Globalisering

Ettersom Norges strategi for matsikkerhet etter planen utgår i år, er det nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av hvilken rolle norsk landbruksbistand skal spille internasjonalt. Last ned og les Civita-notatet her!

"Norsk likestillingsbistand virker donororientert, dvs. utformet på våre og ikke mottakerlandenes premisser. Vet vi at kvinnene (og mennene) i mottakerlandene etterspør «den norske likestillingsmodellen»?" Kristin Clemet skriver i Bistandsaktuelt.

"Selvsagt er utvikling mer enn bistand. Men bistanden er et av de mest effektive verktøyene vi har for å påvirke utvikling i andre land. Derfor bør den optimaliseres, ikke glemmes", skriver Nikolai Hegertun i Dagens Næringsliv.

Watch video from the breakfast meeting Tuesday May 12th with the British economist and writer Philippe Legrain, Harald Magnus Andreassen and Jan Erik Grindheim.

"Arbeidet som Regjeringen har igangsatt, blir ikke enkelt. For selv om «alle» vet at konsentrasjon er riktig, vil ingen bli konsentrert. Systemet stritter imot, og alle vil ha sitt," skriver Kristin Clemet og Nikolai Hegertun i Dagens Næringsliv.

"Norge kan ikke være den hvite ridder, en internasjonal velferdsstat, og verdensaktør på samme tid. Norske politikere og borgere bør bli enige om noen få mål og områder der Norge kan bli en effektiv verdensaktør," skriver Poul Engberg-Pedersen, tidligere Norad-sjef og medlem av styringsgruppen i et Civita-prosjekt om norsk utviklingspolitikk.

De siste tiårene har verden endret seg drastisk, men norsk bistand er i store trekk den samme. Den er fragmentert og volumorientert, og den forfølger mange, ofte motstridende, mål samtidig. Blir det god bistand av det? Se video og hør podcast fra frokostmøtet her!

Målet med norsk bistand burde være enkelt: Å bidra til at flest mulig av verdens fattige kan få et bedre liv gjennom en varig reduksjon i fattigdommen. Skal Norge nå dette målet, må bruken av bistandsmidler konsentreres om færre mål, færre land, færre programmer og færre aktører. Norge må få en tydeligere og omforent bistands- og utviklingspolitikk, og strategien må være langsiktig.

2015 is set to be an interesting year for Africa both in terms of economic and political development. What are the main challenges for the continent? Can 2015 really be a year of transformation for African economies? Watch video from the meeting here!

"Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse," skriver Marius Doksheim i VG.

Hva må til for at klimatoppmøtet i Paris skal bli en suksess? Hvilken rolle vil EU spille i forhandlingene om ny internasjonal klimaavtale? Og hvordan kan Norge spille en konstruktiv rolle? I panelet var: Connie Hedegaard, Tine Sundtoft og Kristin Halvorsen. Se video fra møtet her!

"Det er betydelig tvil og uenighet om sammenhengen mellom innvandring og produktivitet, men de fleste mener det er en viktig del av debatten om produktivitet. Derfor er det både merkelig og synd at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra problemstillingen," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

"Vi sitter igjen med en følelse av at norsk bistand formes av det som er politisk lurt i Norge, men som ikke går i takt med utviklingen i mottakerland. En i overkant normativ tilnærming kan gjøre mer skade enn nytte," skriver Nikolai Hegertun og Terje Vigtel hos Minerva.

Er europisk integrasjon og internasjonalisme et liberalt eliteprosjekt som står fjernt fra folkeviljen? Glemmer det liberale, overnasjonale og europeiske prosjektet at folk også trenger tilhørighet i kultur og nære fellesskap? Eller trenger vi snarere å utvikle et sterkere overnasjonalt demokrati i et stadig mer pluralistisk Europa? Se video fra frokostmøtet med arbeidende Paal Frisvold, Ingvild Stub og Asle Toje.

"Fjerner man fortollingsgebyret, kan fritaksgrensen med tiden fjernes helt, og alle konkurrenter vil stå overfor de samme betingelsene, uavhengig av om de har sin base i Norge eller utenlands. Det ville være en bedre løsning enn Regjeringens forslag, både for næringslivet og forbrukerne," skriver Marius Doksheim i Finansavisen.

I et godt skattesystem står alle aktører overfor de samme rammebetingelsene. For å unngå uheldig konkurransevridning, bør Regjeringen legge bort forslaget om økt avgiftsfri grense. Det langsiktige målet må være å fjerne fritaket. Men for at det ikke skal gi nye skjevheter, må man samtidig se på fortollingskostnadene. Det er i hovedsak disse som gir en uheldig situasjon både for forbrukere.

"Få politiske debatter blir avspist med så enkle generaliseringer som den utviklingspolitiske. Men skiftende maktforhold og urskogen av nye aktører og metoder innen internasjonal bistand fortjener en nyansert og grundig debatt," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt.

"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut," skriver Mathilde Fasting.

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Det Afrika trenger nå, er ikke stadig mer bistand – men lønnsomme, bærekraftige investeringer og økte handelsmuligheter," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt. "Det underlige er at det vi vet har virket i våre egne land, ikke har vært like sentralt når vi har arbeidet med å utrydde fattigdom og skape økonomisk vekst i andre land."

"Blant dem som har klippetro på de internasjonale institusjonenes utrettelige ferd mot demokrati, er man viss på at partidiktaturet vil falle. Men utfallet kan like gjerne bli mindre lystelig: At det internasjonale samfunn i fremtiden vil bestå av to parallelle globale systemer, gjensidig avhengige av hverandre: De autoritære statene på den ene siden, anført av Moskva og Beijing, og de demokratiske på den andre," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er som regel krisene, krigene og tilbakeslagene som får de store oppslagene i mediene. Slik må det nesten være. Men derfor kan det passe at vi i forbindelse med et årsskifte tar et skritt tilbake og ser på de lange linjene. Det kan nemlig være godt for noen hver å konstatere at mye går bra: Ifølge flere toneangivende samfunnsdebattanter og tankesmier var 2013 det beste året for menneskeheten noensinne," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Rangeringen fra Center for Global Development viser at det er på handels- og miljøområdene Norge må gjøre endringer, for å få en ”samstemt” utviklingspolitikk, noe de fleste politikere sier de ønsker. På disse områdene kan man ikke vente på at alle andre land skal være enige om endringer før man gjør betydelig mer," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Can commercial investments help accelerate development in poor countries? Watch video from the Civita breakfast with founder of Bill & Melinda Gates Foundation, Bill Gates, State secretary at the Department of Finance, Jon Gunnar Pedersen and General secretary at the Norwegian Church Aid, Anne-Marie Helland.

Statsminister David Cameron har lovet britene en folkeavstemming om medlemskapet i EU. Han ønsker å forhandle frem et mer konkurransedyktig, fleksibelt og demokratisk EU, men meningsmålinger antyder en betydelig EU-skepsis blant britiske velgere. Hvor står EU-debatten i Storbritannia, og hvordan ser britene for seg sin fremtidige rolle i Europa? Se video fra frokostmøtet her!

Torstein Ulserød skriver om Norwegians lønninger: "NRKs dekning av denne «saken», og reaksjonene som har kommet fra våre politikere, er enestående virkelighetsfjerne. Hvis vi forsøker å heve blikket litt utover interessesfæren til fagforeningen Parat, hvor «uanstendig» og «skammelig» er egentlig forholdene NRK har «avslørt»?"

"Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av?" Bård Larsen skriver om fredsprisen på Minerva Nett.

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Det er begrenset hva vi kan og bør gjøre for å fortelle andre land hvordan de skal skape utvikling. Det er begrenset hva som kan og bør «eksporteres» av norske modeller til et utviklingsland. Dessuten er det begrenset hva vi er villige til å gjøre, dersom det som tjener utviklingslandene, rammer oss selv," skriver Kristin Clemet i en artikkelsamling fra Utenriksdepartementet.

"Hvis det er slik at Regjeringen i en gitt situasjon faktisk kan støtte militær maktbruk uten et FN-mandat, bør Eide og Stoltenberg innrømme det. Mantraet om det ufeilbarlige ”FN-sporet” har fordummet norsk utenrikspolitisk debatt lenge nok," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.