Internasjonalt

"Ingen har hørt eller sett noe til Hugo Chávez på over en måned. Likevel signerer han dokumenter og utnevner ny utenriksminister. Om man ikke visste bedre, kunne det vært fristende å tro at det er en novelle av Franz Kafka, og ikke nyheter i utenriksspaltene, man har foran seg", skriver Kristian Tonning Riise i Bergens Tidene.

Mange spår at Kina om kort tid vil bli verdens største økonomi. Kommunistpartiet styrer med hard hånd, men landet er også innrettet med en viss grad av frie markeder. Kan vi forvente demokratiske forandringer i Kina, eller vil landet forbli like autoritært? Se film fra frokostmøtet her.

Hvor velfungerende er egentlig demokratiet i Venezuela? Chavez har blitt kritisert for å være en autoritær leder uten demokratisk sinnelag. Er Hugo Chavez et forbilde for fattigdomsbekjempelse, slik tilhengerne hans hevder, eller er han en diktator i demokratisk forkledning? Se video fra frokostmøte her.

Aldri tidligere i historien har det vært mindre sult og færre sykdommer i verden. I motsetning til Mayakalenderens profetier om verdens undergang, har 2012 snarere blitt et høydepunkt når det gjelder menneskelig velstand. Det skulle man ikke tro om man følger med i mediene, skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

I Washington D.C. er situasjonen fastlåst. Hvem har skylden? Obama eller republikanerne? Eirik Løkke skriver på NRK Ytring

"Tanken om at ”jøder er ok, det er sionistene vi hater ”, er svært farlig. Å bruke begrepet sionisme for å skille mellom jøder og israelsk politikk er feil", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.

Er den økonomiske krisen i Europa en forsmak på en dypere kulturell, ideologisk og demografisk krise? Film fra frokostmøtet med Jon Hustad, Jan Erik Grindheim, Ketil Raknes og Asle Toje kommer.

""Den største utfordringen for Obama i den neste fireårsperioden vil være å finne tonen med Kongressen og få gjennomslag for politikk som kan møte morgendagens utfordringer", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson hos E24.

Oppsummert heller jeg nok i retning av Obama, men for meg er det ikke et åpenbart valg, skriver Eirik Løkke på Minervanett.

"Det virker som om amerikanske velgere står overfor to dårlige valg", skriver Marius Gustavson i E24. "Det amerikanske velger trenger er en god dose realisme".

Hvem vinner valget i USA? Hvilke faktorer blir utslagsgivende? Se film fra frokostmøtet med innlegg fra Democrats og Republicans Abroad, skribent i Minerva, Jan Arild Snoen, forsker ved NUPI, Hilde Restad og forfatter og historiker Hans Olav Lahlum.

"Det finnes flere grunner til å glede seg over Maud Nycander og Kristina Lindstrøms dokumentar om Olof Palme, som har Norges premiere fredag 26. oktober", skriver Eirik Løkke i VG.

"Det er store forskjeller på den pengepolitiske styringen i USA og Europa. Den amerikanske sentralbanken har gått mye lenger enn den europeiske, som svar på den økonomiske krisen", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson. "Viljen til å bruke harde skyts er der på begge sider av Atlanteren, men lite tyder på at det vil virke."

At «social security» må reformeres er helt åpenbart, enten ved høyere skatter eller kutt, men nøyaktig hvordan dette skal skje er fremdeles i det blå.

"Under Chavez har Venezuela opplevd en voldseksplosjon som mangler sidestykke i historien. Vold, kriminalitet og drap er så omfattende at den kun har sin ekvivalens i det vi ellers omtaler som ”failed states”, eller i land som herjes av borgerkrig", skriver prosjektmedarbeider Kristian Tonning Riise på Minervanett.no.

"I dag er det lett å snakke seg varm om Europas og EUs problemer: Det er økonomisk krise, eurokrise og samarbeidsproblemer i EU", blogger Kristin Clemet. "Ine Eriksen Søreide har nok et poeng. Politikerne mener at EU er veldig viktig - og at EØS-avtalen er veldig viktig. Men de har ikke sagt det tydelig nok."

"Tyske myndigheter og Den europeiske sentralbanken må ta ansvar for eurokrisen," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i Bergens Tidende. "På kort sikt må den europeiske sentralbanken gripe inn i markedet for statsgjeld for å redusere renten på gjelden. På mellomlang sikt må ubalansene innad i eurosonen reverseres."

Halvveis i et tapt tiår synes én ting klart: Troen på evig vekst er død i Europa. Minerva og Civita inviterte 14. august til frokostmøte om Europas fremtid. På møtet ble Minerva nr. 3/2012, ”Krise”, lansert. Med en tapt generasjon unge, et svekket demokrati og usikker økonomisk fremtid, hvor går Europa? Har krisen avdekket hvor håpløst det europeiske integrasjonsprosjektet har vært, eller er den en liten hindring på veien mot stadig sterkere integrasjon? Se video fra møtet her.

"Man kan ikke annet enn synes synd på Helle Thorning-Schmidt. Hun er midtpunkt i den ene dårlige nyheten etter den andre. I Danmark forsøker man nå avdekke om det har skjedd en stor politisk skandale, men mens man gjør det, avslører man flere små," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

Rådgiver Eirik Løkke skriver kulturessay for Minerva: "Hva er rammene for menneskelig autonomi? På hvilken måte påvirker politikken sosiale og kulturelle relasjoner? Og kan individer forandre dysfunksjonelle institusjoner? I The Wire har David Simon fusjonert politisk filosofi og kvalitetsunderholdning. Resultatet er tidenes beste tv-serie."

"Inntektsforskjellene for det brede lag av befolkningen i industrilandene er relativt beskjedne sammenlignet med inntektsforskjellene globalt sett. Den viktigste variabelen for velstand i dagens verden er ikke hvilken inntektsklasse du tilhører i eget land, men hvilket land du lever i," skriver Marius Gustavson i Dagsavisen.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

Er det slik å forstå at Raymond Johansen foretrekker det kinesiske diktaturet fremfor det amerikanske demokratiet?

Putins Russland er en utfordring for demokratiforkjempere, hvor regimekritikk medfører fare for represalier. Alt tyder på at presidentvalget 4.mars vil gi Putin en ny periode som president. Men opinionen er i sterk bevegelse og Russland er kanskje på vei mot et paradigmeskifte. Hva er muligheten for demokratiske endringer i Russland? Se Civita-TV fra frokostmøtet med de to fremtredende regimekritikerne, Boris Nemtsov og Andrei Piontkovsky.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.

"Den overdøvende stillheten omkring Syria illustrerer at norsk venstreside opererer med forskjellige moralske standarder; en for Israel (og USA) og en for resten," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon, til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i VG.

Bård Larsen skriver om utviklingen i Ungarn: "At Ungarn er på vei mot fascisme er nok både en prematur og en overdrevet anklage. Likevel er utviklingen bekymringsverdig, av flere årsaker. Tabuiseringen av den historiske ballasten har ført til en polarisering av samfunnet. I bunnen ulmer antikommunismen, med et påheng av nasjonalistiske og rasistiske tendenser."

Meld deg på frokostmøte tirsdag 14.2. Her vil vi se på Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU. I panelet sitter Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.