Sivilsamfunnet
Er nordmenn fremdeles religiøse?
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Skaper velferdsstaten et kaldere samfunn?
Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med Erik Lunde, KrF-politiker og forfatter av boken «Sammen er vi mer alene», i samtale med Lars Kolbeinstveit fra Civita.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sivilsamfunnets rolle
«Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten», skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
VelferdsstatenDen nordiske modellen
PUBLIKASJONER
Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement
«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er sivilsamfunnet?
Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.
I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.
Mer innen Sivilsamfunnet
NYTT CIVITA-NOTAT: Ideer om det sivile samfunn
Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Misforstår
"Aksel Brannen Sterri i Progressiv skriver i Dagbladet 25.6 at Civita angriper målsettingen om å gi folk reell frihet ved å gi opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen. Sterri misforstår", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Rollen til Studentersamfundet
"Det er en fare for at resolusjonsmakeri bidrar til å undergrave Studentersamfundet som debattarena. Det er en reell fare for at man undergraver troverdigheten til Studentersamfundet, dersom man også ønsker at samme talerstol skal uttrykke en bestemt mening. Kan hende kan dette kombineres, men jeg tror det er svært utfordrende, om ikke umulig," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
Høyere utdanningSivilsamfunnet
Studentersamfundet: Tilbake til 70-tallet
Eirik Løkke skriver hos Minerva: "En viktig lærdom fra Studentersamfunnets mangfoldige historie er nødvendigheten av å skille rollen som debattarena fra rollen som politisk aktør. Politiseringen av Samfunnet på 70-tallet representerte i så måte den absolutte pervertering. Nettopp av den grunn ble jeg overrasket over at ønsket om å politisere Den Norske Studentersamfund i Oslo på nytt har blitt satt på agendaen."
Høyere utdanningSivilsamfunnet
Er kristensionisme borgerlig politikk?
"Politikere som liker å advare mot religiøs fundamentalisme, bidrar på Oslo Symposium. Vi får håpe dette ikke betyr at de har mistet kontakten med hovedstrømmen av norsk, moderat, kristen kultur", skriver Torkel Brekke på NRK Ytring.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Misvisende om Civita
"Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita's skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal "lures" til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Komplottet mot Snåsamannen
"Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?", skriver Bård Larsen på Minervanett.no.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Vi som trenger støtte
"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.
Institusjoner og forvaltningSivilsamfunnet
Fortsatt på statens premisser
Medlemsavgift er "den finansieringsform som utvilsomt er mest rimelig hvis man ser på tros- og livssynsfeltet i et liberalt perspektiv. Det bør være full frihet til å være medlem eller ikke i et tros- eller livssynssamfunn, og slikt medlemskap bør medføre forpliktelser og ansvar, også på det økonomiske området. Denne modellen fungerer utmerket i mange andre land," skriver religionshistoriker Torkel Brekke i Aftenposten, i forbindelse med det delvise skillet mellom stat og kirke.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Civita-akademiet 2012: Rekordantall søkere
I år hadde vi rekordmange søkere til de 12 plassene på Civita-akademiet. Les mer om høstens seminar og generell info om akademiet her.
IdeerSivilsamfunnet
Sivilsamfunnet
"If the idea of civil society has fallen into disuse, it is not because the twin excesses, of individualism and dirigisme, have abated but because civil society itself has turned out to be a more complicated and ambiguous entity than might be supposed. Indeed, it is sometimes complicit in the problems it purports to solve. Nor can the state be entirely absolved of the need to help solve them," skriver Gertrude Himmelfarb.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Jødehat
Bård Larsen, historiker i Civita, skriver for Minerva: "Hvis norsk-jødiske skolebarn føler seg utrygge – hvem og hva er det som får dem til å føle seg utrygge? Hvorfor vegrer lærerne seg for å ta tak i det? Hvorfor oppfattes ikke jøder – av alle – i en europeisk kontekst – som en svak, utsatt gruppe på linje med muslimer? Jeg tror ikke alle svarene er like behagelige."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hun samler de borgerlige i Norge
Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Redd kirken fra politikken
"De moderate kreftene, som sannsynligvis tilhører det store flertallet av kirkens medlemmer, bør muligens engasjere seg mer, men verken regjering eller storting bør eller kan skape dette engasjementet. Skal vi styrke det sivile samfunn, må vi sette tydeligere grenser for statlig politikk. Bare slik kan vi skape et varmere samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om statskirken og kirkevalget i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kirkevalget: En sosialdemokratisk lekestue
"Forsøkene på å belyse forskjellene mellom kandidatene, er enten så hyggelig og konsensusorientert at de blir meningsløse, eller spørsmålene blir stilt fra så marginale stemmer at den gjengse kirkegjenger har vanskelig for å engasjere seg," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
En politisk statskirke
Det er tragisk at Stortinget ikke greier å manne seg opp til å skille stat og kirke. Uansett hvor gode argumentene mot å videreføre statskirken er, blir de praktisk talt oversett av de politiske partiene, skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
IDEER: Sivilsamfunnet trenger medborgere
IdeerSivilsamfunnet
IDEER: Frykten for verden
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
BOK: Frie markeder, frie muslimer
SivilsamfunnetØkonomiske systemerSIVILSAMFUNNET: Frivilligheten i tofrontskrig
Politikk og samfunnSivilsamfunnet