Det er flere store kostnader med ekspansiv finanspolitikk kombinert med desto høyere rente.

Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.

Hvis Norges Bank ikke reagerer når inflasjonen går opp, selv om den er importert, er det fare for at tiltroen til bankens reaksjonsmønster svekkes. Da øker risikoen for at lønnsoppgjørene sklir ut.

Marcus Hagedorns massive, faglige angrep på økonomkolleger koker ned til nesten ingenting: Han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned.

Renteøkningenes effekt på prisveksten er usikker nå. Norges Bank gjør neppe noen stor feil ved å holde styringsrenten uendret denne uken.

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.

Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.

Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.

Kronekursen er ganske passe ut fra situasjonen i norsk økonomi, og kan godt svekkes mer uten at det vil være noe problem, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Til mange tradisjonelle økonomers store frustrasjon har en perifer retning innen økonomifaget kalt Modern Monetary Theory (forkortet til MMT), fått stadig mer oppmerksomhet." Haakon Riekeles i Morgenbladet.

De økonomiske tiltakene mot korona må være langvarige, men handlingsrommet finnes for de landene som vil. I flere land kan det raskt bli aktuelt å ty til seddelpressen, skriver Haakon Riekeles i Minerva.

«Sentralbankenes nullrentepolitikk og kvantitative lettelser går mot slutten. Har det vært en suksess?» Mats Kirkebirkeland går kritisk gjennom den globale pengepolitikken som har vært ført de siste årene.

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

"Inflasjonsstyringen som fulgte er basert på kortsiktige hensyn til priser, produksjon og sysselsetting. Den tar ikke inn over seg langsiktige ubalanser knyttet til husholdningers og bedrifters finansielle stilling. Med andre ord, den tar ikke hensyn til kreditt, gjeld og formuespriser. Det er derfor behov for et nytt pengepolitisk regime," skriver Marius Gustavson hos E24.

"Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem," skriver Marius Gustavson hos E24.

I helgen arrangerte Civita et seminar om den økonomiske krisen i Europa. Seminaret ble ledet av Marius Gustavson.

"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.