Politikk og samfunn

"Obama innser behovet for reformer av det amerikanske trygdesystemet og de føderale helseprogrammene, og utfordrer dermed sine partikolleger som hittil har vist liten vilje til å gripe fatt i disse problemene. Når det gjelder inntektssiden, svikter dømmekraften. Demokratene ønsker å heve skattene for de med høyest inntekt. Obama holder fast ved at middelklassen skal vernes. Dette er urealistisk," skriver Marius Gustavson hos E24.

"Forsøkene på å belyse forskjellene mellom kandidatene, er enten så hyggelig og konsensusorientert at de blir meningsløse, eller spørsmålene blir stilt fra så marginale stemmer at den gjengse kirkegjenger har vanskelig for å engasjere seg," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Høyre har lenge ligget an til å gjøre et godt kommunevalg. Partiet gjør det spesielt godt i byene. Men spiller det noen rolle hvem som styrer kommunene? Hva skiller borgerlige og rødgrønne politikere lokalt? Og hvor viktig er det for kommunene hvem som styrer nasjonalt? Se Civita-TV fra frokostmøtet der Høyres leder Erna Solberg utspørres av journalist i DN Kjetil Bragli Alstadheim.

Mange frykter at Vesten er på vei ned, at deres ideer er i ferd med å bli utdaterte i en verden der andre land blir viktigere. Men det er feil, skriver Martin Sandbu i Financial Times: "the “west” are in a rough patch. But they are far from being overrun, outcompeted or rendered obsolete by the emerging world. If the model on which western societies organise themselves looks chipped, it still produces unrivalled results."

" Innvandring, økonomisk vekst, politi og skole var hovedtema i den første duellen mellom de to byrådslederkandidatene fra Høyre og Arbeiderpartiet," rapporterer Nettavisen fra Civitas frokostmøte med byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn (Ap).

Eirik Vatnøy svarer Hadia Tajik om velferdsretorikken: "Tajik svarer ikke på problemstillingen, men gjentar i stedet en rekke forslitte slagord. Gjennom dette bekrefter hun også mitt poeng: At Arbeiderpartiets retoriske strategi er å behandle alle avvik fra partiets program som et angrep på solidaritet, ”fellesskap” og velferdsstaten."

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om opptøyene i Storbritannia på Minervanett.no: "Mens den tidligere uroen, med protesterende/vandaliserende studenter og streikende fagforeninger, hadde klar politisk bakgrunn og klare politiske mål, er det vanskelig å finne tydelige indikasjoner på det nå. Likevel må det på lengre sikt finnes politiske løsninger."

Civita inviterer til valgfrokost på Cafè Christiania tirsdag 23. august kl.08.00-9.30. Blir Stian Berger-Røsland eller Libe Rieber-Mohn byrådsleder i hovedstaden? Spiller det noen rolle hvem som regjerer byen? Hva mener Høyre og Arbeiderpartiet om utviklingen i byen? Hva fungerer godt, hva vil de forbedre, og hva vil de forandre? Meld deg på her.

"Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt," skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.

"There is no doubt that income inequality is the single biggest threat to social stability around the world, whether it is in the United States, the European periphery, or China. Yet it is easy to forget that market forces, if allowed to play out, might eventually exert a stabilizing role," skriver Kenneth Rogoff ved Harvard-universitetet på Project Syndicate.

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.

Det er hjerteskjærende å lese og høre de fryktelige historiene de unge AUF’erne nå kan fortelle. I Civita er vi, som alle andre, vantro vitne til denne grufulle forbrytelsen. Vi føler med alle berørte og pårørende og forstår at mange av dem fortsatt er i fortvilet uvitenhet.

Brendan O'Neill skriver om etterspillet av den britiske avlyttingsskandalen: "The Murdoch backlash has been soured by distasteful elitism and a lack of regard for press freedom. It is testament to the low esteem in which press freedom is now held that serious commentators can openly entertain the idea of resuscitating a long-dead system of government control over the press."

Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.

Språkviter i Civita, Eirik Vatnøy, er gjestekommentator i Nationen, og skriver om norske valgsendinger på TV: "De politiske sakene forsvinner til fordel for det politiske spillet og vurderinger av hvordan politikerne «klarer seg» i debatten. Den tilsynelatende utbredte oppfatningen at politikere bare krangler må delvis tilskrives de vilkårene for samtale som settes i mediene."

"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi

"De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i." skriver Marius Doksheim i Dagens Næringsliv

Fra koffeinindusert søvnforstyrrelse til depresjon og sosial angst. - Stadig flere menneskelige fenomener betraktes som medisinske fenomener. Problemet er at vi ikke evner å skille ut de med virkelig alvorlige lidelser, sier Lars Fr. Svendsen til Minerva.

Det er tragisk at Stortinget ikke greier å manne seg opp til å skille stat og kirke. Uansett hvor gode argumentene mot å videreføre statskirken er, blir de praktisk talt oversett av de politiske partiene, skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Små forskjeller i politikken har en tendens til å avføde store forskjeller i retorikken fra partiene. Debatten om velferd og velferdsstaten er i så måte typisk. Selv om politikken først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette retorikken hos de rødgrønne partiene, skriver språkviter Eirik Vatnøy.

"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.

"En ikke uvanlig aktivitet blant politikere er å adressere løsninger på utfordringer som i utgangspunktet ikke eksisterer. Sist ute er Kulturdepartementet, som har foreslått å listeføre de viktigste sportsbegivenhetene for å sikre at disse kommer på såkalt fri-tv," skriver prosjektmedarbeider Eirik Løkke i Aftenposten.

Nordmenn ser ikke verdien av å kunne flere språk enn norsk og engelsk. Hvordan kan vi redusere språktilbudet når vi som et lite land med en åpen økonomi lever av å kommunisere med utlendinger? Hvorfor er vi ikke mer offensive? Mathilde Fasting spør om språk på Minervanett.no.

"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med økonomen George Ayittey fra Ghana, mest kjent for sitt argument om at “Africa is poor because she is not free", og tidligere president i Peru Alejandro Toledo om økonomisk frihet og de fattigste.