Sivilsamfunnet
Er nordmenn fremdeles religiøse?
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Regjeringen vil snu velferdsstaten på hodet
Regjeringen og SV trenger en realitetsorientering i velferdspolitikken.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Skaper velferdsstaten et kaldere samfunn?
Hør ny episode av vår podcast Liberal halvtime med Erik Lunde, KrF-politiker og forfatter av boken «Sammen er vi mer alene», i samtale med Lars Kolbeinstveit fra Civita.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sivilsamfunnets rolle
«Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten», skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
VelferdsstatenDen nordiske modellen
PUBLIKASJONER
Ansvar – 15 essays
Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere. Bestill boken her!
IdeerPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement
«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.
VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn
Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er sivilsamfunnet?
Sivilsamfunnet er sammensatt av mange ulike små og store samfunn eller fellesskap. Det er forskjell på borettslag, fagforeninger og store kulturinstitusjoner. Det de har til felles, er at de er en del av det store sivilsamfunnet. Det er vanlig å definere det sivile samfunn ut fra hva det ikke er: Det sivile samfunn er verken marked eller stat. En slik avgrensning kan være nyttig, men har sin svakhet ved at den ikke sier så mye om hva som er det sivile samfunns egenart.
I norsk kontekst knyttes ofte de frivillige organisasjonene og ord som dugnad til begrepet sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner og institusjoner er av en annen karakter enn formelle, offentlige institusjoner, for eksempel statlige. Mens staten er formell, regelstyrt, har voldsmonopol osv., er den sivile delen av samfunnet preget av frivillighet, engasjement nedenfra, kulturliv, menigheter, partier og organisasjoner, som igjen er karakterisert ved tilfeldigheter, spontanitet og lokale variasjoner. Det er likevel misvisende å redusere det sivile samfunn til bare å være det man vanligvis oppfatter som frivillige organisasjoner.
Mer innen Sivilsamfunnet
Bokanmeldelse: Politics of Religious Freedom
"Politics of Religious Freedom makes two separate arguments. The first one is partly correct, but not very original. The second is conspiratorial and dangerous," skriver Torkel Brekke i en bokanmeldelse.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterSivilsamfunnet
Den britiske (p)syke
Den profilerte liberale muslimen Maajid Nawaz er en viktig stemme i debatten om islam i Europa. Tirsdag 24. mai gjestet han Oslo Freedom Forum og Civita, skriver Bård Larsen.
InternasjonaltPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
How can Europe best confront muslim extremism?
Watch the video from the Civita breakfast meeting Tuesday May 24th with Maajid Nawaz here!
TerrorismePolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Du bør betale for kirkens tjenester
"Hvis du ikke vil betale, hvorfor skal du da ha rett til det som tilbys av kirken?" Torkel Brekke i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Komplottet mot Snåsamannen
"Hvorfor har ikke alle disse som hevder de har spesielle evner kommet flere tusen års lidelse til unnsetning før skolemedisinen kom og reddet oss?" Bård Larsen i VG:
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Dialog krev ytringsfridom
"At ein bør visa religion som identitetsmarkør eit særleg omsyn, er eit blindspor. Kritikk av makt kan innebera kritikk av religion." Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad:
Politikk og samfunnSivilsamfunnetYtringsfrihet
Hvor ble det av venstresidens sterke religionskritiske tradisjon?
"Har venstresiden en særlig berøringsangst for å kritisere ufrie praksiser blant minoriteter?" Bård Larsen i Aftenposten:
Demokrati og rettigheterSivilsamfunnetYtringsfrihet
Religion hindrer neppe integrering
"Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?" Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.
IntegreringSivilsamfunnetInnvandring og integrering
Klarer vi å løfte debatten?
"En mulig reform av norsk utviklingssamarbeid er redusert til en debatt om kanaler og sektorer i bistanden." Nikolai Hegertun på Minervanett.no:
Bistand og utviklingSivilsamfunnet
Kunnskap uten statsstøtte
"Det står dårlig til med den norske bistandsdebatten når infostøtten er det som engasjerer mest," skriver Haakon Riekeles jos Minerva.
Bistand og utviklingSivilsamfunnet
Seg selv nærmest
"Hvis et fattig barn får mat, men ingen i Norge hører om det, har da barnet likevel blitt mett?" Haakon Riekeles på Minervanett.no:
Bistand og utviklingSivilsamfunnet
Den islamske humanismen
"En mer konstruktiv debatt kunne skapes dersom det ble mer bevissthet om islams egen tradisjon for R2P, og spesielt dersom man så klarere at den på mange punkter er kompatibel med både folkeretten og den kristne rettferdig krig-tradisjonen," skriver Torkel Brekke og Fazal Hadi Hassan i Dagbladet.
SivilsamfunnetForsvar og sikkerhet
Det grønne skiftet blir ikke fett
"Klimakampen har gått fra sur pessimisme til kul optimisme. Men kanskje har vi blitt for optimistiske," skriver Paul Joakim Sandøy i Dagbladet.
SivilsamfunnetØkonomi og velferdKlima og miljø
Tankesmienes faglige arbeid er viktig
"Det som bekymrer meg, er at flere enn Hessen skal tro at tankesmiene er en slags utspillsfabrikker som engasjerer seg i samfunnsdebatten uten en faglig og akademisk forankring. Det ønsker nemlig ikke Civita å gjøre", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Den norske, politiske kirke
"En kirke kan tro og mene hva den vil, også i politiske spørsmål. I et liberalt demokrati er kirken en uavhengig institusjon. Religionsfrihet forutsetter både frihet fra staten og frihet til å tro og ytre seg slik man vil. Men hvis dette er selvsagt, hvorfor er det så mange som reagerer når Den norske kirke inntar et politisk standpunkt?" Kristin Clemet skriver i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Sivilsamfunnet: Da KrF tapte
"Viktige institusjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet er i dag helt avhengige av offentlig støtte og tilpasser seg signaler og ønsker fra en stat som ofte har et instrumentelt syn på sivilsamfunnets rolle. Det kunne kanskje vært annerledes - dersom KrF ikke hadde tapt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Sivilsamfunnet
Hvem har ansvaret for de eldre når Den kulturelle spaserstokken avvikles?
"Likevel handler ikke dette bare om økonomi. Det handler også om hvordan vi behandler våre eldre. Hvem tar ansvar? Det offentlige eller pårørende og sivilsamfunnet? Hvis ikke familien og sivilsamfunnet tar sin del av ansvaret, får vi et fattig og kaldt samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
VelferdsstatenSivilsamfunnet
Den grenseoverskridende prinsessen
"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Trøbbelet med islamisme
"Hva mener islamister om det liberale rettsstatsprinsipp, ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofili, pluralisme og demokrati? Hva betyr det egentlig å ønske seg en islamsk stat, hva er brudd, og hva er kontinuitet målt mot det liberale demokratiet?" Bård Larsen skriver i VG.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheterAndre ideologierSivilsamfunnet
Skal bryllup og hårklipp koste det samme?
Torkel Brekke skriver i Aftenposten om marked og religion: "Smith var ikke enig i at statskirke var lurt. Han mente den beste måten å regulere det religiøse livet på, er uten statlig innblanding. En kirke som er for nær staten blir fort fristet av makten, mens et fritt religionsmarked vil preges av et mangfold. Det er pluralisme som sikrer best mot fundamentalisme, mente han."
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Idrett og politikk
"Det spørs om ikke vestlig retrett fra OL-deltagelse kan fremstå som en av de sterkeste politiske fanfarer i de olympiske lekenes historie. Selv om formålet er å ramme IOC for å forsere reformer, kan utfallet bli lite lystelig: De liberale demokratiene trekker seg ut og overlater manesjen til de autoritære statene," skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.
Totalitære og autoritære regimerSivilsamfunnet
Høyrekreftenes lausbikkjer
"De politiske tankesmiene har en fordel politikerne ikke har. De kan tillate seg å mene og argumentere for saker som politikerne enten ikke vil, tør eller kan selv. Civita skal ikke sanke stemmer til neste valg. Rollen som utfordrer, i beste fall en som legger premissene for en sak som blir politikk en stund senere, er vel tankesmiens våte drøm," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Tankesmienes rolle
"Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig," skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.
IdeerSivilsamfunnet
Civita feirer 10-års jubileum!
Gjennom 10 år har Civita blitt en tydelig og synlig deltaker i samfunnsdebatten. 12. juni markerte vi dette med en jubileumskonferanse der det gjennomgående temaet var liberale verdier og ideer. Se video fra konferansen her!
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Hva er en tankesmie?
"De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
IdeerPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Forhud med komplikasjoner
"I disse dager har debatten om omskjæring av gutter på nytt blitt et heftig debattema. Viktige stemmer tar til orde for at omskjæring av guttebarn skal forbys. Jeg er ganske sikker på at mange norske jøder ser på denne debatten med undring. Og frykt," skriver Bård Larsen hos Minerva.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Religiøs omskjæring bør tillates
"Det er holder ikke å spille vitenskapskortet - det skal ikke alltid trumfe alt. Det publiseres forskning som støtter begge sider, men det er så vidt jeg vet ingen seriøse deltagere i debatten som kan vise til at omskjæring av guttebarn har betydelige negative konsekvenser. Den nye regjeringen i Norge bør avvise barneombudets forslag og slå fast at religiøs omskjæring av guttebarn skal være tillatt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Festtaler om fellesskap
"At politikere i festtaler gjør oss oppmerksom på den viktige forskjellen på ”stat” og ”samfunn”, får først reell betydning hvis det får politiske konsekvenser", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
NYTT CIVITA-NOTAT: Ideer om det sivile samfunn
Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Misforstår
"Aksel Brannen Sterri i Progressiv skriver i Dagbladet 25.6 at Civita angriper målsettingen om å gi folk reell frihet ved å gi opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen. Sterri misforstår", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Misvisende om Civita
"Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita's skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal "lures" til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Sivilsamfunnet
"If the idea of civil society has fallen into disuse, it is not because the twin excesses, of individualism and dirigisme, have abated but because civil society itself has turned out to be a more complicated and ambiguous entity than might be supposed. Indeed, it is sometimes complicit in the problems it purports to solve. Nor can the state be entirely absolved of the need to help solve them," skriver Gertrude Himmelfarb.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
SIVILSAMFUNNET: Frivilligheten i tofrontskrig
Politikk og samfunnSivilsamfunnet