Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
iStockphoto.com
Politikk og samfunn

Fotball-VM vil ikke forandre Norge

Man kan si mye om Erling Braut Haalands uttalelser etter fotball-VM. Blant annet at han tar feil.

Eirik Løkke

Publisert: 18. juli 2026

Da landslaget landet på Gardermoen og 100 000 mennesker samlet seg rundt Slottet, sendte jeg en melding til en svensk venninne der jeg sammenlignet den norske euforien med Sverige etter VM 1994. Jeg fikk svaret: «Nyt øyeblikket. Vi prater fremdeles om 1994». Det norske landslaget har gitt nasjonen fest og fantastiske minner – som vi garantert kommer til å mimre om de neste 50 årene. 

Erling Braut Haaland mener fotball-VM har endret Norge. Den uttalelsen kan man si mye om. 

Blant annet at det er feil. 

Det er ingen tvil om at sommerens VM har endret norsk fotball. I sportslig forstand er det vanskelig å overdrive hvilken enorm prestasjon landslaget leverte i USA. Å spille kvartfinale i en sport hvor den globale konkurransen er ekstrem, burde knapt være mulig for en liten nasjon. Enda mer imponerende er måten vi spilte på. Eller sagt på en annen måte; prestasjonen var enda mer imponerende enn resultatene. Nå henger disse to forholdene ofte samme, men ikke alltid. Det er ikke alltid det beste laget vinner, og marginene kan være små. Men faktum er at det norske landslaget til tider dominerte mot Brasil og England, noe som vitner om en unik generasjon fotballspillere. Og enda viktigere; en trener som har evnet å bygge et sterkt kollektiv basert på individuelle ferdigheter. 

For norsk fotball er VM et bevis på at vi kan hevde oss blant de beste i verden. Det er et signal til alle unge om at du kan lykkes på øverste nivå, selv om du er fra Norge. Det er et signal til norske trenere om at det nytter å utvikle spillere. Sommeren 2026 er en «motivasjonsboost» for hele fotball-Norge. I så måte har VM endret norsk fotball. 

For alltid. 

Men fotballfesten forandrer neppe samfunnet. Norge var et velfungerende samfunn med høyt tillitsnivå før VM, og vi er et velfungerende samfunn etter VM. Vi var et bra folk før VM; vi er et bra folk etter VM. Før VM hadde vi politiske diskusjoner om innvandring, skattepolitikk, sløsing, offentlig sektor, EU og ulikhet; de samme diskusjonene vil vi ha etter VM. Flere har trukket frem hvordan VM var et eksempel på en inkluderende form nasjonalisme, der alle som identifiserte seg med Norge var velkommen til å ta del i festen. Men norsk nasjonalisme var i hovedsak inkluderende før VM også, og den vil være det etter VM. 

Mye positivt har vært skrevet om norske supportere i USA. Ikke bare i norske medier, men også i de største globale mediene. Den norske roingen har gått verden rundt, og nasjonens omdømme har antagelig steget betraktelig. Men nordmenn var gode ambassadører i utlandet før VM og vil være det etter VM. For all del, den positive norske kulturen ble forsterket av VM og landslagets prestasjoner, noe som ble demonstrert på daglig basis i amerikanske storbyer. 

Det er ingen tvil om at VM har bidratt til å skape store øyeblikk som har samlet nasjonen rundt en felles hendelse. I de sosiale mediers tid er dette vanskeligere enn før, og dermed er «togetherness» en god måte å beskrive det på; hvordan nasjonen samles når landslaget spiller. Jeg skal ikke påstå at det er ubetydelig; nasjoner trenger slike øyeblikk med jevne mellomrom. For summen av disse øyeblikkene danner vår kollektive fortelling om oss selv. Og det er viktig å ha med seg og kultivere.

Men jeg er usikker på hvor viktig det er for samfunnet at det norske landslaget vinner. For nasjonen Norge er det mye viktigere at vi vinner «matte-OL», og at vi lykkes med realfag. For ikke å snakke om hvilken katastrofe det er at så mange norske barn ikke lærer å lese skikkelig. Det er MYE viktigere for barn å lære å lese, skrive og regne enn å bli gode i fotball. Og i denne VM-euforien bør vi ikke glemme det. 

Sommeren 2026 var en stor fest, men hverdagen kommer raskt, og da vil det norske samfunnets utfordringer og muligheter være slik de var før festen. Fotball-VM forandret ikke samfunnet, men det skapte mange gode minner for det norske folk. I så måte er det all grunn til å takke landslaget for prestasjonen og festen. 

Teksten er publisert i Nettavisen 16.7.2026.

Publisert: 18. juli 2026
Fotball fotball-VM
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

personvern
Skjalg Stokke Hougen

Er forfatteren døende?

Det foregår noe bemerkelsesverdig i Vatikanstaten. Pave Leo XIV har viet sitt pontifikat til å møte trusselen kunstig intelligens utgjør mot menneskeheten.
Politikk og samfunn
Nord-korea kommunisme
Torben Bjørke-Henriksen

Nord-Korea er farligere enn noensinne

Nord-Koreas økonomi vokser raskere enn på mange år, og atomarsenalet er økende og grunnlovsfestet. Samtidig har Vesten mistet øynene sine inne i landet.
InternasjonaltKommunisme
Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo