Media

"Skavlan gjorde et ganske godt intervju. Det gjorde Åkesson også. Taperne er alle som jublet foran TV-en på fredagskvelden," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Den borgerlige offentligheten oppstod for over 300 år siden og var selve premissleverandøren for den opplyste liberale rettsstat. Hvis mediene skal være arena for den offentlige samtalen, må de også vise frem hele og ikke bare deler av denne," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Rapporten om NRK gir gode argumenter for hvorfor NRK ikke skal være et alternativ til andre nettaviser som VG, Dagbladet eller Aftenposten," skriver Kristian Meisingset hos Minerva. "Det meste av endringen bør komme gjennom at det foregår en kontinuerlig debatt og at NRK både nasjonalt og regionalt selv velger å posisjonere seg på måter som optimaliserer mediemangfoldet."

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Der man før anså oppmerksomhet som en nødvendig forutsetning for å skape en endring i samfunnet, er mange nå fornøyd med å ha posert på Dagsnytt 18," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

Demokratiet er truet av svekkede partier og ”kommersielle” tankesmier, i følge Gudleiv Forr. Det var visst bedre før da Arbeiderpartiets Tenkeloft og partiavisene tok seg av politikken. Torstein Ulserød har svart i Dagbladet.

Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Grande er uenig med mine kolleger, Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset, som har skrevet notatet - og med meg, som skrev et innlegg om NRKs fremtid i Dagsavisen 3. april. Men fremfor å fremme alternative argumenter, slik at vi kan få en god diskusjon om NRK, velger Grande å konstruere stråmenn og mistenkeliggjøre motiver," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Dagbladet, i et svar til Andreas Wiese.

"Før var det mer naturlig at NRK skulle være noe for alle, alltid. I dag bør NRK satse mest på det de andre ikke gjør, og sørge for mer mangfold i Medie-Norge som helhet. Vi tror ikke at NRK da blir for «nerder». Tvert imot kan NRK slik bli enda viktigere og mer vesentlig," skriver Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset i Aftenposten, i et svar til Bård Vegar Solhjell.

"Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om - og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

Se video fra frokostmøtet med Flemming Rose, Jyllands-Posten, Erik Tornes, Aftenposten, og Bjørn Lindahl fra Svenska Dagbladet.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

"Argumentene for pressestøtte – mangfold, demokrati, kvalitet, er ikke spesielt overbevisende", skriver Eirik Løkke på minervanett.no.

"Det er mer prekært med en liberalisering overfor meningsbærende institusjoner som kirken og mediene, enn helse- og utdanningsvesenet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

"Regjeringen ser ut til å leve i den villfarelse at du som velger påvirkes forskjellig av hvorvidt du ser en politisk tv-reklame på nett heller enn tv", skriver Eirik Løkke på NRK Ytring.

"Pressen flokkmentalitet medførte at Carema ble mer opptatt av å unnskylde seg, enn å forklare de faktiske forhold, hvorpå politiske beslutninger ble tatt prematurt og uten saklig grunnlag. Det er svært urovekkende. For uansett hvilken holdning man har til private aktører, illustrerer Carema-saken et fundamentalt eksempel på hvordan mediene sviktet sitt samfunnsoppdrag. Debatten offentlig vs privat fortjener definitivt bedre," skriver Eirik Løkke i DN.

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte Carema-skandalen. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Deretter vises det til hvordan bildet av den private tjenesteleverandøren Carema viste seg å være sterkt misvisende.

"Ytringsfriheten kan nok settes under kommersielt press, og derfor trenger vi et sterkt medietilsyn og en god mediepolitikk. Men først og fremst er det publikum og journalistene som må forsvare ytringsfriheten. Som i så mange andre sammenhenger er det litt for lettvint å skylde på «markedet»," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Flertallet av norske journalister sympatiserer med den politiske venstresiden," skriver Eirik Løkke hos Minerva: "Diskusjonen dreier seg stort sett om behovet for langsiktige reformer, aldri forslag om kortsiktige kutt. Nettopp derfor vil jeg hevde at venstresiden langt på vei har lykkes med å få problemformuleringsprivilegiet, hvor et av problemene alltid later til å være at det mangler penger."

Mina Gerhardsen burde se til Sverige, hvor de har åpnet for å likebehandle tv med andre medier. Det er lite som tyder på at det svenske demokratiet er blitt vesentlig svekket av den grunn, snarere tvert imot, skriver rådgiver Eirik Løkke.

"Dagbladet har mange kvaliteter. Lederartiklene er ikke en av dem. De er ofte preget av lavt presisjonsnivå og liten indre sammenheng", skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.

Kristin Clemet blogger om Dagbladets lederartikkel: "Dagbladet står altså frem som en prinsipiell motstander av merkelappklistring og tar avstand fra "fordummende merkelappreduksjon". Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne. For lederen er jo ikke bare et oppgjør med alle som bruker denne debattteknikken. Den er også et oppgjør med utallige ledere og kommentarer som Dagbladet selv har publisert."

"Civita har gått gjennom dekningen av partiene, for å se om det stemmer at Frp blir dårlig behandlet av norsk presse. Klassekampen valgte å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier. Dette er en feiltolkning av rapporten. Det er umulig å trekke slike generelle konklusjoner," skriver Eirik Vatnøy.

Eirik Vatnøy skriver hos Minerva om Civita-notatet om mediedekningen av de største partiene: "Selv tror jeg Frp har mindre og mindre å tjene på å anklage mediene for forskjellsbehandling. Om pressedekningen i 2011 kan by på noen oppskrift til økt oppslutning, så er det å jobbe for positive nyhetsoppslag, samtidig som man opprettholder tydelig kritikk av politiske motstandere."

Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og Høyre. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får. Frp kommer dårligst ut av partiene i analysen, det vil si at partiet får mer negativ dekning enn Ap og Høyre. Forskjellene mellom partiene er imidlertid ikke påfallende, og den kraftige kritikken enkelte FrP’ere har rettet mot pressen, får ikke støtte i analysen.

"Menneskelige svakheter er ofte grunnlaget for selve skandalen. Blant våre drifter og motivasjoner finner man trekk som ikke ser delikate ut når de møter dagslyset. Paradokset er at selv om høyere posisjoner i politikken gir større muligheter til å leve ut sine ønsker og gleder, kan man i mindre grad faktisk gjøre det. I dagens situasjon, der media til og med skriver om en parlamentarisk leders manglende månedskort på toget, kan man regne med at alle feilskjær kommer ut," skriver Ove Vanebo i Dagbladet.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver i Minerva: "det er fremdeles svært vanskelig å se hvorfor Kulturdepartementet skulle beskjeftige seg med å sikre gratis sport på TV – i og med at de innebærer lite annet enn å adressere et problem som ikke eksisterer. Utover at det er hyggeligere (i mangel på bedre ord) å få ting ”gratis”, er det svært vanskelig å se hva som egentlig er utfordringen i Regjeringens problembeskrivelse."

Høsten 2011 er det ti år siden Tidsskriftet Minerva ble relansert som det eneste liberalkonservative tidsskriftet i Norge, og fem år siden minervanett.no ble etablert. I den anledning inviterer Minerva til debatt om norsk borgerlig offentlighet anno 2011.

Brendan O'Neill skriver om etterspillet av den britiske avlyttingsskandalen: "The Murdoch backlash has been soured by distasteful elitism and a lack of regard for press freedom. It is testament to the low esteem in which press freedom is now held that serious commentators can openly entertain the idea of resuscitating a long-dead system of government control over the press."