Andre ideologier

På mange måter representerer Batman en konservativ kjerne. Han vil opprettholde ro og orden, mens skurkene han kjemper mot i Nolans filmer vil omvelte samfunnsordenen, skriver rådgiver Ove Vanebo.

"Man kan le av Rødts program. Det er livsfjernt, dogmatisk og totalitært i tanken, og det vil, hvis det gjennomføres, føre til mindre og ikke mer demokrati. Men den dagen partiet eventuelt begynner å vokse, må også dette partiet få noen kritiske spørsmål," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Fotograf Tomas Van Houtryve tar bilder av dagens kommunistiske samfunn. Under årets Oslo Freedom Forum viste han bildene han har tatt i Kina, Cuba, Laos, Moldova, Nepal, Nord-Korea og Vietnam. Se hans foredrag her.

"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.

Hvorfor tiltrekkes så mange intellektuelle av sosialismen? Roger Kimball i New Criterion forsøker å svare med Hayek: "the reason, Hayek suggests, lies in the peculiar rationalism to which a certain species of intellectual is addicted. The “fatal conceit” lay in believing that, by exercising his reason, mankind could recast society in a way that was at once equitable and prosperous, orderly and conducive to political liberty."

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.

Bård Larsen skriver om utviklingen i Ungarn: "At Ungarn er på vei mot fascisme er nok både en prematur og en overdrevet anklage. Likevel er utviklingen bekymringsverdig, av flere årsaker. Tabuiseringen av den historiske ballasten har ført til en polarisering av samfunnet. I bunnen ulmer antikommunismen, med et påheng av nasjonalistiske og rasistiske tendenser."

Meld deg på frokostmøte tirsdag 14.2. Her vil vi se på Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU. I panelet sitter Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

"Mange har fortsatt tungt for å kalle kommunismen for hva det var. Fortsatt dukker Mao-apologismen opp med jevne mellomrom," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, hos Minerva. "I Aftenposten belærer historiker Åsmund Egge med en fornærmet tone Espen Ottesen for historieløshet når sistnevnte sammenligner Mao med Hitler (og Stalin)."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"From the very beginning and at all the critical moments you can see that what really actuated Thatcher was a feminine impatience with the cosy, clubby, complacent politics of the post-war consensus - a consensus that was held overwhelmingly between men of a certain age and class," skriver den konservative ordføreren i London, Boris Johnson, om Margaret Thatcher og filmen The Iron Lady.

Mannen bak David Camerons politiske program, Phillip Blond, innledet tirsdag om hvordan reformer i offentlig sektor kan løse flere av samfunnets problemer. Se Civita-TV fra frokostmøtet med en av de viktigste premissleverandørene for tenkningen om "Big Society".

"Forestillingen om at fascismen nærmer seg, lever godt på deler av venstresiden. Men så lenge man deler noen grunnleggende, liberale prinsipper, må det være lov å være dystop," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, om kritikken mot Niall Ferguson.

En forkortet versjon av innledningen om Francis Fukuyama, fra antologien Konservatisme, er publisert hos Minerva: "Både i sin kritikk av neo-konservatismen, betoningen av kulturens verdi og kritikken av den doble frigjøringen, baserer Fukuyama seg på det vi kan kalle konservative elementer. Men Fukuyama har samtidig en optimistisk diagnose av vestlige samfunn. Demokratiske og åpne kulturer er i stor grad selvkorrigerende."

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".

Hvem er de sanne konservative, og hva er moderne konservatisme? Det canadiske tv-programmet The Agenda with Steve Paikin sender her er en debatt med blant annet Phillip Blond, leder av den britiske tankesmien ResPublica og forfatter av boken Red Tory, og David Frum fra FrumForum.com, forfatter av Comeback: Conservatism That Can Win Again. Se programmet her.

"Thatchers diagnose var klar: Sosialismen var i ferd med å ødelegge Storbritannia. Reguleringene kvalte næringslivet, fagforeningene gjorde de folkevalgte til latter og svekket statens autoritet, og i utenrikspolitikken bøyde man kne for kommunismen. Det var et dramatisk behov for grunnleggende og gjennomgripende reformer." Et utdrag fra antologien Konservatisme er publisert hos Minerva.

"Dersom man bevisst søker å appellere til kristenfolket, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker," skriver stipendiat Eilev Hegstad i Dagen.

"Konrad Adenauers kristendemokrati var mer vitalt og moderne enn det norske kristendemokratiet. Norske kristendemokrater på jakt etter ideologisk retning og forankring bør derfor se til Tyskland og Adenauer," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

"Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste," skriver frilansjournalist Øyvind Strømmen i Aftenposten. Innlegget er publisert i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme. Strømmen deltar på dagens møte på Litteraturhuset klokken 17.00, sammen med statsviter Anders Ravik Jupskås. Meld deg på her.

"Politisk filosofi må bygge på etikk, og etikken må bygge på religionens sannhet, så det er bare ved å finne tilbake til sannhetens evige kilder at mennesket kan ha håp om å bevare et samfunn som ikke fører til dets egen ødeleggelse. Av natur spiller politikken annenfiolin. Det er hva som skjer i den prepolitiske sfære – innenfor kunst, tenkning og særlig religion – som avgjør samfunnets reelle tilstand," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit og Torbjørn Røe Isaken i denne artikkelen om T.S. Eliot.

"Konservativ skepsis til endringer er fornuftig. Men den kan ikke være grunnlaget for politikk, den må begrenses til å være en holdning til politisk arbeid," skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, hos Minerva.

Studentersamfunnet i Bergen inviterer til konservativt dypdykk og samtale om konservatismen med Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Gunnar Skirbekk. Les mer om arrangementet her.

"Phillip Blond er en annerledes konservativ. Blond kritiserer høyresiden fordi de er for lite opptatt av “social justice” og i den grad de er det, foreskriver feil medisin. Blonds hovedkritikk av venstresiden er deres ønske om å sentralisere, standardisere og utforme en “one size fits all”, hvilket verken er ønskelig eller hensiktsmessig i et samfunn som består av ulike individer, grupper og småsamfunn."

"Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

"I den siste tiden har det vært fremvist større interesse for ideene som ligger bak politikken. Men hvordan kan ideer påvirke politikk? På hvilke samfunnsområder kan vi dra nytte av mer idemessig tenkning?", spør filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet skriver om antologien Konservatisme i Dag og tid: "At politiske einskildsyn vert freista grunngjevne i meir prinsipielle synsmåtar, kan berre vera av det gode. Gjennom ei slik styrkjing av politisk argumentasjon kan det offentlege ordskiftet verta meir djuptgåande og meir interessant, og det kan få kontrastane i menneskebiletet, i synet på representasjon og metodar, til å framstå skarpare." Redaktører for boken har vært Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse.

"Europa er også inne i en fundamental diskusjon om sin egen identitet og posisjon i verden. Kanskje er det nettopp derfor mange synes de ser en konservativ renessanse i Europa, med en retning i politikken som ønsker å fokusere på menneskelige verdier, rettigheter og fellesskap snarere enn systemer og abstrakte mål." Det skriver Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, redaktører av Civita-boken Konservatisme, i Aftenposten.