Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Solheim og Deng

Erik Solheim sa nylig at Deng Xiaoping er den viktigste statslederen i etterkrigstiden, fordi Kina har brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. Her er Solheim unyansert. Vi kan ikke forveksle Kinas illiberale statskapitalisme og geriatriske kommunisme med markedsfrihet og nødvendig demokrati. Deriblant retten til å danne frie fagforeninger. Kina har en lang vei å gå, skriver Bård Larsen i VG.

Bård Larsen

Publisert: 18. november 2011

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Det er ikke kommunistpartiets fortjeneste at det er vekst i Kina – veksten kommer på tross av kommunistene – og Deng Xiaoping.

Erik Solheim sa nylig at Deng Xiaoping er den viktigste statslederen i etterkrigstiden, fordi Kina har brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. Her er Solheim unyansert.

Deng Xiaoping kan få en del av æren. Også det å slutte med noe, fortjener oppmerksomhet og i visse tilfeller honnør. I Dengs tilfelle å la være å fortsette med Maos politikk. Deng var tidlig åpen for økonomiske reformer og kritisk til Maos harde linje. Det skal han ha. Men han var også en opportunist og karrierist i kommunistpartiet. Deng sine tanker om Gorbatsjov som en «idiot» er jo forøvrig interessante. Eller forstanderskapet til Deng i 1989, på Den himmelske freds plass.

Men er det virkelig så prisverdig å la være å kjøre ned noen i fotgjengerfeltet? For den kinesiske modellen under Mao var nettopp så analog: Oppskriften på overlagt drap. Bare under Det store spranget døde 45 millioner mennesker (les Frank Dikotters oppsiktsvekkende bok fra i fjor: Mao’s Great Famine). Det kunne bare ikke fortsette. Historien har vist at genocidale og totalitære systemer etter hvert brenner ut.

Den kinesiske veksten er snarere også Milton Friedmans fortjeneste. Selve erkesatan hos mange venstrevridde. Friedman har hatt stor innflytelse på kinesisk reformpolitikk. Det kan man jo like eller ikke like. Friedman og hans ”Chicago-boys” var blant Kinas økonomiske rådgivere på 1980-tallet, og det etter at han hadde vært rådgiver for – til alt overmål – juntaen i Chile. Vi skal heller ikke forveksle Kinas illiberale statskapitalisme og geriatriske kommunisme med markedsfrihet og nødvendig demokrati. Deriblant retten til å danne frie fagforeninger. Kina har en lang vei å gå.

Hva gjorde at Kina stagnerte? Jo, ironisk nok, og noe forenklet, utfallet av de merkverdige ”antiimperalistiske” krigene, fra Taipingopprøret via Bokseropprøret til Kinas store katastrofe: Maos introverte og bestialske planøkonomiske helvete. Historikeren Niall Fergusson hevder, nå sist på NRK, at Kina blomstrer på bakgrunn av den lutherske forretningsetikkens inntog i Kina, på bekostning av reaksjonær konfutsianisme og kommunisme. Hvor viktig dette er for utviklingen kan sikkert diskuteres, men det er i alle fall vel verdt en tanke eller to.

Det er påfallende at når hardbarkede kom­muniststater skulle vise seg frem for politiske pilegrimer fra venstre­siden (og verden for øvrig), så gjorde de det gjerne ved å fremstå som kapitalister. Kanskje ikke så rart, siden de venstreorienterte håpefulle stort sett var på utkikk etter produksjonsforhold som kunne bekrefte at innbyggerne fikk ”etter behov”. Og de hjemvendte pilegrimene fortalte villig vekk om hvordan den autoritære ”velferdsstaten” leverte varene.

Det som gjør utspillet til Solheim ekstra overraskende, er at han alltid har stått i klar opposisjon til den falanksen av SV som reiste på pilegrimsreiser til kommunistdiktaturer. Her står Solheim i fare for å tråkke i museumsvokternes bed. Og det var helt sikkert ikke intensjonen.

Innlegget er på trykk i VG 18. november 2011.

Publisert: 18. oktober 2024
Demokrati Kina Markedsøkonomi Menneskerettigheter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo