Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.

Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.

Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.

Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.

Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Hva er årsaken til de økte kjønnsforskjellene i norsk skole? Hvilke konsekvenser har det for elevene og for samfunnet? Og finnes det tiltak som kan redusere kjønnsforskjellene? Se video fra frokostmøtet her!

Kristin Clemet svarer Ivar Bjørndal og Kim Helsvig om skolepolitikken.

"Så vidt jeg kan bedømme, er det ingen av de gode sidene ved norsk skole som nå er gått tapt fordi vi har satset mer på at elevene skal «prestere» bedre i for eksempel lesing, eller fordi flere i skolen nå mener at det er god arbeidsro." Kristin Clemet i Klassekampen.

"Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, til gode muligheter for den enkelte i arbeidslivet og til et produktivt næringsliv. Det er en opplest og vedtatt sannhet. Men stemmer det?"

"Norske elever har hatt stor fremgang siden Kunnskapsløftet ble innført", skriver Kristin Clemet.

"Geografisk opptak i Oslo øker segregeringen, hjelper ikke skolene med de svakeste elevene, og reduserer valgfriheten til elevene. Det finnes mange utfordringer i Osloskolen. Å stadig foreslå de samme tiltakene som har mislykkes tidligere bidrar ikke til at de løses." Haakon Riekeles i Klassekampen.

"Den store elefanten i klasserommet er at man har en rekke elever som egentlig ikke er kvalifisert til eller motivert for å gjennomføre dagens ganske smale og A4-pregede videregående opplæringsmodell", skriver Mats Kirkebirkeland.

"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.

"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Slik jeg oppfatter det, bør man altså ta Elevorganisasjonens protester mot fraværsgrensen med en stor klype salt," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Når partiene på venstresiden fortsetter å insistere på økt lærertetthet, er det en lite kunnskapsbasert skolepolitikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Dagbladet.

"Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling," skriver Mathilde Fasting.

"De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant - og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

PISA måler ikke alt, men PISA er en viktig brikke i et stort puslespill som til sammen skal gi oss et godt bilde av norsk skole. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den," skriver Kristin Clemet.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

MOBBING: Det er viktigere at vi gjør de riktige tingene enn at vi gjør mer, skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det vil ennå gå noen år før vi eventuelt kan innføre heldagsskole i Norge. I mellomtiden bør vi også diskutere hvor langt vi egentlig vil gå i å institusjonalisere barns liv, nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?" Kristin Clemet skriver i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.