Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Pinlig passivitet

Høyre utviser en pinlig passivitet hvis det ikke evner å levere en klar fordømmelse av udemokratiske takter vi ikke har sett maken til i Europa på lenge, når det er så raskt ute med å fordømme lignende utvikling på motsatt ende av den politiske skalaen, skriver Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita, hos Minerva.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 10. januar 2012

Av Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita.

Høyre kan ikke sitte stille i båten mens et europeisk søsterparti introduserer et nytt autoritært regime i Europa.

Det er aldri hyggelig når det er ens egne politiske venner som tar inn på gal sti. Det er betraktelig mer tilfredsstillende å rette en harmdirrende pekefinger mot motsatt ende av den politiske skalaen. Høyre har vært flinke til dette de siste årene, og med rette.

Venstresidens unnfallenhet overfor ideologiske venners grove menneskerettighetsbrudd i særlig Latin-Amerika har vært påfallende. Fortsatt nekter flere, inklusive stortingsrepresentanter, å ta innover seg de elendige tilstandene på Cuba – et av verdens mest åpenbare totalitære diktaturer.

Høyre, med nestleder Jan Tore Sanner i spissen, har i lang tid vært aktivt i kampen for demokrati og menneskerettigheter verden over. Hvert år deler også Høyre ut ”Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter”. På landsmøtet i fjor gikk prisen til studentorganisasjonen JAVU i Venezuela, et annet eksempel på et venstreside-regime der menneskerettighetssituasjonen blir stadig verre.

Høyre har grunn til å være stolt av sin historie, hva gjelder demokrati og menneskerettigheter. Det medfører imidlertid et spesielt ansvar for å si fra like kraftfullt når ens egne venner tar i bruk de samme midlene man kritiserer hos sine motstandere. Ellers får kritikken en hul gjenklang og en vond bismak.

Et autoritært høyre i Ungarn

Ungarn, under ledelse av Høyres søsterparti Fidesz, er i ferd med å gi EU dets første autoritære regime. Med to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen tar regjeringspartiet nå i bruk alle midler for å feste et stadig strammere grep om makten.

Maktfordelingsprinsipper viskes ut og rettsystemet underlegges i mye større grad regjeringen. Et nytt medieråd er opprettet, med makt til å inndra lisenser og ilegge bøter dersom mediene ikke følger regjeringens krav til ”balanse” i dekningen. Denne loven har allerede ført til at landets eneste opposisjonsradio har mistet lisensen, samt oppsigelsen til to journalister i statlig TV.

Valgdistriktene er endret til fordel for sittende parti. Og dersom noe annet parti likevel, mot alle odds, skulle klare å ta tilbake makten, har regjeringen sørget for å sementere makten ytterligere ved å gi sentrale nøkkelpersoner åremål på langt over en valgperiode.

Alt i alt begynner utviklingen i Viktor Orbáns Ungarn å ligne en type styresett som Høyre burde se seg svært lite tjent med å bli assosiert med.  Derfor blir jeg direkte forskrekket når nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner – som ellers er så klokkeklar i slike saker – uttaler at han ikke ser noe problem med at den samme Orbán er nestleder i Høyres europeiske partiorganisasjon EPP.

”- Jeg ser ikke noe problem med det. Man må ha i bakhodet hvilken situasjon Ungarn var i da Fidesz overtok regjeringsmakten. Landet var kjørt i grøften av det forrige styret”, sier Sanner på spørsmål fra ABC Nyheter.

Når begynte Høyre å unnskylde nye demokratibrudd med gamle demokratibrudd? Hva ville Sanner svart hvis noen brukte det samme argumentet for å unnskylde Fidel Castros maktovertakelse på Cuba?  Og dernest, mener Sanner at Fidesz’ tiltak er med på å styre landet ut av denne grøfta?

Pinlig pasivitet

Jeg tviler ikke på at Høyres ledelse også er svært skeptiske til utviklingen i Ungarn, men som folkevalgt for Høyre synes jeg det er ubehagelig at det enda ikke har kommet en tydelig uttalelse fra mitt parti.

Høyre utviser en pinlig passivitet hvis det ikke evner å levere en klar fordømmelse av udemokratiske takter vi ikke har sett maken til i Europa på lenge, når det er så raskt ute med å fordømme lignende utvikling på motsatt ende av den politiske skalaen.

Innlegget er publisert hos Minerva 10. januar 2012.

Publisert: 9. september 2024
Demokrati Menneskerettigheter Ungarn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo