Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Bistand og utvikling

Bistandsgodteposen

Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll. Nikolai Hegertun i Vårt Land:

Nikolai Hegertun

Publisert: 9. november 2015

Av Nikolai Hegertun, prosjektleder i Civita

Én prosentmålet har sikret at bistandsbudsjettet alltid har økt. Ettersom kutt ikke har vært nødvendig har bistanden vært en politisk «godtepose»: en rekke aktører i en rekke sektorer har alle fått smake. I kombinasjon med stadig nye ambisjoner og mangelen på en overordnet strategi har dette gitt en fragmentert bistand. At ­bistanden nå skal «konsentreres» om 85 land sier vel alt.

Men forutsetningene for spillet er nå endret. For å dekke inn kostnader til mottak av asyl­søkere har regjeringen foreslått kraftige innhogg i de delene av bistandsbudsjettet som ikke ­dekker flyktningutgifter. I et land der politikere stort sett bare er gode på å lansere nye satsinger, måtte det bli storm.

Sivilsamfunnsorganisasjoner fikk det største kuttet, og sammen med opposisjonen mobiliserte de. Betegnelser som «krigs­erklæring», «farvel solidaritet», «svart dag» og «horribelt» ble brukt, og enkelte mente endog at budsjettforslaget var en beskjed til sivilsamfunn i utviklingsland om å «legge seg ned og dø».

Småpenger. Dette er interessant, i en tid der mange regner «bistandsæraen» som over. ­Bistand, spesielt fra lille Norge, er blitt fremhevet som små­penger og langt fra avgjørende for fattig­domsbekjempelse. Civita fikk blant annet kritikk for å gi ut et notat om «anakronismens» bistand.

Dette har nå snudd. I kritikken av kuttene løftes bistand frem som et slags universalmiddel. Langsiktig bistand kan stanse kriger, redusere migrasjonen, og sikre demokrati, fred og rettsstatsutvikling. Regjeringens kutt betyr at Norges intensjon om fattigdomsbekjempelse «er død og begravet».

Hvordan kan det ha seg at ­bistanden plutselig går fra å være en anakronisme til en avgjø­rende ­faktor for utvikling? Kort sagt handler det om «bistandsbransjens» eget kunnskaps­problem.

Komplekst. Sosial, politisk og økonomisk utvikling i nær ­hundre utviklingsland er noe av det mest komplekse man kan ­engasjere seg i.

Verdens fremste forskere ­sliter fortsatt med å forstå hva som ­ledet til den arabiske ­våren. ­Ingen så den komme, selv om vestlige land lenge har hatt ­bistandseksperter arbeidende med nettopp demokrati og ­menneskerettigheter i de ­samme landene.

De langsiktige effektene av bistand er vanskelig å måle. «Bistand» er et konglomerat av kanaler, initiativ og aktører. En omfattende og ressurs­krevende «revisjonsagenda» har til gode å finne gode svar. I fjor kom en nedslående rapport som under­streker at vi vet veldig lite om ­effekten av norsk bistand.

Men noe vet vi. UNICEF og Det Globale Partnerskapet for ­Utdanning har nylig fått sterk kritikk i evalueringer. Likevel beskyttes de — i motsetning til norske sivilsamfunnsorga­nisasjoner som ifølge enkelte ­bistandseksperter er «svært effek­tive» og «mest fattigdomsrettet». Problemet er nemlig at regjeringen har profilert seg på bistand til utdanning. Eksempelet avdekker dermed spenningen mellom «fag» og politikk.

Ikke enkelt. Bistand som skal fremme demokrati og sivilt ­samfunn i «vårt bilde», er ­heller ikke enkelt. Forskning viser tvert imot at denne form for bistand også kan øke den uformelle ­klientismen i utviklingsland og bli en karrierevei for allerede ressurssterke mennesker.

Kort sagt vet vi lite om utvik­lingsprosesser i utviklingsland — og om de samlede effektene av vår egen bistand.

At regjeringen hevder de skjermer innsatser som kan «hindre at nye kriser oppstår», samtidig som kritikerne hevder det nettopp er denne form for bistand som kuttes, er illustrerende.

Forbløffende. Nettopp derfor er det så forbløffende at flere ­uttrykker så usedvanlig sterke meninger om hva kuttene kan forårsake. Kanskje er det slik opposisjonen og kritikerne sier, men vi har ikke overbevisende funn som underbygger dette.

På den annen side, hvis ­bistand faktisk bidrar til økonomisk vekst kan det tvert imot øke ­migrasjonen. Dessuten: migrasjon er også utvikling. I gjennomsnitt får en migrant ti ganger ­høyere inntekt og 16 ganger ­lavere spedbarnsdødelighet. Pengene migranter sender hjem, er tre ganger så mye som all bistand.

Planløst kutt? Norge har ­lenge fått kritikk for at bistanden formes tilfeldig og ad hoc. Ifølge OECD legger Norge stadig nye «lag av kompleksitet» på bistanden, uten at dette rotfestes i en gjennomtenkt strategi. Rent faglig er det en tvilsom tradisjon, politisk er det derimot forståelig. Det er lurt å ha en fleksibel godtepose.

Dessverre kan det se ut som om regjeringens budsjettkutt er like overfladiske som debatten og like planløse som tidligere ­tiders budsjettøkninger.

Norge virker like dårlige til å kutte, som til å legge til. Det er så å si kuttet over hele fjøla. Resultatet er et like fragmentert budsjett — bare mindre på hver enkelt tue.

Lite sannsynlig. Gitt de ideelle organisasjonenes posisjon er det lite sannsynlig at kuttet godtas i Stortinget. Effekten kan da til slutt være en videreføring av ­bistandens brede kompromisser og noe nærliggende status quo. Samt en hyggelig politisk seier til regjeringens samarbeidspartnere.

Slik sett handler bistand — også i dårlige tider — fortsatt mye om «oss», og lite om hva som virker der ute. En mer strategisk konsentrasjon av bistanden kunne gitt en sårt trengt debatt om ­bistandens rolle i utvikling.

I stedet har man igjen havnet i en polarisert debatt om volum og sektorer, en debatt uten ­retning, der verden ofte forenkles og ­Norge ofte forstørres.

Innlegget var publisert i Vårt Land lørdag 7. november 2015.

Publisert: 24. november 2023
Utvikling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

jenter med vann, bistand, utviklingspolitikk
Hans Jacob Huun Thomsen

Behov for en åpen diskusjon om bistand

Problemet til regjeringen er ikke at de er 0,06 prosentpoeng unna å nå bistandsmålet, men hva de bruker bistandspengene på.
Bistand og utviklingOffentlige utgifter
Russland og Ukraina flagg
Mats Kirkebirkeland

Norge bør gi bistand til Ukraina

Den pågående krigen i Øst-Ukraina og situasjonen langs den ukrainsk-russiske grensen har bidratt til økonomisk kollaps og skapt den største europeiske flyktningkrisen siden krigene på Balkan på 1990-tallet. Norge bør bidra mer.
Bistand og utviklingDemokrati og rettigheter

Verdenshistorie på tre timer med Terje Tvedt

Hvordan kan vi forstå de lange linjene i menneskets historie? Se video fra tre timers Civitakveld med Terje Tvedt i samtale med Eirik Løkke.
Bistand og utviklingPolitikk og samfunn

– Enorm interesse for Civitas kveldsmøte om verdenshistorie

Civitas digitale kveldsmøte om verdenshistorie, med historiker Terje Tvedt tirsdag 2. mars, nærmer seg 4000 påmeldte. Møtet vekker i tillegg rekordstor interesse i sosiale medier, der nærmere 30.000 har sagt seg interesserte.
Bistand og utviklingPolitikk og samfunn
Lars Peder Nordbakken

Hvordan skape flere «sørkoreaer» i Afrika?

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.
Bistand og utviklingØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Bjørn-Kristian Svendsrud

Effektiv bistand

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.
Bistand og utviklingØkonomi og velferdGlobalisering

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo