Bistand og utvikling

Henger norsk bistand med i den globale utviklingen?

Reformer i bistands- og utviklingspolitikken har vist seg å være vanskelig. I dette notatet fremheves to begrensninger som hindrer endringer. Notatet presenterer også noen muligheter for å overvinne disse begrensningene. Endring vil kreve politisk handling, samt bedre analytiske og teknisk-faglige ressurser.

Fredrik Magnussen

Publisert: 3. mai 2019

Reformer i bistands- og utviklingspolitikken har vist seg å være vanskelig. I dette notatet fremheves to begrensninger som hindrer endringer i praksis, en politisk og en teknisk.

Den politiske begrensningen kommer både fra den hjemlige og den internasjonale arena. Her hjemme legger partipolitikken føringer: politisk legitimitet kan være viktigere enn operasjonell effektivitet, mens bistandsaktørenes spagat mellom Norge og utviklingsland byr på noen interessante utfordringer. På den internasjonale arena begrenses vi av at den norske bistanden markedsføres som en helhet, og av utenrikspolitiske interesser.

Den tekniske begrensningen handler blant annet om fraværet av passende metodologiske verktøy og manglende kunnskap om hvordan verktøyene kan brukes, i tillegg til en mangelfull systematisering av kunnskap.

Notatet presenterer også noen muligheter for å overvinne disse begrensningene. Endring vil kreve politisk handling, samt bedre analytiske og teknisk-faglige ressurser.

Last ned og les notatet her:

mer om bistand og utvikling

Temaside: Civita om utviklingspolitikk og bistand

Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.

Bistand og utvikling

Nikolai HegertunØyvind Eggen

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Bistand og utviklingInternasjonaltInnvandringMigrasjon

Nikolai HegertunØyvind Eggen

Veier ut av fattigdom

Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Bistand og utviklingFattigdomDemokrati og rettigheter

Relatert

Christian Hemmestad Bjerke

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Bistand og utviklingØkonomi

Lars Peder Nordbakken

Globalisering før, under og etter koronakrisen

Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 

HandelØkonomiGlobalisering

Lars Peder Nordbakken

Koronakrisen: Fra varslet krise til lærdommer om internasjonalt samarbeid

Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

Politikk og samfunnInternasjonale institusjonerInternasjonalt

Bård Ludvig Thorheim

Hvilken rolle bør våre egne interesser spille i utviklingspolitikken?

Norsk utviklingspolitikk vil bli irrelevant dersom skillet mellom altruisme og giveres interesser står i veien for å løse felles utfordringer. Dette notatet ser på hvordan norsk bistandspolitikk kan bygge ned skiller og gi effektiv bistand.

UtenrikspolitikkBistand og utviklingInternasjonalt

Sigrun Marie MossEivind Fjeldstad

Ingen utvikling uten jobbskaping – hvorfor vi trenger mer «næringsfremvikling» i Afrika

Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

Bistand og utviklingHandelNæringspolitikkArbeid og sysselsetting

Torstein Ulserød

Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.

Internasjonale institusjonerEU og EØS