Liberalisme

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."

"Poenget med valgfrihet er muligheten til selv å bestemme hvordan vi vil leve våre liv. Det forutsetter at vi har muligheten til å velge mellom flere ulike alternativer. Frihet er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati, men det er ikke den eneste verdien. Derfor holder det ikke bare å si at man er «for frihet» eller «for likhet». Djevelen ligger i detaljene," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Et av valgfrihetens dilemmaer er at det også gir frihet til å handle usolidarisk, usympatisk eller feil. Valgfrihet innebærer å akseptere andre valg, også de valgene som ikke skjer innenfor fellesskapet. Overfor dette og andre dilemmaer stiller partiene seg fortsatt forskjellig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet boken "Valgfrihet". Boken ser på hvor de politiske partiene står og hvilke partier som historisk har forsvart valgfriheten. Den spør om det er noen forskjell på sosialdemokratisk valgfrihet og liberal valgfrihet. Hva menes med valgfrihet? Hvilke dilemmaer dukker opp når man argumenterer for valgfrihet? Og hvor trenger vi mer valgfrihet i Norge?

"Vi må akseptere at det finnes hindringer i livet som ikke er frihetens motsetning, men dens forutsetning", skriver filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, i Morgenbladet.

"1800-tallets sosialistiske retorikk har preget vårt syn på kapitalismen siden 1848. Deirdre McCloskey vil redde kapitalismens rykte ved å gjenreise 1700-tallets borgerlige dyder", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Det er på tide å la kvinnene ”tenke sjæl”", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no. "Statslikestillingen har lenge nok hatt hegemoni. En liberal tilnærming vil måtte være å stille spørsmål ved hovedhensikten og målsettingen: Er det resultatlikhet som til syvende og sist er det saliggjørende? Eller er det slik at valgfrihet og autonomi, uansett kjønn, er viktigst?"

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

Valgordningen gjør at det er meget krevende å starte nye partier og få plass i nasjonalforsamlingen i Norden. Men i Danmark har det lyktes: Liberal Alliance fikk ved siste valg ni representanter i Folketinget. Se video fra frokostmøtet mandag 24. september med partileder i Liberal Alliance, Anders Samuelsen.

"Kan man forene Hayek og Keynes, liberalister og sosialdemokrater, i en omforent politisk-filosofisk teori?," skriver Marius Doksheim hos Minerva: "John Tomasi, har med boken «Free Market Fairness» satt seg fore å fusjonere to av de filosofiske hjørnestenene i henholdsvis liberalismen og sosialdemokratiet, ved å kombinere Friedrich Hayeks økonomiske frihet og John Rawls’ sosiale rettferdighet, i et program han kaller «markedsdemokrati»."

Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"

"Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys," skriver Lars Svendsen i DN.

"Paternalismen undergraver det unikt menneskelige ved mennesket, evnen vi har til å ta kontroll over og forme våre egne liv, enten vi gjør det på gode eller dårlige måter. Selvkontroll og dømmekraft er for paternalisten noe folk bør forskånes fra å måtte utøve, mens de for den liberale er dyder som den enkelte må ha anledning til å oppøve," skriver professor Lars Fr. Svendsen i Dagens Næringsliv.

I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

Smiths økonomiske analyser var nøye sammenvevd med et humanistisk etisk perspektiv, skriver "The Philosopher's Beard": "Smith’s commitment to a realistic liberalism led him to endorse commercial society over any previous socio-economic system as a social order in which the most people possible could live decent lives. Smith saw capitalism as an ethical project whose success required political commitment to justice and freedom."

Amartya Sen skriver om David Humes syn på kunnskap, følelser og fornuft, og trekker linjer til dagens debatter; global oppvarming, finanskrise og globalisering: "Great harm has been done by the presumption that reasoning can be given a role only if it is able to resolve every decisional problem. Indeed, understanding the incompleteness of our ordered information about the world is an integral part of human reasoning."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.

Mannen bak David Camerons politiske program, Phillip Blond, innledet tirsdag om hvordan reformer i offentlig sektor kan løse flere av samfunnets problemer. Se Civita-TV fra frokostmøtet med en av de viktigste premissleverandørene for tenkningen om "Big Society".

"Skal man forstå friheten, må man ha en bred tilnærming. Frihet manifesterer seg gjennom mangfold, toleranse, forskjeller og alternative livsformer. Men hvem er det, og hvilken politikk er det, som støtter opp om disse manifestasjonene av frihet? Her er ikke det åpenbare svaret høyresiden. Hvorfor er det blitt slik?" Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver i Minerva.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.

Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 3. november kl. 8.00-9.30. The Wealth of Nations kom ut i 1776. Verket fikk raskt stor betydning, også i Norge. Nå kommer det på norsk, utgitt på Sonstad forlag. Hvilken betydning har boken i dag, mer enn 200 år etter lanseringen?

Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien og den politiske økonomien. Nicholas Phillipsons biografi gir et litt annet og mer nyansert inntrykk av Smith. "Ikke minst viser Phillipson at samfunnsøkonomiens far først og fremst var moralfilosof," skriver Mathilde Fasting om boken for Minerva.

"Konservativ skepsis til endringer er fornuftig. Men den kan ikke være grunnlaget for politikk, den må begrenses til å være en holdning til politisk arbeid," skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, hos Minerva.

Paul Berman trekker forbindelsene mellom 11. september 2001 og den arabiske våren: Liberale samfunn har vokst frem og spredt seg. Motkrefter har gjort seg gjeldende. De siste måneders utvikling viser imidlertid at også liberale tanker har grobunn. Den arabiske våren kan være et veiskille. Men da må det internasjonale samfunn argumentere mot det illiberale, og kjempe med liberalerne, mener Berman.

Hva er liberalismens og nyliberalismens filosofiske og historiske røtter? Holder dagens liberalister de gamle klassikerne i hevd? Og finnes det et enhetlig liberalistisk program? Salongen inviterer til debatt med Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen og idéhistoriker Håvard Nilsen.

Mannen som nedkjempet Hitler var også en av dem som bidro til å skape den moderne velferdsstaten, skriver George Watson om Winston Churchill. En del britiske sosialister fryktet det nye helsesystemet NHS, og arbeidet aktivt mot det. Den liberal-konservative Churchill kjempet for et velferdssystem som støttet opp om det frie markedet.

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.

"Det finnes ingen objektiv målestokk for hva som er et akseptabelt risikonivå – det er et pragmatisk spørsmål. Problemet er at det ikke fins noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve. Men vil alltid kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger, men disse vil igjen ofte redusere vår frihet og handlingsrom, med konsekvenser for livskvaliteten," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i Statens Vegvesens blad Vegen og vi.