta debatten, all den tid Rødt er et marginalt parti. Den mest opplagte grunnen er selvsagt at partiprogrammet til et lovlig parti, som også mottar støtte fra fellesskapet, må tas alvorlig," skriver Kristin Clemet og Bård Larsen i VG.

Se video fra frokostmøtet tirsdag 19. september om statens rolle i norsk økonomisk politikk med professor i historie og forfatter Einar Lie, har vi invitert Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO.

Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."

"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania onsdag 5. september. Temaet var borgerlig politikk og de fire ikke-sosialistiske ungdomspartilederne innledet. Hvilke fellesprosjekter og reformer bør en ny regjering gå inn for? Hva skal til for at de borgerlige partiene vinner valget, og hvilken rolle vil ungdomspartene spille? Se film fra frokostmøtet her!

"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.

Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."

"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.

"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konflikt­orientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.

Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"

Kristin Clemet blogger: "Selv om alle partier unntatt Rødt nå er tuftet på det liberale demokratiet, er det fortsatt forskjeller. Instinktene trekker ofte i ulik retning. Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at de vet bedre enn folk flest og er derfor også mer tilbøyelig til å ville regulere våre liv. Venstresiden er også mer opptatt av likhet. Men strenge krav om likhet vil pr definisjon stå i veien for vår frihet."

"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Det er ett år til stortingsvalget 2013. Civita inviterte 23. august til frokostmøte der sjefredaktør i Dagsavisen Arne Strand, journalist og kommentator i Dagens Næringsliv Kjetil Bragli Alstadheim og journalist og kommentator i VG Frithjof Jacobsen diskuterte blant annet: Hva blir de viktigste temaene i valgkampen, og hva vil avgjøre valget? Hva slags regjering og politikk vente oss om de borgerlige vinner? Se film fra møtet her.

Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"

Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.

Det er ett år til stortingsvalget 2013. Hva blir de viktigste temaene i valgkampen, og hva vil avgjøre valget? Meningsmålingene peker i retning av et regjeringsskifte. Men hva skal til for at de borgerlige partiene virkelig vinner valget? Og hva slags regjering og politikk kan vi i så fall vente oss? Eller er det mulig for de rødgrønne å sikre seg en tredje periode? Arne Strand, Kjetil Bragli Alstadheim og Frithjof Jacobsen diskuterer.

"Man kan le av Rødts program. Det er livsfjernt, dogmatisk og totalitært i tanken, og det vil, hvis det gjennomføres, føre til mindre og ikke mer demokrati. Men den dagen partiet eventuelt begynner å vokse, må også dette partiet få noen kritiske spørsmål," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"En ting er den politiske merkelappen (retorikk), reelle forandringer krever politisk substans (politikk), og signalene som kommer fra opposisjonen har, for å si det forsiktig, ikke alltid vært like oppløftende. Ikke desto mindre bør de av oss som ønsker reelle forandringer bidra til å frembringe en reformagenda som både kan forene og begeistre," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Civita har gått gjennom dekningen av partiene, for å se om det stemmer at Frp blir dårlig behandlet av norsk presse. Klassekampen valgte å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier. Dette er en feiltolkning av rapporten. Det er umulig å trekke slike generelle konklusjoner," skriver Eirik Vatnøy.

Eirik Vatnøy skriver hos Minerva om Civita-notatet om mediedekningen av de største partiene: "Selv tror jeg Frp har mindre og mindre å tjene på å anklage mediene for forskjellsbehandling. Om pressedekningen i 2011 kan by på noen oppskrift til økt oppslutning, så er det å jobbe for positive nyhetsoppslag, samtidig som man opprettholder tydelig kritikk av politiske motstandere."

Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og Høyre. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får. Frp kommer dårligst ut av partiene i analysen, det vil si at partiet får mer negativ dekning enn Ap og Høyre. Forskjellene mellom partiene er imidlertid ikke påfallende, og den kraftige kritikken enkelte FrP’ere har rettet mot pressen, får ikke støtte i analysen.

"At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de FrPs bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si - bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente - snarere tvert imot," skriver Kristin Clemet.

"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Kristin Clemet blogger: "I helgen som kommer, har Fremskrittspartiet landsmøte. At partiet vil markere sine egne saker, også der partiet er uenig med de andre borgerlige partiene, er helt naturlig. Det som er mer interessant, er hvilket overveldende inntrykk landsmøtet vil gi når det gjelder borgerlig samarbeid. Vil også FrP strekke ut en hånd, slik Venstre nylig har gjort - og hvordan skal i så fall FrP gjøre det?"

I november ifjor skrev jeg et blogginnlegg om bevegelsene på borgerlig side. Når jeg leser denne bloggen nå, er det igrunnen bare å slå fast at det er gått omtrent slik jeg spådde. De borgerlige partiene nærmer seg hverandre og en situasjon der de kan slå fast at de vil samarbeide, dersom de vinner valget i 2013.

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

"Det er tydeligvis forskjell på å være del av en mindretallsregjering og hele tiden være utsatt for reell kontroll av mediene og opposisjonen - og å være del av en flertallsregjering, som bare er utsatt for formell kontroll, som likevel ikke får konsekvenser. Da kan man legge seg til arbeidsvaner som ikke så lett tåler dagens lys," skriver Kristin Clemet på bloggen.

Kristin Clemet kritiserer Dagblad-kommentator Stein Aabøs fremstilling av den nordiske modellen: "Et interessant trekk ved Aabøs artikkel er hvordan han selv er selektiv i sin fremstilling av den nordiske modellen ved bl.a. å utelate ”elementer” han selv, og venstresiden, ikke liker så godt. Ett slikt element er økonomisk frihet."