Utdanning og forskning

Fakta og verdier i politisk debatt

I dette notatet diskuterer filosof Lars Fr. H. Svendsen skillet mellom fakta og verdier, og ser på hvordan vitenskapsfilosofien kan bidra til bedre forståelse av forskning og politikk.

Lars Fr. H. Svendsen

Publisert: 10. februar 2020

Alle ønsker seg en kunnskapsbasert politikk, men denne kunnskapen vil i praksis alltid være informert av verdier, ikke bare hos politikerne som gjør bruk av den, men også hos forskerne som utarbeider den.

Vi er alle mer tilbøyelige til å ta til oss fakta fra kilder som har samme verdier som oss selv og til å se bort fra kilder med andre verdier. Denne bekreftelsestendensen kan vi imidlertid gjøre oss bevisst, og vi kan forsøke å motvirke den ved å orientere oss mot et bredere tilfang av informasjon. Da er det håp for en kunnskapsbasert politikk og fornuftig politisk debatt.

I dette notatet diskuterer filosof Lars Fr. H. Svendsen skillet mellom fakta og verdier, og ser på hvordan vitenskapsfilosofien kan bidra til bedre forståelse av forskning og politikk.

Last ned og les notatet her: 

mer om forskning og politikk

Mathilde Fasting

Er forskningen politisert?

Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.

Høyere utdanning og forskningYtringsfrihetUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve

Forskere og fagfolk, med ulike meninger, har i uvanlig grad preget mediebildet dette året. Når uenighet mellom forskere, og mellom forskere og politikere, blir så tydelig, kan det få betydning for vårt syn på både forskning og politikk, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Mathilde Fasting

Kan og bør forskning alltid brukes politisk?

Rett innsikt fører ikke nødvendigvis til rett handling, sier Knut Olav Åmås. Det er ikke bare mer kunnskap som trengs når politiske beslutninger skal tas. I denne podcasten får du høre om kunnskapsbasert politikk, vilkår for forskning, og vi får høre at det vi kanskje trenger mest er gode vurderingsevner.

Ideer

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Befolkningens syn på skolepolitikk

Nordmenn vil ha mer disiplin og lærere med større autoritet i klasserommet – ikke færre prøver eller heldagsskole.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Aslak Versto Storsletten

Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?

Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?

VelferdsstatenSkolepolitikk

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Hva sier forskningen om norske friskoler?

Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.

Skolepolitikk

Oda Oline Omdal

Oppvask i opptakssystemet

Kunstig høye karaktersnitt og unge som sitter hjemme og samler på alderspoeng. Dette er realiteten bak dagens opptakssystem til høyere utdanning. Hva bør vi gjøre for å endre på dette? Avskaffe alle tilleggspoeng?

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?

Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.

Skolepolitikk