Internasjonalt

"Det er både ahistorisk og arrogant å forvente et slags speilbilde av kosenorsk opinion i en så mishandlet og rundspilt befolkning som den ukrainske. Den russiske aggresjonen, men også tilstedeværelsen av ukrainsk hyperbol bør være et argument for europeisk integrasjon, ikke isolasjon," skriver Bård Larsen hos Aftenposten: "Jeg klarer ikke å tolke ytre venstres posisjon på annen måte enn at alt er bedre enn EU - og det ulne Vesten."

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

«House of Cards» har åpenbart karikert persongalleriet på en slik måte at det fremstår som lite realistisk, men seriens overordnede beskrivelse av den politiske kulturen har dessverre ubehagelige fellestrekk med dagens amerikanske virkelighet, skriver Eirik Løkke i VG.

I dette notatet ser vi nærmere på behandlingen av homofile i dagens Russland. OL i Sotsji bidrar til å rette søkelyset mot homofiendtligheten og menneskerettsbruddene i Russland. Vi drøfter blant annet hvordan Norge og andre liberale demokratier kan benytte anledningen til å markere at forfølgelsen av homofile i dagens Russland er uakseptabel.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Selvsagt kunne Reagan og Thatcher gjort mer for å avvikle apartheid, de var ikke drivkraften bak dens avvikling. Men det er noe ganske annet enn å støtte det hvite mindretallet," skriver Eirik Løkke i Dagsavisen, i et svar til Håvard Friis Nilsen.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Da nyheten om Nelson Mandelas død ble kjent, gikk det ikke mange minuttene før twitter og facebook flommet over med påstander om konservative og liberale krokodilletårer. Særlig fra venstreradikale var tonen uforsonlig: Høyresiden var likegyldig til apartheid, het det. Eller så støttet de den. ”Mandela er vår. Han var venstreorientert”, er omkvedet."

"I Aftenposten bruker Polens ambassadør Stefan Czmur sterke ord i sin kritikk av den tyske TV-serien Krigens unge hjarte. Polakker blir fremstilt på en fortegnet måte, mener han. Og det som støter aller mest, er det «usanne og sårende bildet av Hjemmehæren – Armia Krajowa». Har ambassadøren grunn til å reagere så sterkt?" Bård Larsen skriver hos Aftenposten.

"Sett med norske øyne er det Sverige som skiller seg ut som en anomali i debatten om kultur, nasjonalisme og innvandring. Nøyaktig hvordan broderfolket havnet i denne situasjonen er uklart, men noe av forklaringen er muligens å finne i Johan Lundbergs bok Ljusets fiender," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Statsminister David Cameron har lovet britene en folkeavstemming om medlemskapet i EU. Han ønsker å forhandle frem et mer konkurransedyktig, fleksibelt og demokratisk EU, men meningsmålinger antyder en betydelig EU-skepsis blant britiske velgere. Hvor står EU-debatten i Storbritannia, og hvordan ser britene for seg sin fremtidige rolle i Europa? Se video fra frokostmøtet her!

"Brendes gode kontakter med Kina burde forplikte. Våre gode kontakter med Kina innebærer også at vi er krystallklare når det gjelder vårt syn på menneskerettighetene. Det bør være en høyrepolitikers soleklare plikt som liberaldemokrat. La regjeringsskiftet være synlig også i Utenriksdepartementet," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."

Evne til innovasjon er en viktig drivkraft for økonomisk vekst. Hvordan har finanskrisen påvirket Europas innovasjonskraft? Trenger vi færre reguleringer? Eller trenger vi andre løsninger for å bedre innovasjonskraften? Forfatter av boken «Krisen», Jan Jørnmark, professor Karen Helene Ulltveit-Moe og leder i Civitas fagråd, Lars Peder Nordbakken innledet. Se opptak fra møtet her.

22. september var det valg til forbundsdagen i Tyskland. Fortsetter Angela Merkel (CDU) som kansler, eller blir det hennes tidligere regjeringskollega fra storkoalisjonen 2005-2009, Peer Steinbrück (SPD), som tar over? Hvilken betydning har valget for Tysklands utvikling, og hva har det å si for et kriserammet EU? Se film fra møtet her!

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Norsk politikk er navlebeskuende, og det nesten totale fraværet av utenrikspolitiske spørsmål er bemerkelsesverdig. Debatten føres i liten utstrekning med en bevissthet om at det finnes en verden utenfor Norge. De politiske spørsmålene jeg mest savner i valgkampen, handler om en prinsipiell forståelse av politikkens grenser og av vårt ansvar for fremtidige generasjoner," skriver Lars Fr. H. Svendsen i Information.

"Hvis det er slik at Regjeringen i en gitt situasjon faktisk kan støtte militær maktbruk uten et FN-mandat, bør Eide og Stoltenberg innrømme det. Mantraet om det ufeilbarlige ”FN-sporet” har fordummet norsk utenrikspolitisk debatt lenge nok," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

"Storbritannias utenriksminister William Hague mener det er mulig å intervenere mot bruk av kjemiske våpen i Syria uten autorisasjon fra sikkerhetsrådet. Hague har rett. Vi er moralsk forpliktet til å bidra til å forhindre ytterligere grusomheter," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 7. mai: Nord-Korea har de siste månedene raslet med sablene, og USA har svart at de er forberedt på et militært angrep. Er dette kun retorikk, eller er det reell fare for krig? Kina har tradisjonelt beskyttet regimet i Pyongyang, men ser vi nå nye tendenser i Kinas utenrikspolitikk? Hvordan vil et nytt politisk lederskap i Kina påvirke landets utenrikspolitikk? Innleder er Paul Haenle fra Carnegie Endowment for International Peace.

"Vietnams ambassadør til Norge, Ta Van Thong, vil ikke at skulpturen «Sjøblomst» skal reises på Bygdøy til minne om vietnamesiske båtflyktninger og norske sjøfolk som berget mange av dem," skriver Bård Larsen i VG. "NMM og byrådet i Oslo skal ha honnør for å sette opp dette viktige minnesmerket. Samtidig bør de oppheve alle forbehold knyttet til det."

"I Nord-Korea er persondyrkelsen så komplett at landets grunnlegger Kim Il Sung, som døde i 1994, er president til evig tid. Mandag ble hans 101-årsdag feiret", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.

"Boikott av Israel er å redusere kompleksiteten i verdens mest sammensatte konflikt til sjablonger. I dag prater og handler vi med folk og regjeringer, også med regimer vi finner klandreverdige, så lenge det er mulig å prate med dem og så lenge vi kan være klare på hva vi selv måtte mene om regimets beskaffenhet. Det bør vi fortsette med," skriver Bård Larsen i Dagbladet.

Etter tolv år ved makten har Vladimir Putin svekket landets demokratiske institusjoner, deriblant sivile og politiske rettigheter. Hvordan er situasjonen i Putins Russland nå? Har det russiske demokratiet noen fremtid? Se film og hør podcast fra frokostmøtet med Kasparov her.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania fredag 12. april: Etter tolv år ved makten har Vladimir Putin svekket landets demokratiske institusjoner, deriblant sivile og politiske rettigheter. Hvordan er situasjonen i Putins Russland nå? Har det russiske demokratiet noen fremtid? Innleder er den tidligere verdensmesteren i sjakk og Putin-kritiker, Garry Kasparov.

"Den amerikanske drømmen lever fremdeles, men gjenspeiler i stadig mindre grad realitetene i dagens Amerika," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i dette notatet. "Er det virkelig en motsetning mellom økonomisk skaperkraft og offentlig velferd? Skal det mye til for å få orden i statsfinansene? Og hva med det overordnede målet for den økonomiske politikken?"

"Venezuela har fått til mye, men det er i tråd med de generelle utviklingstrekkene, og andre land skiller seg ut som bedre eksempler på fattigdomsbekjempelse," skriver Kristian Tonning Riise hos E24, hvor han går gjennom tall for fattigdomsreduksjon: "Jeg undres derfor: Hvorfor det er Venezuela som er forbildet til norsk venstreside, og ikke Peru eller Brasil?"

"I tiden fremover vil Hugo Chávez’ ettermæle bli diskutert flittig i medier over hele verden. Jeg har vanskelig for å konkludere med noe annet enn at Hugo Chávez alt i alt har vært en skuffelse for Venezuela", skriver Kristian Tonning Riise i Aftenposten.

"Myndighetene i Venezuela har erklært syv dager med landesorg, etter president Hugo Chávez’ bortgang. For mange har landesorgen allerede vart i over 14 år", skriver forfatter av boken "Diktator i forkledning", Kristian Tonning Riise, på NRK Ytring.

Venezuelas president Hugo Chavez er død. Civitas Kristian Tonning Riise ga i januar ut boken "Diktator i forkledning", der han tar opp skyggesidene ved Chavez' regime. I den forbindelse avholdt Civita også frokostmøte om mannen og landet, som kan sees her.

"Politikere som liker å advare mot religiøs fundamentalisme, bidrar på Oslo Symposium. Vi får håpe dette ikke betyr at de har mistet kontakten med hovedstrømmen av norsk, moderat, kristen kultur", skriver Torkel Brekke på NRK Ytring.

"I 1988 tapte Augusto Pinochet folkeavstemningen om sin egen fremtid. Pablo Larraíns Oscar-nominerte film Stem nei gir et godt innblikk i Chiles fredelige overgang til demokrati", skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, på minervanett.no.