Demokrati og rettigheter

Et liberalt syn på mennesket

Når man diskuterer ­temaet menneskesyn og menneskeverd er det ofte to spørsmål som stilles: Tror man at mennesket er godt eller ondt? Og hvilken verdi tillegger man mennesket? Svarene er vesentlige, fordi de ofte vil avgjøre hva man mener om en rekke andre, mer praktiske og politiske spørsmål. Kristin Clemet i Vårt Land:

Kristin Clemet

Publisert: 2. november 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita

I helgen deltok jeg på et seminar i regi av Kristendemokratisk Forum, der temaet var menneskesyn og menneskeverd.

Når man diskuterer dette ­temaet er det ofte to spørsmål som stilles: Tror man at mennesket er godt eller ondt? Og hvilken verdi tillegger man mennesket? Svarene er vesentlige, fordi de ofte vil avgjøre hva man mener om en rekke andre, mer praktiske og politiske spørsmål.

Uendelig egenverdi. Mitt syn på mennesket er at vi er født like og likeverdige, og at vi har en uendelig egenverdi som ikke kan relativiseres. Man blir for eksempel ikke mindre verdt fordi man har langt hår eller fregner, funksjonshemninger eller er homofil. Menneskeverdet er det samme, uansett hvilke egenskaper man har.

I tillegg har jeg et realistisk menneskesyn. Jeg tror at mennesket har evne til å gjøre godt, men at vi også har et poten­sial for å gjøre ondt. Verden har fostret både Adolf Hitler og Mor ­Theresa, og jeg tror ikke alle ville gjort godt, bare forholdene ble lagt godt nok til rette.

Mer liberal med årene. Menneskesynet preges av ens religiøse og ideologiske ståsted.

Jeg anser meg selv for å være liberal-konservativ, og jeg er blitt mer liberal med årene. Jeg vet ikke hvorfor, men det kan skyldes at jeg ser mer positivt på fremtiden enn jeg gjorde før. Jeg betrakter dessuten ikke like lett negative utviklingstrekk som et tegn på forfall.

Men samtidig som jeg er liberal, har jeg noen standpunkter som mange betrakter som konservative. Jeg støttet for eksempel forslaget om å gi fastleger en mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort, og jeg har et relativt restriktivt syn i en del gen- og bioetiske spørsmål.

Beskyttelse av minoriteter. Det er ikke meg imot å ha et konservativt syn i slike spørsmål. Men etter min mening kan synspunktene også begrunnes liberalt.

Sentralt i det liberale tanke­godset står ideen om at demokrati ikke bare er flertalls­styre, men også respekt for, og beskyttelse av, minoriteter. Det skal være lov å være — og å velge — annerledes, hvis det ikke fratar andre mennesker deres rettigheter.

I saken om reservasjonsrett mener jeg det var åpenbart at kvinners rett til (å bli henvist til) abort lett kunne ivaretas på en god måte, selv om en håndfull fastleger fikk mulighet til å reservere seg.

Det er også med slike begrunnelser jeg mener det er riktig å ha en liberal friskolelov.

Gradering av verdi. Hvorvidt et restriktivt syn på for eksempel abort kan betraktes som liberalt, er intuitivt vanskeligere å forstå. Men etter min mening er det ­mulig, og la meg gi et ­eksempel:

Sentrale liberale verdier er ­likeverd, likebehandling og like muligheter. Dette er idealer som de fleste vil ønske å strekke seg etter. Et menneske med Downs syndrom er hverken mer eller mindre verdt enn et menneske uten Downs.

Men i abortloven står ikke ­disse verdiene like sterkt. Der er det forskjellige grenser for å ta abort, avhengig av fosterets egenskaper. Den generelle abortgrensen er 12 uker. Men har barnet Downs syndrom, er grensen omlag 22 uker.

Abortloven indikerer altså at menneskeverdet kan graderes. Noen mennesker er mindre verdt enn andre, ettersom noen ­fostre har et svakere vern mot å bli valgt bort enn andre. Hvorfor vi kan tenke slik om ­mennesker før de er født, når vi ikke kan gjøre det etter at de er født, er vanskelig å forstå.

«De beste fostrene». Det er dessverre ikke vanskelig å se for seg en gradvis utvikling, der ­selektive aborter blir stadig mer vanlig, og der menneskeverdet graderes enda mer.

Ifølge en svensk skala som er laget, kan selektive aborter innebære alt fra fjerning av ­fostre med tilstander som er uforene­lige med liv — til ren eugenikk, der man bevisst velger ut de «beste» fostrene. Så langt har det heldigvis ikke gått i Norge.

Står sterkere. Likeverdet står sterkere i dag enn da abort­loven ble innført i 1964 og senere ­revidert i 1975.

Det burde også vært reflektert i loven.

Kronikken var publisert i Vårt Land mandag 2. november 2015.

Relatert

Knut Jørgen Kirkeberg

Meloni og post-fascismen vinner ukens valg i Italia, uansett

Ved forrige nasjonale valg fikk de fire prosent. Til parlamentsvalget 25. september kan det post-fascistiske partiet Fratelli d’Italia få 25 prosent. Uansett utfall vil de gå seirende ut, kanskje med partileder Giorgia Meloni som Italias første kvinnelige statsminister.

DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme

Bård Larsen

Söta bror i knipe

Sverigedemokraterna fosser frem, men hvordan forholde seg til dem?

DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheterPopulisme

Henrik Lerstøl Bjørøen

Mediene bør være klar over at de selv bidrar til sportsvasking

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheterMedia

Kristin Clemet

Bjuland svikter ikke det ufødte liv

KrF og KrFU kan få en tydeligere og klokere stemme i disse debattene, dersom de aksepterer hovedprinsippet i dagens abortlov.

BioteknologiDemokrati og rettigheter

Mathilde Fasting

Liberale bekymringer

Francis Fukuyamas håp for liberale demokratier henger i en tynnere tråd enn for 30 år siden, men det er håp i hengende snøre.

DemokratiLiberale tenkereDemokrati og rettigheter

Bård Larsen

Ytre venstres uvillighet mot å støtte Ukraina

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Norsk politikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet