Forskning

Nr. 7 2016: Bør Norge bruke tre prosent av BNP på FoU?

Investeringer i forskning og utvikling (FoU) er viktig for kunnskapsvekst og innovasjon som kilder til verdiskaping og velferd. Det er imidlertid ikke gitt at det er fornuftig for et land å sette seg et bestemt politisk mål for hvor mye offentlig og privat sektor til sammen skal bruke på FoU årlig.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 17. mars 2016

Investeringer i forskning og utvikling (FoU) er viktig for å underbygge kunnskapsvekst og innovasjon som kilder til fremtidig verdiskaping og velferd. Det er imidlertid ikke gitt at det er fornuftig for et land å sette seg et bestemt politisk mål for hvor mye offentlig og privat sektor til sammen skal bruke på FoU årlig.

Norge bør derfor droppe et nasjonalt mål på samlede FoU-utgifter i prosent av BNP, og heller legge langt større vekt på å legge forholdene bedre til rette for innovasjon og entreprenørskap.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Hans Jacob Huun Thomsen

Bør vi gi mer bistand til Verdensbanken?

Dette notatet drøfter hvorvidt bistand via Verdensbanken er effektivt, og anbefaler å gi mer av Norges bistand som kjernestøtte til Verdensbankens utviklingsfond (IDA).

Bistand og utviklingØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap

Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Innovasjon og entreprenørskap

Oda Oline Omdal

En varslet boligkrise

Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.

Boligpolitikk

Steinar JuelPer ChristiansenØystein Olsen

Euroen og Norge

I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.

Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Hva er globale fellesgoder i bistanden?

Den tradisjonelle bistanden blir stadig utvannet til fordel for globale utfordringer som klimaendringer og pandemier. Hvordan skal utviklingspolitikken ta innover seg denne utviklingen? Og bør bistandsbudsjettet deles opp i to?

Bistand og utviklingGlobalisering