Internasjonalt

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"Høyre utviser en pinlig passivitet hvis det ikke evner å levere en klar fordømmelse av udemokratiske takter vi ikke har sett maken til i Europa på lenge, når det er så raskt ute med å fordømme lignende utvikling på motsatt ende av den politiske skalaen," skriver Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita, hos Minerva.

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.

"She preached a gospel of self-discipline, free enterprise and national autonomy. As Europe implodes and the West's economic woes mount, it's time to re-examine Margaret Thatcher's ambiguous legacy," skriver Charles Moore, tidligere redaktør i The Daily Telegraph, i Wall Street Journal.

"Forsøk på å stramme inn i budsjettene kan gjøre vondt verre. Ved å redusere statens pengebruk og eventuelt skjerpe skattene, svekkes den økonomiske veksten. Svakere vekst skaper i sin tur større underskudd på statsbudsjettet. Dette er med andre ord ingen løsning på krisen, snarere tvert om," skriver Marius Gustavson hos E24.

Flere republikanske kandidater kjemper om å bli Barack Obamas utfordrer. Men hvem vinner kampen? Har republikanerne en bedre politikk enn president Obama for å få USA ut av krisen? Det var noen av temaene da tidligere leder for Det republikanske partiet (RNC) og sjef for valgkampanjen til Bush jr, Ken Mehlman, innledet på frokostmøtet 8. desember. Se video fra møtet her.

"Erik Solheim sa nylig at Deng Xiaoping er den viktigste statslederen i etterkrigstiden, fordi Kina har brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. Her er Solheim unyansert. Vi kan ikke forveksle Kinas illiberale statskapitalisme og geriatriske kommunisme med markedsfrihet og nødvendig demokrati. Deriblant retten til å danne frie fagforeninger. Kina har en lang vei å gå," skriver Bård Larsen i VG.

"If the region’s new leaders want to make a difference, they have to appreciate the underclass of such aspirant capitalists, a supranational movement that spans Arab cleavages, different languages, political environments and cultures. That will be the driving force in the months ahead," skriver Hernando de Soto i Financial Times.

"Den amerikanske sentralbanken er i ferd med å gå tom for ammunisjon og tyr til stadige mer marginale virkemidler. Hovedproblemet er gjeldsoverhenget i privat sektor. Så lenge disse gjeldsproblemene vedvarer, har pengepolitikken sluttet å virke som normalt og har liten effekt på økonomien," skriver Marius Gustavson på E24.no.

"Occupy Wall Street may be right about one thing: fairness is and should be at the heart of debate over financial policy and economic well-being. But the solution to these questions of fairness -- and to the United States' economic woes -- is to use the capitalist system, not to destroy it," skriver Douglas Holtz-Eakin, tidligere rådgiver for John McCain og leder av Congressional Budget Office, i Foreign Affairs.

"Thatchers diagnose var klar: Sosialismen var i ferd med å ødelegge Storbritannia. Reguleringene kvalte næringslivet, fagforeningene gjorde de folkevalgte til latter og svekket statens autoritet, og i utenrikspolitikken bøyde man kne for kommunismen. Det var et dramatisk behov for grunnleggende og gjennomgripende reformer." Et utdrag fra antologien Konservatisme er publisert hos Minerva.

In the past decade, China has become a prominent global power.Beijing authorities have developed an economic model to rival the western. The critics are numerous: labor unions cite weak protection of workers’ rights, environmentalists demand a stronger focus on climate change, and human rights activists call attention to repeated attacks on the principles of democracy and the rule of law. What can we say about these allegations?

"During the Great Depression, economist John Maynard Keynes warned of a so-called paradox of thrift: When everyone turns frugal, everyone suffers. Synchronized thrift slows the economy, according to Keynes, which hobbles income growth and makes people even stingier in a pernicious cycle. Some experts worry that is happening now," skriver Wall Street Journal om den amerikanske økonomiske krisen.

På 90-tallet demonstrerte flere hundretusen israelere til støtte for Oslo-avtalen. I dag er fredsbevegelsen liten, israelere flest er skeptiske til fred og høyresiden setter premissene. Hvem er den israelske opinionen og hvor står de? Hvorfor? I norske medier er fordømmelsen av Israel gjerne hard. Men reflekterer den situasjonen på en god måte? Belyser man argumentene til vanlige israelere godt nok? Israel (og USA) viser motvilje mot palestinernes søknad om FN-medlemskap. Samtidig støtter over 70 prosent av israelere en tostatsløsning. I mellom ligger blindsonen i den norske forståelsen, hevder Karin Abraham i sin nye bok Israel: Da fredsbevegelsen forsvant. Se film fra frokostmøtet her.

Leymah Gbowee er sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakel Karman tildelt Nobels Fredspris 2011. Hun deltok på årets Oslo Freedom Forum, arrangert i samarbeid med Civita i mai. Her kan du lese mer om deltakelsen, samt se Gbowees foredrag om hvordan hun bidro til fred i Liberia og hva hun gjør i dag, for å sikre at utviklingen fortsetter å gå rett vei.

"De mest sarkastiske sjeler mener at Danmark har skiftet ut en borgerlig regjering som førte sosialdemokratisk politikk med en sosialdemokratisk regjering som skal føre borgerlig politikk," skriver Kristin Clemet hos Minerva.

"Helle Thorning-Schmidt overtar som statsminister, samtidig som Sosialdemokratene gjør sitt dårligste valg noensinne. Skifte til tross, regjeringen vil neppe overleve særlig lenge." Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver om det danske valget hos Minerva.

"11. september 2001 forandret verden for alltid. Eller? At terrorangrepene vil prege vår kollektive bevissthet, er hevet over enhver tvil. Men om hendelsen virkelig innebar et historisk epokeskifte, er sannsynligvis for tidlig å svare på." Det skriver Eirik Løkke, rådgiver i Civita, hos Minerva.

"Obama innser behovet for reformer av det amerikanske trygdesystemet og de føderale helseprogrammene, og utfordrer dermed sine partikolleger som hittil har vist liten vilje til å gripe fatt i disse problemene. Når det gjelder inntektssiden, svikter dømmekraften. Demokratene ønsker å heve skattene for de med høyest inntekt. Obama holder fast ved at middelklassen skal vernes. Dette er urealistisk," skriver Marius Gustavson hos E24.

Mange frykter at Vesten er på vei ned, at deres ideer er i ferd med å bli utdaterte i en verden der andre land blir viktigere. Men det er feil, skriver Martin Sandbu i Financial Times: "the “west” are in a rough patch. But they are far from being overrun, outcompeted or rendered obsolete by the emerging world. If the model on which western societies organise themselves looks chipped, it still produces unrivalled results."

Rådgiver i Civita, Marius Doksheim, skriver om opptøyene i Storbritannia på Minervanett.no: "Mens den tidligere uroen, med protesterende/vandaliserende studenter og streikende fagforeninger, hadde klar politisk bakgrunn og klare politiske mål, er det vanskelig å finne tydelige indikasjoner på det nå. Likevel må det på lengre sikt finnes politiske løsninger."

"There is no doubt that income inequality is the single biggest threat to social stability around the world, whether it is in the United States, the European periphery, or China. Yet it is easy to forget that market forces, if allowed to play out, might eventually exert a stabilizing role," skriver Kenneth Rogoff ved Harvard-universitetet på Project Syndicate.

Brendan O'Neill skriver om etterspillet av den britiske avlyttingsskandalen: "The Murdoch backlash has been soured by distasteful elitism and a lack of regard for press freedom. It is testament to the low esteem in which press freedom is now held that serious commentators can openly entertain the idea of resuscitating a long-dead system of government control over the press."

Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.

"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi

"De fattigste prosentene i USA har større kjøpekraft enn selv de rikeste prosentene i for eksempel India. Ikke dermed sagt at ulikheter innad er uviktig, men det viser at hvor en er født er langt viktigere enn hvilken klasse man er født inn i." skriver Marius Doksheim i Dagens Næringsliv

"Forskjellene mellom land er langt viktigere enn forskjellene innad i land. Skal man redusere forskjellene er frihandel og migrasjon viktigere enn intern omfordeling," skriver politisk økonom og rådgiver i Civita, Marius Doksheim på Minervanett.no.

"Vil den amerikanske økonomien oppleve inflasjon eller deflasjon? På den ene siden har man sett omfattende pengepolitiske tiltak fra sentralbanken, og en rekke priser er på vei opp. På den andre siden er arbeidsledigheten høy og økonomien i lavkonjunktur, hvilket assosieres med lav inflasjon." Marius Gustavson, økonomisk historiker i Civita, skriver for E24.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med økonomen George Ayittey fra Ghana, mest kjent for sitt argument om at “Africa is poor because she is not free", og tidligere president i Peru Alejandro Toledo om økonomisk frihet og de fattigste.