Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.

I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.

«Ansvarliggjøring betyr at det både for elever, lærere, ledere og politikere bør være en sammenheng mellom ansvar og konsekvens. Det er det mer av i Osloskolen nå enn det var før og mer enn det er mange andre steder», skriver Kristin Clemet

"Dessverre er forskning et politikkområde hvor manglende koordinering og ansvarsfraskrivelse gjør at vår forskning ikke er så god som den kunne vært," skriver Torkel Brekke i VG.

"Det ser ut som det blir en naturlig del av arbeidshverdagen til forskere å imøtegå bullshit," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

Er det en konflikt mellom kvalitet i forskning og åpen publisering? Hvilke konsekvenser vil en omlegging av publiseringskulturen og –økonomien få? Hva kan Norge bidra med? Se film fra frokostmøtet 15.6.16 her.

"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:

"Jeg vil berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid." Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidene:

"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Likhetsidealer i det akademiske arbeidsmarkedet i Norge kan være en trussel mot kvalitet i forskning", skriver Torkel Brekke i Dagens Næringsliv.

"I en medievirkelighet og en forskningshverdag hvor det skjer en revolusjon på grunn av internett, må vi bygge opp nye former for kommunikasjon og interaksjon mellom forskere og allmennhet. Forskere bør blande seg i offentlige debatter, og forbrukerne av nyheter og kommentarer bør ha enkel tilgang til den forskningen det vises til," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Torkel Brekke har i dag en kronikk i Dagbladet, der han etterlyser økt bruk av open access, fri tilgang til forskningsresultater. Kronikken er basert på et Civita-notat utgitt i 2012. Last ned og les Civita-notatet her.

"Forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap," skriver Kristin Clemet i DN.

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

"Politikk er ikke bare kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Den forskningen og kunnskapen vi har, må derfor suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Forskningsmeldingen lider av manglende vilje til å snakke om problemene ved organiseringen av norsk forskningsfinansiering. Utfordringene som skapes av sektorprinsippet - kortsiktighet, manglende koordinering, og mangel på helhetlig tenkning - har vært anerkjent i lang tid.Tre grep kunne bidratt til å gjøre norsk forskningspolitikk mer helhetlig og langsiktig," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet. Last ned og les notatet, skrevet av professor i religionshistorie og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, her.

En stor del av forskningspublikasjonene som produseres av norske forskere er utilgjengelige for allmennheten, til tross for at forskningen er betalt av det offentlige, skriver Torkel Brekke i Aftenposten. "Forskningsmiljøer burde ligge i tet for å fremskynde revolusjonen i publisering og spredning som Internett vil føre til, men hittil har det gått for sakte."

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."