Bioteknologi og etikk

Mange har skrytt av at abortdebatten har vært nyansert, og at det har vært rom for å være både for og mot på alle punktene. Jeg deler ikke den oppfatningen. Ved å utvide abortgrensen så tett opp til grensen for levedyktighet, konstruerer vi en etisk gråsone mellom liv og død.

Det som har vært mest fraværende i debatten, er hva det vil si at barnet i mors liv skal og bør ha et rettsvern.

Det er på nytt blitt blåst liv i debatten om aktiv dødshjelp. I en så vanskelig og følsom debatt er det viktig å huske at dette handler om mer enn døden.

Det er ikke spesielt vanskelig å forstå norske mediers beundring av Megan Phelps-Ropers podkast om forfatteren.

Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.

KrF og KrFU kan få en tydeligere og klokere stemme i disse debattene, dersom de aksepterer hovedprinsippet i dagens abortlov.

"Man kan ikke omskrive historien for å få den til å passe med det man ønsker seg politisk nå", skriver Kristin Clemet.

Melands sortering av de som er mot «alt», og de som er tilhengere av at det gjøres fremskritt, blir litt for enkel. Det i seg selv kan tyde på at vi hadde trengt litt mer tid til åpen diskusjon, skriver Kristin Clemet i VG.

At noen har forstokkede holdninger tilsier heller ikke at all liberalisering er uproblematisk. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Selvsagt kan man fremføre religiøse argumenter i en diskusjon om for eksempel abort. Min erfaring er bare at diskusjon da ofte blir vanskelig i møte med mennesker som ikke deler de samme trosoppfatningene." Kristin Clemet svarer i Dagen.

Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset tirsdag 29. oktober.

Essayet «Jeg vil dø» gir oss bedre innsikt – om det moderne synet på døden, og om diskusjonen om aktiv dødshjelp. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Kirken kan spille en viktig rolle i dagens samfunn, hvor retten til selvbestemt abort er kommet for å bli, samtidig som de etiske utfordringene ved abort alltid vil være med oss." Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

Abortlovens 2c har fått altfor mye oppmerksomhet. Det kan blant annet skyldes at mange kommentatorer selv er sterkt engasjert i saken.

"Det er vanskelig å se at de mange uttalelsene som nå kommer fra Arbeiderpartiet, viser respekt for dem som mener at dette er dypt etiske spørsmål", skriver Torstein Ulserød.

Menneskeverd og Civita inviterte til debattmøte på Litteraturhuset torsdag 1. november.

"Jeg ser ingen bedre alternativer enn å ha en lov om selvbestemt abort. Men fristen bør ikke være mer romslig enn nødvendig."

"At en så enkel handling er så vanskelig å gjennomføre, viser hvor vanskelige mange av de bioteknologiske spørsmålene som det bare vil bli flere og flere av fremover – vil bli," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Ja, ny teknologi påvirker  nye familiekonstruksjoner. Slik jeg ser det, er dette en fortsettelse av en eldgammel tradisjon for samspillet mellom ny teknologi og organisering av menneskelige samfunn," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Debatten om eggdonasjon er ganske treg. Det er av det gode," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Er alle gode nok til å få leve? Skal staten bestemme, eller skal vi få bestemme selv? Hva skjer med synet på mennesket, dersom noen sorteres bort?

Kristin Clemet om om bio-etikk og skråplaneffekten i Morgenbladet.

Å lage barn er preget av religiøse, politiske og sosiale forestillinger. Det har aldri vært et anliggende kun for mannen og kvinnen.

"Da abortloven kom, ble den begrunnet med at kvinner kan ha svært tungt­veiende grunner til å ønske en abort." Kristin Clemet i Vårt Land.

"Når man diskuterer ­temaet menneskesyn og menneskeverd er det ofte to spørsmål som stilles: Tror man at mennesket er godt eller ondt? Og hvilken verdi tillegger man mennesket? Svarene er vesentlige, fordi de ofte vil avgjøre hva man mener om en rekke andre, mer praktiske og politiske spørsmål." Kristin Clemet i Vårt Land:

"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.

10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

"Et paradoksalt trekk ved risikosamfunnet er at vi i våre forsøk på å håndtere risikoen rundt oss, ofte velger midler som er verre enn det problemet de er ment å bekjempe. Problemet er at vår risikobevissthet ofte gir et systematisk fordreid bilde av verden. Det skyldes blant annet at folk flest fokuserer mer på det verst tenkelige utfallet enn hva som er mest sannsynlig." Les Lars Svendsens innlegg på Christiekonferansen.

"Det å ha meninger som går mot majoriteten, og å respektere dem, selv om man er uenig, er adelsmerket for et liberalt demokrati. Det må være mulig å ha etiske debatter, kunne kritisere eller applaudere ulike etiske posisjoner, uten å bli oppfattet som moraliserende eller ”mørkemenn”. Denne typen debatter er de mest krevende samfunnsdebatter vi kan ha," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"En pasifist ville neppe være komfortabel med å avtjene siviltjeneste ved et vervekontor, like lite som en abortmotstander er komfortabel med å henvise til abort. Den etiske dimensjonen underkommuniseres, fordi mange frykter at reservasjonsretten er et steg tilbake for kvinnesaken. Det er forståelig, men i et solid liberalt samfunn bør vi kunne unngå en så konstruert motsetning," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"To viktige prinsipper står mot hverandre: Det ene er at alle, i dette tilfellet alle kvinner, skal ha rett til alle lovbestemte helsetjenester. Det andre er at vi i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn. I denne saken er det mulig å imøtekomme begge prinsipper på en god måte," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

Debatten om fastlegers reservasjonsrett går nye runder. Dette Civita-notatet fra 2012, skrevet i samarbeid med tankesmien Skaperkraft, diskuterer problemstillingene. Notatet argumenterer for at retten til abort kan forenes med fastlegers reservasjonsrett, slik at fastleger kan utføre sitt arbeid uten å gå på akkord med egen samvittighet.

"Uten en lovendring slik Høyre har gått inn for, vil det være den medisinske utviklingen og nemndenes praksis som avgjør det faktiske innholdet i denne paragrafen - ikke lovgiverne som følge av en åpen og demokratisk debatt. Det mener jeg er feil," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Uten en lovendring slik Høyre har gått inn for, vil det være den medisinske utviklingen og nemndenes praksis som avgjør det faktiske innholdet i denne paragrafen - ikke lovgiverne som følge av en åpen og demokratisk debatt. Det mener jeg er feil," skriver Kristin Clemet på sin blogg.