Bistand og utvikling

Følg Civitas frokostmøte her: Hva vet vi egentlig om fattigdom og utvikling? Kan vi stole på tallene som FN og Verdensbanken publiserer? Er det mulig å sikre en mer kunnskapsbasert utviklingspolitikk? Hvordan ser den i så fall ut?

"Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll." Nikolai Hegertun i Vårt Land:

"Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll." Nikolai Hegertun i Minerva:

"Det står dårlig til med den norske bistandsdebatten når infostøtten er det som engasjerer mest," skriver Haakon Riekeles jos Minerva.

"Hvis et fattig barn får mat, men ingen i Norge hører om det, har da barnet likevel blitt mett?" Haakon Riekeles på Minervanett.no:

"Det er nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av den relativt marginale rollen norsk landbruksbistand kan spille internasjonalt. En videre satsing på landbruk bør avstemmes mot Regjeringens mål om å konsentrere bistanden om færre temaer og land, samt andre giveres prioriteringer," skriver Eirik Jarl Trondsen og Nikolai Hegertun.

Ettersom Norges strategi for matsikkerhet etter planen utgår i år, er det nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av hvilken rolle norsk landbruksbistand skal spille internasjonalt. Last ned og les Civita-notatet her!

"Norsk likestillingsbistand virker donororientert, dvs. utformet på våre og ikke mottakerlandenes premisser. Vet vi at kvinnene (og mennene) i mottakerlandene etterspør «den norske likestillingsmodellen»?" Kristin Clemet skriver i Bistandsaktuelt.

"Selvsagt er utvikling mer enn bistand. Men bistanden er et av de mest effektive verktøyene vi har for å påvirke utvikling i andre land. Derfor bør den optimaliseres, ikke glemmes", skriver Nikolai Hegertun i Dagens Næringsliv.

"Arbeidet som Regjeringen har igangsatt, blir ikke enkelt. For selv om «alle» vet at konsentrasjon er riktig, vil ingen bli konsentrert. Systemet stritter imot, og alle vil ha sitt," skriver Kristin Clemet og Nikolai Hegertun i Dagens Næringsliv.

"Norge kan ikke være den hvite ridder, en internasjonal velferdsstat, og verdensaktør på samme tid. Norske politikere og borgere bør bli enige om noen få mål og områder der Norge kan bli en effektiv verdensaktør," skriver Poul Engberg-Pedersen, tidligere Norad-sjef og medlem av styringsgruppen i et Civita-prosjekt om norsk utviklingspolitikk.

De siste tiårene har verden endret seg drastisk, men norsk bistand er i store trekk den samme. Den er fragmentert og volumorientert, og den forfølger mange, ofte motstridende, mål samtidig. Blir det god bistand av det? Se video og hør podcast fra frokostmøtet her!

Målet med norsk bistand burde være enkelt: Å bidra til at flest mulig av verdens fattige kan få et bedre liv gjennom en varig reduksjon i fattigdommen. Skal Norge nå dette målet, må bruken av bistandsmidler konsentreres om færre mål, færre land, færre programmer og færre aktører. Norge må få en tydeligere og omforent bistands- og utviklingspolitikk, og strategien må være langsiktig.

2015 is set to be an interesting year for Africa both in terms of economic and political development. What are the main challenges for the continent? Can 2015 really be a year of transformation for African economies? Watch video from the meeting here!

"Vi sitter igjen med en følelse av at norsk bistand formes av det som er politisk lurt i Norge, men som ikke går i takt med utviklingen i mottakerland. En i overkant normativ tilnærming kan gjøre mer skade enn nytte," skriver Nikolai Hegertun og Terje Vigtel hos Minerva.

"Få politiske debatter blir avspist med så enkle generaliseringer som den utviklingspolitiske. Men skiftende maktforhold og urskogen av nye aktører og metoder innen internasjonal bistand fortjener en nyansert og grundig debatt," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt.

"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Det Afrika trenger nå, er ikke stadig mer bistand – men lønnsomme, bærekraftige investeringer og økte handelsmuligheter," skriver Kristin Clemet i Bistandsaktuelt. "Det underlige er at det vi vet har virket i våre egne land, ikke har vært like sentralt når vi har arbeidet med å utrydde fattigdom og skape økonomisk vekst i andre land."

"Rangeringen fra Center for Global Development viser at det er på handels- og miljøområdene Norge må gjøre endringer, for å få en ”samstemt” utviklingspolitikk, noe de fleste politikere sier de ønsker. På disse områdene kan man ikke vente på at alle andre land skal være enige om endringer før man gjør betydelig mer," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Can commercial investments help accelerate development in poor countries? Watch video from the Civita breakfast with founder of Bill & Melinda Gates Foundation, Bill Gates, State secretary at the Department of Finance, Jon Gunnar Pedersen and General secretary at the Norwegian Church Aid, Anne-Marie Helland.

"Det er begrenset hva vi kan og bør gjøre for å fortelle andre land hvordan de skal skape utvikling. Det er begrenset hva som kan og bør «eksporteres» av norske modeller til et utviklingsland. Dessuten er det begrenset hva vi er villige til å gjøre, dersom det som tjener utviklingslandene, rammer oss selv," skriver Kristin Clemet i en artikkelsamling fra Utenriksdepartementet.

"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."

"Det er klart at en type økonomisk vekst som utelukkende tilfaller noen få, ikke vil gi god fattigdomsreduksjon. Men det er også urealistisk å tro på økonomisk vekst uten at noen blir raskere rike enn andre. De rikeste kan også bidra med investeringer, arbeidsplasser og etterspørsel," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de FrPs bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si - bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente - snarere tvert imot," skriver Kristin Clemet.

For første gang noensinne synker den globale fattigdommen overalt, skriver The Economist.

"What Europe should be offering to Africa is to say: “Yes, we give you better market access into Europe but in return you Africans should follow the European model and deepen economic integration amongst yourselves," sier Paul Collier til The European, i et intervju hvor han også kritiserer Europa-kommisjonen for deres politikk overfor Afrika.

In the past decade, China has become a prominent global power.Beijing authorities have developed an economic model to rival the western. The critics are numerous: labor unions cite weak protection of workers’ rights, environmentalists demand a stronger focus on climate change, and human rights activists call attention to repeated attacks on the principles of democracy and the rule of law. What can we say about these allegations?