Bioteknologi og etikk
Ny abortlov
Forslaget til ny abortlov bør kunne legge grunnlaget for en saklig og respektfull debatt
Bioteknologi og etikk
Fakta og myter i kjønnsdebatten
Spørsmål om kjønn og kjønnsidentitet har blitt episenter i kulturkrigen. Hva er fakta, og hva er myter?
Ideer
Norsk lovgivning om assistert befruktning, surrogati og fosterdiagnostikk sammenlignet med andre europeiske land
Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker.
Bioteknologi og etikkMenneskerettigheter
Gen- og bioteknologi og liberalitet
Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? «Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?,» skriver Kristin Clemet.
IdeerLiberalismeBioteknologi og etikk
PODCASTSERIE
Liberal halvtime om sorteringssamfunnet, del 2: Er det greit å designe sin egen baby?
De siste årene har det blitt gjort enorme fremskritt innenfor genetikk og bioteknologi. Hvilke etiske dilemmaer skaper den teknologiske fremgangen? Dette er andre del i en mini-serie om sorteringssamfunnet, hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest i andre del er Civita-filosof og professor ved UiB, Lars Fr. H. Svendsen.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Sorteringssamfunnet del 3: Hvordan skal politikken forholde seg til revolusjonen innen bioteknologi?
Dette er tredje og siste del i en mini-serie om sorteringssamfunnet hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest i tredje del: Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Liberal halvtime om sorteringssamfunnet, del 1: Hvor mye kan vi manipulere vårt eget genmateriale?
Hvor mye vet vi om vårt eget genmateriale? Er det mulig å manipulere genene og skape en «designer-baby»? Dette er første del i en mini-serie om sorteringssamfunnet hvor vi undersøker hva som er mulig å gjøre, hvilke etiske dilemmaer dette skaper og hvilke implikasjoner utviklingen bør få for politikken. Gjest er professor Dag Erik Undlien.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
ABORTDEBATTEN
Full splittelse om abort – eller nytt samspill?
Noen frykter at vi nå får amerikanske og sterkt polariserte tilstander i norsk abortdebatt. Et alternativ kan være å samarbeide om et nytt kompromiss.
Bioteknologi og etikk
Abortdebatten: Hvorfor er den så vanskelig?
Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset tirsdag 29. oktober.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
25
jan
torsdag 25 januar 2024 kl. 18:30
Trenger vi en ny abortlov? Bør vi utvide grensen for selvbestemt abort?
Menneskeverd og Civita inviterer til debatt på Litteraturhuset torsdag 25. januar kl. 18.30. Hva er argumentene for og imot å utvide grensen for selvbestemt abort?
Demokrati og rettigheter
Mer innen Bioteknologi og etikk
Aktiv dødshjelp handler om mer enn døden
Det er på nytt blitt blåst liv i debatten om aktiv dødshjelp. I en så vanskelig og følsom debatt er det viktig å huske at dette handler om mer enn døden.
Bioteknologi og etikk
Et forsvar for J.K. Rowling
Det er ikke spesielt vanskelig å forstå norske mediers beundring av Megan Phelps-Ropers podkast om forfatteren.
Bioteknologi og etikkYtringsfrihet
Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?
Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Bjuland svikter ikke det ufødte liv
KrF og KrFU kan få en tydeligere og klokere stemme i disse debattene, dersom de aksepterer hovedprinsippet i dagens abortlov.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Frafjord Johnson omskriver historien
"Man kan ikke omskrive historien for å få den til å passe med det man ønsker seg politisk nå", skriver Kristin Clemet.
Bioteknologi og etikk
For behendig om bioteknologi og sortering
Melands sortering av de som er mot «alt», og de som er tilhengere av at det gjøres fremskritt, blir litt for enkel. Det i seg selv kan tyde på at vi hadde trengt litt mer tid til åpen diskusjon, skriver Kristin Clemet i VG.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Liberalisme på speed
At noen har forstokkede holdninger tilsier heller ikke at all liberalisering er uproblematisk. Lars Kolbeinstveit i Minerva.
KonservatismeLiberalismeBioteknologi og etikk
Abort og det religiøse
"Selvsagt kan man fremføre religiøse argumenter i en diskusjon om for eksempel abort. Min erfaring er bare at diskusjon da ofte blir vanskelig i møte med mennesker som ikke deler de samme trosoppfatningene." Kristin Clemet svarer i Dagen.
Bioteknologi og etikk
Abortdebatten: Hvorfor er den så vanskelig?
Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset tirsdag 29. oktober.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Problematisk dødshjelp
Essayet «Jeg vil dø» gir oss bedre innsikt – om det moderne synet på døden, og om diskusjonen om aktiv dødshjelp. Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Kirkens frykt for sekulære moralister
"Kirken kan spille en viktig rolle i dagens samfunn, hvor retten til selvbestemt abort er kommet for å bli, samtidig som de etiske utfordringene ved abort alltid vil være med oss." Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Bioteknologi og etikkSivilsamfunnet
Uenighet om KrF er ikke spinn
Abortlovens 2c har fått altfor mye oppmerksomhet. Det kan blant annet skyldes at mange kommentatorer selv er sterkt engasjert i saken.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Total mangel på respekt fra venstresiden i abortdebatten
"Det er vanskelig å se at de mange uttalelsene som nå kommer fra Arbeiderpartiet, viser respekt for dem som mener at dette er dypt etiske spørsmål", skriver Torstein Ulserød.
Bioteknologi og etikk
Bør vi åpne for aktiv dødshjelp i Norge?
Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset torsdag 1. november.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Abortdebatten forsvinner ikke
"Jeg ser ingen bedre alternativer enn å ha en lov om selvbestemt abort. Men fristen bør ikke være mer romslig enn nødvendig."
Bioteknologi og etikk
Bør jeg bli sæddonor?
"At en så enkel handling er så vanskelig å gjennomføre, viser hvor vanskelige mange av de bioteknologiske spørsmålene som det bare vil bli flere og flere av fremover – vil bli," skriver Mats Kirkebirkeland.
Bioteknologi og etikk
Et forsøk på å svare på de «konservatives» argumenter mot eggdonasjon
"Ja, ny teknologi påvirker nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn," skriver Mats Kirkebirkeland.
IdeerKonservatismeLiberalismeBioteknologi og etikk
Skal tilhengerne av eggdonasjon vinne frem, bør de ta motstanderne seriøst
"Debatten om eggdonasjon er ganske treg. Det er av det gode," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
IdeerBioteknologi og etikk
Hva slags barn burde vi lage?
Er alle gode nok til å få leve? Skal staten bestemme, eller skal vi få bestemme selv? Hva skjer med synet på mennesket, dersom noen sorteres bort?
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Abort er i dag normalisert. Det samme kan skje med aktiv dødshjelp
Kristin Clemet om om bio-etikk og skråplaneffekten i Morgenbladet.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Fra Adam og Eva til barnedesign
Å lage barn er preget av religiøse, politiske og sosiale forestillinger. Det har aldri vært et anliggende kun for mannen og kvinnen.
Bioteknologi og etikkPolitikk og samfunn
Et foster for mye?
"Da abortloven kom, ble den begrunnet med at kvinner kan ha svært tungtveiende grunner til å ønske en abort." Kristin Clemet i Vårt Land.
Bioteknologi og etikk
Et liberalt syn på mennesket
"Når man diskuterer temaet menneskesyn og menneskeverd er det ofte to spørsmål som stilles: Tror man at mennesket er godt eller ondt? Og hvilken verdi tillegger man mennesket? Svarene er vesentlige, fordi de ofte vil avgjøre hva man mener om en rekke andre, mer praktiske og politiske spørsmål." Kristin Clemet i Vårt Land:
IdeerBioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Alternativ og skolemedisin: Et tydelig skille
"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.
Bioteknologi og etikkPolitikk og samfunnNæringspolitikk
Ny rapport: Alternativ behandling
10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?
Bioteknologi og etikkPolitikk og samfunn
Risikoen ved gentesting
"Et paradoksalt trekk ved risikosamfunnet er at vi i våre forsøk på å håndtere risikoen rundt oss, ofte velger midler som er verre enn det problemet de er ment å bekjempe. Problemet er at vår risikobevissthet ofte gir et systematisk fordreid bilde av verden. Det skyldes blant annet at folk flest fokuserer mer på det verst tenkelige utfallet enn hva som er mest sannsynlig." Les Lars Svendsens innlegg på Christiekonferansen.
Bioteknologi og etikk
Rom for etisk debatt
"Det å ha meninger som går mot majoriteten, og å respektere dem, selv om man er uenig, er adelsmerket for et liberalt demokrati. Det må være mulig å ha etiske debatter, kunne kritisere eller applaudere ulike etiske posisjoner, uten å bli oppfattet som moraliserende eller ”mørkemenn”. Denne typen debatter er de mest krevende samfunnsdebatter vi kan ha," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Bioteknologi og etikk
Reservasjonsrett: Sinnet som forbauser
"En pasifist ville neppe være komfortabel med å avtjene siviltjeneste ved et vervekontor, like lite som en abortmotstander er komfortabel med å henvise til abort. Den etiske dimensjonen underkommuniseres, fordi mange frykter at reservasjonsretten er et steg tilbake for kvinnesaken. Det er forståelig, men i et solid liberalt samfunn bør vi kunne unngå en så konstruert motsetning," skriver Bård Larsen i Vårt Land.
Bioteknologi og etikk
Verdidebattene og NRK Debatten
"To viktige prinsipper står mot hverandre: Det ene er at alle, i dette tilfellet alle kvinner, skal ha rett til alle lovbestemte helsetjenester. Det andre er at vi i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn. I denne saken er det mulig å imøtekomme begge prinsipper på en god måte," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Bioteknologi og etikk
Civita-notat: Samvittighetsfrihet og fastlegers reservasjonsrett
Debatten om fastlegers reservasjonsrett går nye runder. Dette Civita-notatet fra 2012, skrevet i samarbeid med tankesmien Skaperkraft, diskuterer problemstillingene. Notatet argumenterer for at retten til abort kan forenes med fastlegers reservasjonsrett, slik at fastleger kan utføre sitt arbeid uten å gå på akkord med egen samvittighet.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Abortlov for en ny tid
"Uten en lovendring slik Høyre har gått inn for, vil det være den medisinske utviklingen og nemndenes praksis som avgjør det faktiske innholdet i denne paragrafen - ikke lovgiverne som følge av en åpen og demokratisk debatt. Det mener jeg er feil," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter
Abortlov for en ny tid
"Uten en lovendring slik Høyre har gått inn for, vil det være den medisinske utviklingen og nemndenes praksis som avgjør det faktiske innholdet i denne paragrafen - ikke lovgiverne som følge av en åpen og demokratisk debatt. Det mener jeg er feil," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Bioteknologi og etikk
De vanskelige valgene
"Dagens og fremtidens utvikling innen gen- og bioteknologi kan muliggjøre valgfrihet i et omfang vi ikke har mulighet til å overskue. Hvordan forholder vi oss til de valgmulighetene dette gir?" Mathilde Fasting spør i Morgenbladet. "De vanskelige valgene krever at vi reflekterer over hverandres standpunkter, og at loven til slutt setter de grensene som best ivaretar alle partene som er involvert."
Bioteknologi og etikkMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Skal alle få barn – eller finnes det grenser?
Finnes det en grense for hvilke metoder som bør tas i bruk? Hvor går i så fall den grensen, og hvorfor går den der? Og hvilken rolle bør staten spille ved assistert reproduksjon? Se film fra frokostmøtet med gynekolog og tidligere leder av Rikshospitalets donorsædprogram, Øystein Magnus, professor, gynekolog og spesialist på ufrivillig barnløshet, Johanne Sundby, og leder i Bioteknologinemnda, Lars Ødegård.
Bioteknologi og etikk