Innvandring og integrering

"Finansavisens Ole Asbjørn Ness omtaler ofte Civita og meg negativt. En av omtalene sto å lese 10.5. Bakgrunnen er beregninger SSB har foretatt. Ness’ påstand er at vi ikke har forstått disse og derfor gjengir SSB feil, og at sannheten er helt motsatt. Men det er den ikke," skriver Kristin Clemet i Finansavisen. Clemet svarer også om debatten om Regjeringens handlingsrom.

"Vi risikerer at flinke folk reiser forbi Norge og videre til andre interessante land. Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Norge må bli et foretrukket land for kompetansinnvandrere," skriver Mathilde Fasting, Paul Chaffey og Kristin Omholt-Jensen i Aftenposten.

"Dersom au pair-ordningen anerkjennes som arbeidsmigrasjon, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Det er rundt 3000 au pairer i Norge, og én av 10 familier med barn har vaskehjelp. Antallet som skaffer seg hjelp i hverdagen, er raskt økende. Det er altså et behov for kjøp av tjenester i hjemmet, selv om det foreløpig ikke er veldig stort i omfang. Dette behovet bør dekkes på bedre måter enn i dag, der au pairene kan utnyttes og renholderne betales svart," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I kveld sender Brennpunkt en dokumentar om au pairer. Det er på tide å definere au pair-ordningen som det det egentlig er, nemlig arbeidsmigrasjon. For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

"Finansavisen har i en rekke oppslag tatt opp utfordringer ved innvandringen til Norge. De fleste artiklene har vært negativt vinklet: Innvandringen gir nye utgifter på statsbudsjettet," skriver Villeman Vinje og Marius Doksheim i Finansavisen: "Behovet for reformer gjelder imidlertid uavhengig av innvandringen."

"En av de viktigste forutsetningene for at innvandrere skal oppleve sosial jumping, er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet," skriver prosjektleder Mathilde Fasting i Språknytt.

"Senterpartiet burde høre på den innvandringsliberale Borten Moe. Arbeidsinnvandringen sørger for vekst i små, usentrale kommuner. Men partiet vil heller beskytte bygdene ved å begrense denne tilflyttingen," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"En au pair-jobb i Norge er for mange en billett til sosial jumping", skriver Mathilde Fasting i VG. "Dersom au pairen ses på som det hun eller han egentlig er, en arbeidsinnvandrer, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer."

"1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for rigid", skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for mye orden, skriver Mathilde Fasting.

"I Morgenbladet 16. november hevdet Sten Inge Jørgensen at multikulturalismen står relativt svakt i Norge. Det tror jeg han har rett i, men det avhenger av hvordan man definerer begrepet multikulturalisme", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Hvordan går det med integreringen av innvandrere i Norge? Går integreringen i hovedsak bra eller er integreringspolitikken mislykket? Se film fra frokostmøtet med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga-Marte Thorkildsen (SV), byråd for kultur og næring i Oslo, Hallstein Bjercke (V), varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn (Ap) og og styreleder i LIM Tina Shagufta Kornmo.

"En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009", skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

"Så lenge holdningene er at arbeidsinnvandrere kun kommer for å tjene penger, og at bedriftene kynisk bytter ut arbeidstakere etter behov, vil Norge ikke klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra Europa. En offensiv rekrutteringsprosess er kostbar, men en mislykket arbeidsansettelse er dyr, en god ansettelse kan vare i mange år," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Alt tyder på at det store flertall av innvandrere materielt sett får en mye bedre tilværelse bare ved å komme til Norge.

Alghasi, Eide og Hylland Eriksens nye bok om Groruddalen er tørr, og den gir ingen svar eller nye tanker om integrering eller byutvikling, skriver Marius Doksheim i Minerva.

EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.

Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.

"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet blogger: "Tiggerne utfordrer våre liberale holdninger. Det sier noe om kvaliteten på samfunnet vårt hvordan vi håndterer dem som ikke passer inn i flertallets foretrukne samfunnsmodell. Samtidig er det hjerteskjærende å se hvordan barn frarøves sine fremtidsmuligheter og dømmes til en evig tilværelse som tiggere. Derfor må vi spørre: Er tilrettelegging for tigging virkelig en god og verdig måte å hjelpe medmennesker på?"

"Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne," svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.

"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.

I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

"Siden 2004 har det kommet stadig flere gjestearbeidere og arbeidsinnvandrere til Norge. Etter vår mening har det vært en vinn-vinn-situasjon for norsk økonomi, for landene de kommer fra og for de menneskene det gjelder. At velferdsstaten må reformeres er en annen sak, som gjelder enten vi har innvandring eller ei," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i Finansavisen.

"Resultatene av arbeidsinnvandringen alene er klart positive. Arbeidsinnvandring vil bedre økonomien, inntektene og lette finansieringen av offentlig sektor. Først når vi drar inn en annen innvandringskategori – familieinnvandrere – blir bildet mer variert," skriver Marius Doksheim på Minerva.

Kristin Clemet og journalist Jon Hustad debatterte torsdag arbeidsinnvandring i NRK P1s Her og nå. - Arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge fra EØS bidrar positivt til økonomien vår, positivt til offentlige kasser, det er positivt for dem selv og det er positivt for de landene de reiser fra, sa Kristin Clemet. Hør debatten her.

"«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig. Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg," skriver Villeman Vinje hos E24.

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre. Kjøp boken her!

"Det er påfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal få skylden for et problem som egentlig har med vår velferdsstat å gjøre. Det er dessuten feil at Norge hadde greid seg bedre uten innvandring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.