Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Terroren kan endre selvbildet

Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt, skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.

Kristin Clemet

Publisert: 8. august 2011

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Vil noe forandres i Norge etter udåden som ble begått i Regjeringskvartalet og på Utøya 22.juli?

På kort sikt er selvsagt mye forandret. Vi gjennomgår et nasjonalt traume, en felles sorg, en politisk unntakstilstand.

Men på lang sikt – vil noe bli annerledes enn det var før 22.7.2011?

Ingen kan si noe sikkert om det, og det er tidlig å spekulere. La meg likevel fremsette en spådom, eller kanskje et håp, som så langt har vært lite diskutert.

Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt: Vi har vært ”verdens beste land”, vi har hatt en samfunnsmodell som har vært uovertruffen alle andre, og vi har vært så rike at vi, i litt for stor grad, har blitt oss selv nok.

Vi trengte ingen andre.

Dette bildet slår nå sprekker. Også hos oss finnes ondskapen. Så kanskje er ikke den sterkest, som alltid står alene?

Meningsmålinger som er tatt opp før og etter terrorhandlingene, viser en liten økning i andelen som er positiv til EU-medlemskap. Det er ingen grunn til å overtolke slike umiddelbare reaksjoner;  EU-motstanden er fortsatt meget sterk. Men kanskje er det et lite signal om en økende forståelse for betydningen av å tilhøre et større fellesskap når noe truer og tragedien rammer.

Jeg ser for meg at underteksten i deler av den utenrikspolitiske journalistikken og debatten kanskje vil forandres. Vi har for eksempel hatt lett for å demonisere USA på grunn av landets våpen- og voldskultur, Frankrike på grunn av opptøyene i Paris og Danmark på grunn landets innvandringsdebatt. Men det blir kanskje ikke like naturlig i fremtiden?

Det gode med en slik utvikling er ikke at ondskapen har nådd Norge. Det gode er at det midt i tragedien er tegn som tyder på at Norge kan komme styrket ut. Terroraksjonen var grusom, men reaksjonen etterpå ga håp. Hvis Norge også kan åpne seg mer for internasjonalt samarbeid, se mer positivt på det europeiske fellesskapet og i større grad møte andre land med positiv nysgjerrighet, er det også noe som vil glede mange.

Innlegget er publisert i Svenska Dagbladet 7. august 2011.

Publisert: 24. oktober 2024
22. juli 2011 Debatten om debatten EU Terror
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo