Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?

Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.     

"Ronald Reagan anerkjente i det minste at det finnes fakta og opprettholdt altså et skille mellom sannhet og sannaktighet. I Trump-regimet er denne motsetningen falt bort", skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i VG.

"I morges våkent jeg opp uten sekken min. Har noen tatt den, eller ligger den et sted som hittegods?" Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Den uretten de har begått, forsvarer ikke at det ikke engang skal være en strime av lys i den mørke tunellen de nå befinner seg. Partiene deres har med rette fratatt dem mye, men de bør ikke kunne frata dem absolutt alt håp om å kunne reise seg igjen," skriver Kristin Clemet.

«Marked og moral henger sammen, det er rett og slett en del av det å drive en virksomhet», skriver Mathilde Fasting

«Den vanvittige detaljeringsgraden i statsbudsjettet gjør at de viktige debattene forsvinner i støy», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund

Det frie markedet skaper høyere tillit mellom folk. Det glemte forskerne på torsdagens Fafo-konferanse, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i nettavisen Minerva.

Lars Akerhaug tar feil når han tror Civita aldri har satt et kritisk søkelys på kostnadene ved innvandring. Kristin Clemet i nettavisen Minerva.

De som mener det er galt å tjene penger på andres behov, tar etter min mening feil. I velfungerende markeder finnes det i bunn og grunn ingen andre måter å tjene penger på. Og det skal vi være glade for. Kristin Clemet i Morgenbladet:

Grunnlaget for fellesskap er frihet og ansvar. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Carthe Blanche.

"Forvirret, fordi tilbakemeldingene Danmark får, er variable og spenner fra de svært negative til de veldig positive." Kristin Clemet i Aftenposten:

En av verdens mest kjente statsvitere, Francis Fukuyama, har denne uken vært i Norge. Det har også en av Skandinavias mest kjente statsvitere, Bo Rothstein. Begge kommer til samme konklusjon: De skandinaviske institusjonene er det viktigste for de skandinaviske samfunnenes trygghet og tillit. Mathilde Fasting blogger:

"Professor Dag O. Hessen vet åpenbart ingenting om det arbeidet Civita har gjort når det gjelder ulikhet og tillit", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Noen mener at tilliten svekkes hvis det kommer flere kvoteflyktninger til Norge - andre, som Marte Gerhardsen, mener at tilliten svekkes, hvis formuesskatten fjernes. Men skal vi ta vare på den høye tilliten vi har i Norge, er det viktig at vi hever oss litt over den dagsaktuelle partipolitiske debatten", skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Den generelle tilliten – det vil si hvorvidt vi stoler på folk i sin alminnelighet – er høy i Norge. Historiske årsaker som lavt konfliktnivå, høy grad av likhet – både etnisk, kulturelt og økonomisk – og ikke minst liberalt demokrati med en fungerende rettsstat og gode institusjoner, er avgjørende for den høye tilliten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Den høye tilliten er noe av det beste vi har i Norge og i de andre nordiske land. Det bør være et mål å bevare den. Men dersom man tror at tilliten kan måles med millimetermål etter innslagspunktet på skatten eller antall kvoteflyktninger, har man misforstått tillitens karakter," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Solhjells forsøk på knytte tillitsdebatten til regjeringsskiftet, virker perspektivløst. Små endringer i politikken påvirker ikke tilliten. I de senere tiår har både tilliten og ulikheten økt litt i de nordiske land, og det har skjedd samtidig. All økonomisk ulikhet er ikke urettferdig, og mer likhet skaper ikke automatisk mer tillit. Dessuten kan en liten økning i ulikheten nå, legge grunnlaget for større likhet siden," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Norge er i ferd med å utvikle seg til et samfunn av kontrollører, hvor stadig flere ressurser må allokeres til tiltak som tilfredsstiller kontrollørenes behov", skriver Morten Kinander i DN.

"Det er en nær sammenheng mellom tillit og gode resultater. Og tillit er ikke bare et spørsmål om økonomisk likhet, men kanskje vel så mye om mulighetslikhet, likebehandling og likhet for loven. Så kanskje er det slik at det først og fremst er en del av den politikken SV har vært i mot, som har gjort Norge til et så tillitsfullt land," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i et svar til Audun Lysbakken i BT.

"Frie markeder gir ofte effektivitet og nyskaping, men har også andre fordeler som får mindre oppmerksomhet. For eksempel: Gjennom å legge til rette for langvarig kontakt og stadige bytter, er frie markeder med på å skape bedre atferd og tillit. Jo mer fremtiden betyr, jo bedre oppfører man seg i nåtiden." Det skriver professor Mark A. Zupan i the Cato Journal.