Sivilsamfunnet

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Er nordmenn fremdeles religiøse?
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skaper velferdsstaten et kaldere samfunn?

Sivilsamfunnets rolle
PUBLIKASJONER

Ansvar – 15 essays

MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement

Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Hva er sivilsamfunnet?

Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.
I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.
Mer innen Sivilsamfunnet
Tale til Oslo Symposium

Kirkens frykt for sekulære moralister
Hvorfor tør vi diskutere seksualiseringen av russefeiringen, men ikke Pride?
HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.
Filosofen: Individualisme og konservatisme
Bård Larsen om julen: «Men det er jo min tallerken!»
Hvorfor er det mer religiøs diskriminering i Norge enn gjennomsnittlig i den vestlige verden?
Erna Solberg skal ikke ha noe med Nobelkomiteen å gjøre
Sivilsamfunnet er ingen utviklingspolitisk aktør
Make islam great again
Radikale representerer ikke alltid motmakt
En for radikal kirke kan virke ekskluderende og politisk.
Drømmen om de liberale religionene
Skal kirken være politisk?
Mer samfunn, mindre stat
Avslører bedehuskulturens hule moral

Faithonomics
Bokanmeldelse: Politics of Religious Freedom
Den britiske (p)syke

How can Europe best confront muslim extremism?

Du bør betale for kirkens tjenester
Komplottet mot Snåsamannen
Dialog krev ytringsfridom
Hvor ble det av venstresidens sterke religionskritiske tradisjon?

Religion hindrer neppe integrering

Klarer vi å løfte debatten?

Kunnskap uten statsstøtte

Seg selv nærmest

Den islamske humanismen

Det grønne skiftet blir ikke fett

Tankesmienes faglige arbeid er viktig

Den norske, politiske kirke

Sivilsamfunnet: Da KrF tapte

