USA

Knapp seier til Biden

At «social security» må reformeres er helt åpenbart, enten ved høyere skatter eller kutt, men nøyaktig hvordan dette skal skje er fremdeles i det blå.

Eirik Løkke

Publisert: 15. oktober 2012

Skrevet av rådgiver, Eirik Løkke

Visepresidentdebatter bidrar sjelden til å flytte velgere – nattens debatt mellom Joe Biden og Paul Ryan er neppe noe unntak. CBS sine seere har Joe Biden som vinner, mens CNN har Paul Ryan som vinner. Mine politiske sympatier ligger hos Ryan, men jeg mener, i likhet med de fleste eksperter, at Biden var best, om enn ufordragelig i stilen. Det er mulig Joe Biden bare er seg selv, men hans hang til avbrytelser og upassende latter, kan slå veldig uheldig ut. Kan hende er det Bidens opptreden vi kommer til å huske fra denne debatten. Samtidig var det viktig for visepresidenten å fyre opp den demokratiske basen, noe han definitivt lyktes med.

Nattens debatt var et fyrverkeri: Spiss tone, kjappe replikker og klare motsetninger. Underholdningsverdien var således av prima klasse. Jeg synes ikke det gikk nevneverdig utover den politiske substansen, snarere tvert imot; sakene klargjorde kontrastene. Begge debattantene var godt forberedt, Biden klart best på utenrikspolitikk (uten at Ryan var dårlig), betydelig jevnere på Ryans favorittområder, økonomi og helsespørsmål. Kongressrepresentanten fra Wisconsin hadde den utfordring at han gjennomgående unngikk å være veldig konkret i svarene. Som leder av kongressens budsjettkomite har Ryan tidligere markert seg med reformagenda, eksempelvis hans «Path to prosperity«, men denne planen har blitt nedtonet etter han ble en del av presidentkampanjen til Mitt Romney. I det hele tatt er det lite konkret å finne i hvordan Republikanerne faktisk skal balansere budsjettet – samtidig som man skal senke skatteraten med 20 %. Ryan var riktignok tydelig på at man skal tette skattehulene, men Romney/Ryan-kampanjen er lite konkret, noe seniorkommentator i Fox News Britt Hume kritiserte i et intervju med Chris Wallace. Fareed Zakaria skriver i Washington Post at problemet ikke er Romney/Ryan, men det nåværende republikanske partiet:

«Why won’t Romney, an intelligent man, fluent in economics, explain his economic policy? Because any sensible answer would cause a firestorm in his party It is obvious that, with a deficit at 8 percent of gross domestic product, any solution to our budgetary problems has to involve both spending cuts and tax increases. Ronald Reagan agreed to tax increases when the deficit hit 4 percent of GDP; George H.W. Bush did so when the deficit was 3 percent of GDP. But today’s Republican Party is organized around the proposition that, no matter the circumstances, there must never be a tax increase of any kind. The Simpson-Bowles proposal calls for $1 of tax increases for every $3 of spending cuts. But every Republican presidential candidate — including Romney — pledged during the primaries that he or she would not accept $10 of spending cuts if that meant a dollar of tax increases.So Romney could present a serious economic plan with numbers that make sense — and then face a revolt within his own party. His solution: to be utterly vague about how he would deal with the deficit».

Usikkerheten om hva man faktisk får med en Romney-Ryan administrasjon med hensyn til økonomisk politikk, ble ikke noe mindre igår. At «social security» må reformeres er helt åpenbart, enten ved høyere skatter eller kutt, men nøyaktig hvordan dette skal skje er fremdeles i det blå. Det er lite som tyder på at vi faktisk får noe som ligner på et svar før 6. nov. Det verste øyeblikket for Ryan under nattens debatt, var da han etter å ha kritisert Obamas stimuleringspakke, måtte innrømme å ha bedt om midler til sin hjemstat i Wisconsin. Det så ikke bra ut. Men både Ryan og Biden kan trøste seg med at visepresidentdebatten neppe flytter mange velgere, uavhengig av hvem man mener vant.

Innlegget er på trykk på Minervanett 12.oktober

Publisert: 17. september 2024