Sivilsamfunnet

Hva er sivilsamfunnet?

foredrag akademia

Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.

I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.

Mer innen Sivilsamfunnet

Kristin Clemet

Tale til Oslo Symposium

"dette rører faktisk ved noe som ligger meg på hjertet – nemlig evnen til toleranse for dem som mener, er eller handler annerledes enn oss selv."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

Kirkens frykt for sekulære moralister

"Kirken kan spille en viktig rolle i dagens samfunn, hvor retten til selvbestemt abort er kommet for å bli, samtidig som de etiske utfordringene ved abort alltid vil være med oss." Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Bioteknologi og etikkSivilsamfunnet
Torstein Ulserød

Hvorfor tør vi diskutere seksualiseringen av russefeiringen, men ikke Pride?

"Manglende vilje til å kritisere en sårbar minoritet kan være en årsak til at vi ikke har fått noe metoo-oppgjør blant homofile". Torstein Ulserød i Bergens Tidene.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Haakon Riekeles

HRS bør ikke få statsstøtte. Det er det også mange andre som ikke bør få.

Statsstøtte til politiske organisasjoner bør gis med armlengdens avstand fra politikerne, etter objektive, etterprøvbare kriterier, skriver Haakon Riekeles.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunnSivilsamfunnetØkonomi og velferd
Lars Kolbeinstveit

Filosofen: Individualisme og konservatisme

At individet kan bli utsatt for misbruk av autoritet i det sivile samfunn er det liten tvil om. Men det legitimerer ikke nødvendigvis statlig overstyring, skriver Lars Kolbeistveit.
KonservatismePolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Bård Larsen

Bård Larsen om julen: «Men det er jo min tallerken!»

"Enkelte av oss får fremdeles noe religiøst i blikket når julen nærmer seg. Vi minnes den tid da høytiden fortsatt ble feiret til minne om Kristi fødsel." Bård Larsen skriver i VG om julen.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Torkel Brekke

Hvorfor er det mer religiøs diskriminering i Norge enn gjennomsnittlig i den vestlige verden?

"En prinsipiell debatt om tros- og livssynspolitikk krever at vi klarer å se Norge i en større sammenheng, samtidig som vi tar hensyn til det som er spesielt med den norske situasjonen," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Eirik Løkke

Erna Solberg skal ikke ha noe med Nobelkomiteen å gjøre

"Uansett hvilke retningslinjer Stortinget måtte diskutere seg frem til, gjør regjeringen og statsministeren klokt i å holde seg utenfor prosessen," skriver Eirik Løkke.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Øyvind Eggen

Sivilsamfunnet er ingen utviklingspolitisk aktør

«Bistandsfinansierte «sivilsamfunn» bør ikke ha en særstilling som politiske aktører i noe samfunn. Slike organisasjoner må legitimere sin plass i utviklingspolitikken på andre måter», skriver Øyvind Eggen.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Iyad el-Baghdadi

Make islam great again

"Til syvende og sist gjelder det å hatsikre samfunnet vårt og holde fast ved idealene om likhet, sameksistens og humanisme," skriver Iyad El-Baghdadi i Aftenposten.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterPopulismeSivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

Radikale representerer ikke alltid motmakt

Kirken har fortsatt en moralsk autoritet i Norge. Den kan lett mistes om den brukes til å gi bestemte, og ofte snevre, politiske syn større tyngde. Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

En for radikal kirke kan virke ekskluderende og politisk.

Ingen er tjent med at moderate krefter i Den norske kirke presses ut av kamp mellom radikale og reaksjonære krefter. Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Bård Larsen

Drømmen om de liberale religionene

"Den troende vil uansett alltid ta sitt eget standpunkt til inntekt for det gode," skriver Bård Larsen.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skal kirken være politisk?

Hvor går grensen for kirkens politiske engasjement? Se video og hør podcast med Henrik Syse, Tina Bru, Tor B. Jørgensen og Trond Skard Dokka fra frokostmøtet her!
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Anne Siri Koksrud Bekkelund

Mer samfunn, mindre stat

Stat og samfunn er ikke det samme. Det bør Regjeringen vise at de mener i praksis, ikke bare i festtaler. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

Avslører bedehuskulturens hule moral

Hvis kjærligheten er så sterk, er det et paradoks at Bjørn Eidsvåg er så redd for synd. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.
Politikk og samfunnSivilsamfunnetKultur
Torkel Brekke

Faithonomics

Boken Faithonomics, skrevet av religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, bruker økonomisk teori for å gi et nytt, uortodokst syn på religion.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Torkel Brekke

Bokanmeldelse: Politics of Religious Freedom

"Politics of Religious Freedom makes two separate arguments. The first one is partly correct, but not very original. The second is conspiratorial and dangerous," skriver Torkel Brekke i en bokanmeldelse.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterSivilsamfunnet
Bård Larsen

Den britiske (p)syke

Den profilerte liberale muslimen Maajid Nawaz er en viktig stemme i debatten om islam i Europa. Tirsdag 24. mai gjestet han Oslo Freedom Forum og Civita, skriver Bård Larsen.
InternasjonaltPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

How can Europe best confront muslim extremism?

Watch the video from the Civita breakfast meeting Tuesday May 24th with Maajid Nawaz here!
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Torkel Brekke

Du bør betale for kirkens tjenester

"Hvis du ikke vil betale, hvorfor skal du da ha rett til det som tilbys av kirken?" Torkel Brekke i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Bård Larsen

Komplottet mot Snåsamannen

"Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?" Bård Larsen i VG:
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

Dialog krev ytringsfridom

"At ein bør visa religion som identitetsmarkør eit særleg omsyn, er eit blindspor. Kritikk av makt kan innebera kritikk av religion." Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad:
Politikk og samfunnSivilsamfunnetYtringsfrihet
Bård Larsen

Hvor ble det av venstresidens sterke religionskritiske tradisjon?

"Har venstresiden en særlig berøringsangst for å kritisere ufrie praksiser blant minoriteter?" Bård Larsen i Aftenposten:
Demokrati og rettigheterSivilsamfunnetYtringsfrihet
Torkel Brekke

Religion hindrer neppe integrering

"Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?" Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.
SivilsamfunnetInnvandring og integrering
Nikolai Hegertun

Klarer vi å løfte debatten?

"En mulig reform av norsk utviklingssamarbeid er redusert til en debatt om kanaler og sektorer i bistanden." Nikolai Hegertun på Minervanett.no:
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Haakon Riekeles

Kunnskap uten statsstøtte

"Det står dårlig til med den norske bistandsdebatten når infostøtten er det som engasjerer mest," skriver Haakon Riekeles jos Minerva.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Haakon Riekeles

Seg selv nærmest

"Hvis et fattig barn får mat, men ingen i Norge hører om det, har da barnet likevel blitt mett?" Haakon Riekeles på Minervanett.no:
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Torkel Brekke

Den islamske humanismen

"En mer konstruktiv debatt kunne skapes dersom det ble mer bevissthet om islams egen tradisjon for R2P, og spesielt dersom man så klarere at den på mange punkter er kompatibel med både folkeretten og den kristne rettferdig krig-tradisjonen," skriver Torkel Brekke og Fazal Hadi Hassan i Dagbladet.
SivilsamfunnetForsvar og sikkerhet
Paul Joakim Sandøy

Det grønne skiftet blir ikke fett

"Klimakampen har gått fra sur pessimisme til kul optimisme. Men kanskje har vi blitt for optimistiske," skriver Paul Joakim Sandøy i Dagbladet.
SivilsamfunnetØkonomi og velferdKlima og miljø
Kristin Clemet

Tankesmienes faglige arbeid er viktig

"Det som bekymrer meg, er at flere enn Hessen skal tro at tankesmiene er en slags utspillsfabrikker som engasjerer seg i samfunnsdebatten uten en faglig og akademisk forankring. Det ønsker nemlig ikke Civita å gjøre", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kristin Clemet

Den norske, politiske kirke

"En kirke kan tro og mene hva den vil, også i politiske spørsmål. I et liberalt demokrati er kirken en uavhengig ­institusjon. Religionsfrihet forutsetter både frihet fra staten og frihet til å tro og ytre seg slik man vil. Men hvis dette er selvsagt, hvorfor er det så mange som reagerer når Den norske kirke inntar et politisk standpunkt?" Kristin Clemet skriver i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Kristin Clemet

Sivilsamfunnet: Da KrF tapte

"Viktige institusjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet er i dag helt avhengige av offentlig støtte og tilpasser seg signaler og ønsker fra en stat som ofte har et instrumentelt syn på sivilsamfunnets rolle. Det kunne kanskje vært annerledes - dersom KrF ikke hadde tapt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Sivilsamfunnet
Lars Kolbeinstveit

Hvem har ansvaret for de eldre når Den kulturelle spaserstokken avvikles?

"Likevel handler ikke dette bare om økonomi. Det handler også om hvordan vi behandler våre eldre. Hvem tar ansvar? Det offentlige eller pårørende og sivilsamfunnet? Hvis ikke familien og sivilsamfunnet tar sin del av ansvaret, får vi et fattig og kaldt samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
VelferdsstatenSivilsamfunnet