
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning

Noe er underlig i SSB
Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi

Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten

Forskning og vold
I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».
ForskningPolitikk og samfunn

Forskning fortjener debatt
«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».
ForskningPolitikk og samfunnUlikhet

Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
ForskningUtdanning og forskning

Utfordringer og muligheter for norske universiteter
Hvilken rolle skal universitetene fylle i det norske samfunnet? Er det for mange som tar høyere utdanning? Og er utdanningstilbudene gode nok? Bør universitetene satse på bredde eller elite innen forskningen? Gjest i denne podcastepisoden er Dag Rune Olsen, rektor for UiT og tidligere rektor for UiB.
ForskningUtdanning og forskning

Fakta og verdier i politisk debatt
I dette notatet diskuterer filosof Lars Fr. H. Svendsen skillet mellom fakta og verdier, og ser på hvordan vitenskapsfilosofien kan bidra til bedre forståelse av forskning og politikk.
ForskningUtdanning og forskning

Hvordan bør vi måle forskningskvalitet?
Norske forskere kan komme til å stå i varig skvis mellom krav om åpen publisering og insentivene i den norske publiseringsindikatoren. Dette notatet er del av Civitas arbeid med åpen publisering av forskningsresultater.
ForskningUtdanning og forskning

Forskning
Forskning er aktiviteter og prosesser som på systematisk vis og ved hjelp av bestemte metoder tar sikte på å frambringe nye data, ny kunnskap eller nye perspektiver.
ForskningUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
Uncategorized
Hvorfor gjør Osloskolen det bra?
«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet
Uncategorized
Forskningspolitikken svekker forskningen
"Dessverre er forskning et politikkområde hvor manglende koordinering og ansvarsfraskrivelse gjør at vår forskning ikke er så god som den kunne vært," skriver Torkel Brekke i VG.
Uncategorized
Om bullshit og forskning
"Det ser ut som det blir en naturlig del av arbeidshverdagen til forskere å imøtegå bullshit," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Ideer

Åpen tilgang til forskningsresultater. Norge som foregangsland?
Er det en konflikt mellom kvalitet i forskning og åpen publisering? Hvilke konsekvenser vil en omlegging av publiseringskulturen og –økonomien få? Hva kan Norge bidra med? Se film fra frokostmøtet 15.6.16 her.
ForskningUtdanning og forskning

Nr. 7 2016: Bør Norge bruke tre prosent av BNP på FoU?
Investeringer i forskning og utvikling (FoU) er viktig for kunnskapsvekst og innovasjon som kilder til verdiskaping og velferd. Det er imidlertid ikke gitt at det er fornuftig for et land å sette seg et bestemt politisk mål for hvor mye offentlig og privat sektor til sammen skal bruke på FoU årlig.
ForskningInnovasjon og entreprenørskapØkonomiUtdanning og forskning
La studentene forske!
"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:
Uncategorized

Konstruktivt svar fra Innovasjon Norge
"Jeg vil berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid." Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidene:
Økonomi

Bør forskning styres politisk?
"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Ideer

Masteroppgavenes skjulte kunnskap
"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:
Uncategorized

22. juli-senteret: Få opp farten, og tenk stort!
"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Ideer

Likhet, forskning og kvalitet
"Likhetsidealer i det akademiske arbeidsmarkedet i Norge kan være en trussel mot kvalitet i forskning", skriver Torkel Brekke i Dagens Næringsliv.
Ideer

Nr. 3 2015: Er stillings- og lønnsstruktur til hinder for kvalitetsheving i norsk forskning?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Kunnskapen i humaniora og samfunnsvitenskap er låst inne
"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
Ideer

Civita-notat om Open Access
Torkel Brekke har i dag en kronikk i Dagbladet, der han etterlyser økt bruk av open access, fri tilgang til forskningsresultater. Kronikken er basert på et Civita-notat utgitt i 2012. Last ned og les Civita-notatet her.
Ideer

Forskning og politikk
"Forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap," skriver Kristin Clemet i DN.
Demokrati og rettigheter

Formuesskatt, forskning og politikk
"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.
Økonomi

Forskningens rolle i politikken
"Politikk er ikke bare kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Den forskningen og kunnskapen vi har, må derfor suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Ideer

Forskning: Gjør noe med problemene
"Forskningsmeldingen lider av manglende vilje til å snakke om problemene ved organiseringen av norsk forskningsfinansiering. Utfordringene som skapes av sektorprinsippet - kortsiktighet, manglende koordinering, og mangel på helhetlig tenkning - har vært anerkjent i lang tid.Tre grep kunne bidratt til å gjøre norsk forskningspolitikk mer helhetlig og langsiktig," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Uncategorized

Nytt Civita-notat om forskningspolitikk
Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet. Last ned og les notatet, skrevet av professor i religionshistorie og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, her.
Demokrati og rettigheter

Forskningspolitikk: Sektorprinsippets utfordringer og muligheter
Norge har et rimelig velfungerende forskningssystem, men det er punkter hvor dette systemet kan og bør forbedres. Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet.
ForskningUtdanning og forskning

Slipp forskningen fri!
En stor del av forskningspublikasjonene som produseres av norske forskere er utilgjengelige for allmennheten, til tross for at forskningen er betalt av det offentlige, skriver Torkel Brekke i Aftenposten. "Forskningsmiljøer burde ligge i tet for å fremskynde revolusjonen i publisering og spredning som Internett vil føre til, men hittil har det gått for sakte."
Økonomi

Nr. 16 2012: OPEN ACCESS: Allmenn tilgang til forskningsresultater
Den sentrale tanken i dette notatet er at Norge må styrke arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av det offentlige. Man bør finne nye løsninger for finansiering av forsknings-publisering og sette tydelige mål for publisering av norsk forskning i tidsskrifter med Open Access.
ForskningUtdanning og forskning

Alle veier fører til Utøya
Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."
Ideer