Internasjonal økonomi

"Små land som Norge blir den svake part i konflikt med andre land. Vi er tjent med brede regelverk som EØS-avtalen," skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Å så tvil om EØS-avtalen er risikofylt når vi vet hvor viktig den er for norske arbeidsplasser," skriver Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

"Motstanderne av frihandel og kapitalisme, om de er på venstre- eller høyresiden, må ta innover seg de positive følgene frihandel og globalisering har hatt i de landene det blir praktisert," skriver Jonas Vikingstad i Dagbladet.

"Poenget med handelsavtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene," skriver Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, kommer i DN 1. desember med ti påstander om de internasjonale handelsavtalene TTIP og Tisa som er feil. Jan Erik Grindheim svarer.

"Økonomer er generelt ikke enige om stort, men de aller fleste mener frihandel er positivt," skriver Marius Doksheim i Nationen.

Beskyttelse fra konkurranse utenfra gagner hverken de fattige eller investorer som Øystein Stray Spetalen. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen. Jan Erik Grindheim om TTIP etter Brexit og Trump-seieren i VG.

Det er grunn til å tro at kultur spiller en større rolle enn fremtidsoptimistene har forestilt seg – både for de som kommer til Europa og de som allerede bor i Europa. Bård Larsen på Minervanett.no.

Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge. Jan Erik Grindheim i Aftenposten:

"Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene." Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Overgangen fra å være en fremvoksende til å bli en utviklet økonomi er krevende, og usikkerheten er stor om hvor godt Kina vil mestre den. Kinesisk økonomi vil måtte over i en ny fase, hvor veksten må komme fra egen kreativitet. Se video og hør podcast fra møtet her!

"Hverken TTIP, Tisa eller andre avtaler mellom demokratiske land forhandles frem uten at de demokratisk valgte forsamlingene i disse landene har autorisert regjeringene til å gjøre dette og til syvende og sist avgjør om landet skal akseptere avtalene eller ikke," skriver Jan Erik Grindheim i DN.

Hva vil en avtale bety for Norge? Hvilke økonomiske konsekvenser vil TTIP innebære? Er avtalen en trussel mot det norske demokratiet? Se video fra frokostmøtet med statsråd Vidar Helgesen, Tvinnereim og Grindheim her:

"Internasjonale forhandlinger på vegne av stater foregår ikke i noen spesiell form for hemmelighet, men med basis i politiske vedtak, som iverksettes av de enkelte statenes regjeringer," skriver Jan Erik Grindheim i Klassekampen, i et svar til Attacs Petter Slaatrem Titland.

"Lørdag arrangeres en stor demonstrasjon mot Tisa og TTIP i Oslo. Vet aksjonistene egentlig hva de demonstrerer mot?" Jan Erik Grindheim i Klassekampen:

"Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett", skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

"Noe av grunnen til at det er lite eksport, er at det er handelsbarrierer. Og min kronikk handlet om hva Norge bør gjøre. Vi bør åpne våre egne markeder. Da kan utviklingslandet selv avgjøre om de er best tjent med å eksportere eller ikke. Problemet i dag er at de ofte ikke har den valgmuligheten, fordi vi beskytter oss fra (eventuell) konkurranse," skriver Marius Doksheim i VG.

"Handelen har alltid vært viktig for Norge. Det er den fortsatt. Vi har et ansvar for å legge bedre til rette for økonomisk vekst og velstand i utviklingslandene. Og vi har en økonomisk interesse i å utsette oss for konkurranse. Derfor bør vi endre vår posisjon i WTO-forhandlingene, og vi bør slutte oss til TTIP når den foreligger," skriver Marius Doksheim i VG.

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

"Fjerner man fortollingsgebyret, kan fritaksgrensen med tiden fjernes helt, og alle konkurrenter vil stå overfor de samme betingelsene, uavhengig av om de har sin base i Norge eller utenlands. Det ville være en bedre løsning enn Regjeringens forslag, både for næringslivet og forbrukerne," skriver Marius Doksheim i Finansavisen.

I et godt skattesystem står alle aktører overfor de samme rammebetingelsene. For å unngå uheldig konkurransevridning, bør Regjeringen legge bort forslaget om økt avgiftsfri grense. Det langsiktige målet må være å fjerne fritaket. Men for at det ikke skal gi nye skjevheter, må man samtidig se på fortollingskostnadene. Det er i hovedsak disse som gir en uheldig situasjon både for forbrukere.

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Det Afrika trenger nå, er ikke stadig mer bistand – men lønnsomme, bærekraftige investeringer og økte handelsmuligheter," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt. "Det underlige er at det vi vet har virket i våre egne land, ikke har vært like sentralt når vi har arbeidet med å utrydde fattigdom og skape økonomisk vekst i andre land."

"Det er som regel krisene, krigene og tilbakeslagene som får de store oppslagene i mediene. Slik må det nesten være. Men derfor kan det passe at vi i forbindelse med et årsskifte tar et skritt tilbake og ser på de lange linjene. Det kan nemlig være godt for noen hver å konstatere at mye går bra: Ifølge flere toneangivende samfunnsdebattanter og tankesmier var 2013 det beste året for menneskeheten noensinne," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Rangeringen fra Center for Global Development viser at det er på handels- og miljøområdene Norge må gjøre endringer, for å få en ”samstemt” utviklingspolitikk, noe de fleste politikere sier de ønsker. På disse områdene kan man ikke vente på at alle andre land skal være enige om endringer før man gjør betydelig mer," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Can commercial investments help accelerate development in poor countries? Watch video from the Civita breakfast with founder of Bill & Melinda Gates Foundation, Bill Gates, State secretary at the Department of Finance, Jon Gunnar Pedersen and General secretary at the Norwegian Church Aid, Anne-Marie Helland.

Torstein Ulserød skriver om Norwegians lønninger: "NRKs dekning av denne «saken», og reaksjonene som har kommet fra våre politikere, er enestående virkelighetsfjerne. Hvis vi forsøker å heve blikket litt utover interessesfæren til fagforeningen Parat, hvor «uanstendig» og «skammelig» er egentlig forholdene NRK har «avslørt»?"

Den amerikanske ambassadøren Barry White innledet om det økonomiske forholdet mellom USA og Norge og tok opp fremtidige utfordringer og muligheter for samarbeidet. Se film fra møtet her!

"Utviklingen i verdens fattige land de siste 10-20 årene har vært raskere, og har hatt større betydning, enn noen annen økonomisk omveltning i verdenshistorien," skriver Marius Doksheim i VG: "De radikale globaliseringsmotstanderne, som gjorde seg bemerket med bøker, gatekamper og store protestaksjoner rundt årtusenskiftet, tok altså grundig feil."

"Korrupsjon er skadelig. Det er derfor viktig å etterleve nulltoleransen mot korrupsjon. Hvor lenge vil Norge ha det teknologiske og økonomiske fortrinnet som legges til grunn for at nulltoleransen skal kunne kombineres med fortsatt konkurransedyktighet? Kan nulltoleranse føre til at kun de store, etablerte norske bedriftene drister seg ut på det globale markedet?," spør Julie Haugli hos Minerva.

Aldri tidligere i historien har det vært mindre sult og færre sykdommer i verden. I motsetning til Mayakalenderens profetier om verdens undergang, har 2012 snarere blitt et høydepunkt når det gjelder menneskelig velstand. Det skulle man ikke tro om man følger med i mediene, skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Det er helt åpenbart store utfordringer for fattige arbeidere i Kambodsja, og det er all grunn til å være på vakt mot uverdige arbeidsforhold. Men påstanden om at H&M bidrar til slavelignende forhold er ikke riktig, skriver rådgiver Eirik Løkke i BT.