Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?
Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.
Publisert: 2. februar 2023
I 2020 ble bioteknologiloven endret på en rekke punkter. Mest omtalt var eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Stortinget vedtok samtidig at loven skulle evalueres oftere, for å holde følge med teknologiutviklingen. De neste årene vil loven uunngåelig skape flere tøffe debatter i norske partier og offentlighet.
Norge er hverken bakpå eller i forkant
Før endringene i 2020 – ført an av den snedige kombinasjonen Ap, SV og Frp – hadde det siden 2003 vært få endringer i loven. Flere mente derfor at liberaliseringene kom «på overtid».
Politikere og innbyggere med iver for liberaliseringer anvender ofte argumenter med rot i hva som er tillatt i andre land. Som vist i et nytt Civita-notat om forskjellen på sentrale lover muliggjort av medisinsk bioteknologi mellom Europa og Norge, ser en konturene av at Norge hverken er bakpå eller i forkant når det gjelder assistert befruktning, surrogati eller fosterdiagnostikk.
Åpningen for assistert befruktning til enslige og lesbiske har fra 2020 plassert norsk lov nærmere europeiske land. Norge har derimot strengere regelverk på embryodonasjon og dobbeldonasjon. Assistert befruktning til lesbiske skaper generelt stor uenighet i Europa, med åpenhet i Vest-Europa og forbud i Øst-Europa.
Enighet om kommersiell surrogati
Et punkt det er stor europeisk enighet om er kommersiell surrogati, som i seg selv ikke faller under bioteknologi, men som ofte inkluderes da det gjerne inkluderer assistert befruktning. Majoriteten av Europa har klare forbud mot slik praksis, i tillegg til forbud mot altruistisk surrogati, som Norge.
Surrogatidebatten har de siste årene handlet om nordmenn som vender hjem med barn født av en utenlandsk surrogat. I juni ble det åpen konflikt mellom barneminister Toppe og likestillingsminister Trettebergstuen, som argumenterte for og mot en form for straff for slik praksis.
Til tross for manglende data, nevnes nordmenn som blant de hyppigste brukerne av utenlandske surrogater. I Storbritannia, hvor surrogatilovene er mer åpne enn resten av Europa, ble eksempelvis foreldreretten til et barn født av en utenlandsk surrogat først tilkjent foreldrene etter anke til landets Høyesterett.
En ny debatt
Debattene om medisinsk bioteknologi i Europa lå tidligere foran oss, men norsk praksis nådde den europeiske normalen i 2020. Fremover gir ikke europeisk praksis klare argumenter for nye reformer innen store felt som assistert befruktning og surrogati i Norge.
Ønsket om liberalisering av bioteknologiloven må derfor fremover argumenteres for på egne premisser, og ikke utenlandsk praksis. I en tid hvor teknologien utfordrer kjente konsepter om menneskets natur, bør vi håpe på en debatt som i tillegg argumenterer med måte. For uenighetene om dette er store ikke bare gjennom generasjoner, men også internt i partiene på både venstre- og høyresiden.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 31.1.2023.
Relatert
Den russiske spesialoperasjonen i Norge
Vinteren kommer, 1962.
Folkemord skal straffe seg
Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til
Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?
