Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
bioteknologi lab
Bioteknologi

Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?

Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.

Knut Jørgen Kirkeberg

Publisert: 2. februar 2023

I 2020 ble bioteknologiloven endret på en rekke punkter. Mest omtalt var eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Stortinget vedtok samtidig at loven skulle evalueres oftere, for å holde følge med teknologiutviklingen. De neste årene vil loven uunngåelig skape flere tøffe debatter i norske partier og offentlighet.

Norge er hverken bakpå eller i forkant

Før endringene i 2020 – ført an av den snedige kombinasjonen Ap, SV og Frp – hadde det siden 2003 vært få endringer i loven. Flere mente derfor at liberaliseringene kom «på overtid».

Politikere og innbyggere med iver for liberaliseringer anvender ofte argumenter med rot i hva som er tillatt i andre land. Som vist i et nytt Civita-notat om forskjellen på sentrale lover muliggjort av medisinsk bioteknologi mellom Europa og Norge, ser en konturene av at Norge hverken er bakpå eller i forkant når det gjelder assistert befruktning, surrogati eller fosterdiagnostikk.

Åpningen for assistert befruktning til enslige og lesbiske har fra 2020 plassert norsk lov nærmere europeiske land. Norge har derimot strengere regelverk på embryodonasjon og dobbeldonasjon. Assistert befruktning til lesbiske skaper generelt stor uenighet i Europa, med åpenhet i Vest-Europa og forbud i Øst-Europa.

Enighet om kommersiell surrogati

Et punkt det er stor europeisk enighet om er kommersiell surrogati, som i seg selv ikke faller under bioteknologi, men som ofte inkluderes da det gjerne inkluderer assistert befruktning. Majoriteten av Europa har klare forbud mot slik praksis, i tillegg til forbud mot altruistisk surrogati, som Norge.

Surrogatidebatten har de siste årene handlet om nordmenn som vender hjem med barn født av en utenlandsk surrogat. I juni ble det åpen konflikt mellom barneminister Toppe og likestillingsminister Trettebergstuen, som argumenterte for og mot en form for straff for slik praksis.

Til tross for manglende data, nevnes nordmenn som blant de hyppigste brukerne av utenlandske surrogater. I Storbritannia, hvor surrogatilovene er mer åpne enn resten av Europa, ble eksempelvis foreldreretten til et barn født av en utenlandsk surrogat først tilkjent foreldrene etter anke til landets Høyesterett.

En ny debatt

Debattene om medisinsk bioteknologi i Europa lå tidligere foran oss, men norsk praksis nådde den europeiske normalen i 2020. Fremover gir ikke europeisk praksis klare argumenter for nye reformer innen store felt som assistert befruktning og surrogati i Norge.

Ønsket om liberalisering av bioteknologiloven må derfor fremover argumenteres for på egne premisser, og ikke utenlandsk praksis. I en tid hvor teknologien utfordrer kjente konsepter om menneskets natur, bør vi håpe på en debatt som i tillegg argumenterer med måte. For uenighetene om dette er store ikke bare gjennom generasjoner, men også internt i partiene på både venstre- og høyresiden.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 31.1.2023.

Norsk lovgivning sammenlignet med andre europeiske land

les notatet
ultralyd, assistert befruktning, surrogati, fosterdiagnostikk
Publisert: 2. februar 2023
Bioteknologi Europa Liberalisering
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Faktisk helt feil om valget i Oslo

I Faktisk-artikkelen om valgsprik i Oslo gir journalistene Audun Lysbakken (SV) helt rett i at forskjeller i valgdeltakelse mellom øst og vest i Oslo, var det som sikret borgerlig flertall. Dette er faktisk helt feil.
Demokrati og rettigheter
Eirik Løkke

Bedre grunner for å slå sammen lokalvalg og stortingsvalg

Eirik Løkke svarer på Adresseavisens lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Eirik Løkke

Felles dato for stortings- og lokalvalg har flere fordeler enn ulemper

Eirik Løkke svarer Avisa Nordlands lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn
AI forsvare demokratiet
Bård Larsen

Verdikampen mot det autoritære

Jo lenger ut fra det politiske sentrum vi beveger oss, desto mindre er entusiasmen for, og støtten til, ukrainerne.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter
demonstrasjon, protest
Torkel Brekke

Hvorfor er det så få importerte konflikter i Norge?

Har samfunnet vårt en sikkerhetsventil som tar luften ut av potensielt dødelige konflikter? Hvilken betydning har i så fall det for våre debatter om for eksempel ytringsfrihet?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo