Likestilling og feminisme

Hvor langt kan man gå med politiske tiltak for å fremme likestilling? Trenger vi fortsatt egne fedrekvoter og kvotering av kvinner til styre- og maktposisjoner for å fremme et likestilt samfunn? Eller har statsfeminismen gått ut på dato? Trenger vi en mer liberal feminisme? Se video fra frokostmøtet her!

"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Den amerikanske vitenskapsjournalisten Paul Raeburn har skrevet en lettlest og morsom bok som alle Knausgårder, finansmenn, fedre og blivende fedre vil ha utbytte av å lese", skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det er riktigere å si at det er Dagbladet, og ikke jeg, som har foretatt en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette: Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon - snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er," skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et svar til barnepsykologene Raundalen og Mørch.

"Den samfunnsmessige nytten er et diffust begrep, og hittil har det vært umulig å dokumentere en nytteeffekt. Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering er veien å gå for å oppnå at flere kvinner blir toppledere eller påtar seg styreverv. Det er mange dyktige kvinnelige økonomer, akkurat som det er mange dyktige mannlige. De finner veien til styrerommene uten kvotering," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Det som virkelig betyr noe for kvinners likestilling over hele kloden, er utdanning. At kvinner utsettes for vold, trakassering og diskriminering kan bekjempes isolert, men roten ligger i kunnskap, mulighet til å forsørge seg selv og bli selvstendige. Vold og trakassering må bekjempes hele året rundt, utdanning for jenter likeså. Det er saker som alle kan og bør kjempe for," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Mathilde Fasting svarer Karianne B. Gilje i Aftenposten: "Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn."

Har kvoteringen vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.

"Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten. "Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv."

"Er det slik at kvinner er mer trygghetssøkende, mens menn tiltrekkes av konkurranse med andre? Forskning ved The Choice Lab på NHH kan tyde på det. Forskerne her prøver å finne ut hvordan vilje til konkurrere, forhold til risiko, tro på egne evner, tidspreferanser (lang utdanning, høy lønn, interessant jobb, versus det motsatte), slår ut på hva gutter og jenter velger," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Mathilde Fasting skriver om boken "Fedrekvoten - og den farsvennlige velferdsstaten": "Bidragene i boken er utelukkende positive til fedrekvoten. Det er en intens jakt på kausalitet. Man forsøker å finne at fedrekvoten er direkte knyttet til ulike positive konsekvenser. Men siden denne kausaliteten er vanskelig å finne, tas det mange forbehold. Det skinner gjennom at boken har et klart politisk budskap: Ikke fjern fedrekvoten."

"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.

"Når det nye Stortinget konstitueres i oktober vil kvinneandelen sannsynligvis være rekordstor. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, nærmer vi oss kjønnsbalanse i vårt folkevalgte organ", skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. "Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013. Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting.

Idéhistoriker og siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting, diskuterte kvotering i dagens Politisk kvarter på NRK P2: "Det må være kvalifikasjonene og evnene som avgjør." Hør også tidligere Civita-prosjektmedarbeider Ove Vanebo diskutere FrPs strategi i samme sending.

"Det hevdes med jevne mellomrom at ”kvinner er sin egen verste fiende”. Gårsdagens dokumentar på SVT om hvordan kvinner sjikaneres synes å illustrere at menns kvinnehat er et betydelig verre samfunnsproblem", skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, på Minervanett.no.

"Det er på tide å la kvinnene ”tenke sjæl”", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no. "Statslikestillingen har lenge nok hatt hegemoni. En liberal tilnærming vil måtte være å stille spørsmål ved hovedhensikten og målsettingen: Er det resultatlikhet som til syvende og sist er det saliggjørende? Eller er det slik at valgfrihet og autonomi, uansett kjønn, er viktigst?"

"Jeg har alltid vært motstander av lovfestet kjønnskvotering til ASA-styrene. Jeg har imidlertid også enkelte andre argumenter. Ett slikt argument er at jeg syns det er feigt av politikere å konsentrere likestillingsarbeidet om et så lettvint og, etter min mening, lite viktig tiltak - fremfor å gjøre noe med det som virkelig er vanskelig og betyr noe", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Mathilde Fasting spør hos Minerva: "Til tross for at stadig flere kvinner er i jobb og stadig flere jenter velger lange utdanninger, gjør unge jenter fortsatt tradisjonelle valg av utdanning og yrke. Er det et problem så lenge mulighetslikheten er reell? Hva er det som får kvinner til å ta deltidsjobb og permisjoner, eller velge utdannelse innen lavlønnskvinneyrker? Kan det være at det er andre ting i livet som er viktigere enn fulltidsjobb i ingeniørbransjen?"

"Det er forskjell på hvordan hver enkelt av oss ønsker å organisere en tilværelse med barn og jobb. Så lenge mulighetslikheten sikres, har kvinner mer enn nok ressurser og kunnskaper til å velge den utdannelsen og de livene de ønsker seg. De valgene må respekteres, også dersom kvinner velger ”galt” i forhold til en ”mannsstandard” for det gode liv," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Mathilde Fasting bidrar til likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv: "Hvordan mor og far fordeler posen og sekken gjennom livet er deres valg. Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre. Det finnes grenser for politikk, og i likestillingsdebatten er vi svært nærme den grensen."