Velferdstjenester

"For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også," skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

"Så mange som mulig bør få muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten. Dette notatet tar for seg mulige løsninger og tiltak.

"Eldremeldingen ser mye til Danmark. Danskene oppmuntrer til konkurranse. Støres eldremelding peker på mangfold i behov, men følger ikke opp med mangfold i løsninger. Det er synd, for skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen behøver vi alle gode krefter, også de private," skriver Mathilde Fasting og Karine Skaret i BT.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"Det nye Civita-notatet "Fremtidens eldre" legger frem konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi må innføre økonomiske insentiver, ta oss råd til å satse på innovasjon og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme," skriver stipendiat Karine Skaret hos Minerva.

"Morgendagens omsorgspolitikk må ta høyde for at vi lever lenger, og at vi vil bo hjemme så lenge som mulig. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, som kom for noen uker siden, oppfordrer ikke til private løsninger. Det gjør vi i notatet Fremtidens eldre, som lanseres i dag," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

OECD anbefaler i en ny rapport reform av den norske sykelønnsordningen, siden den kan fungere som en "felle for utsatte mennesker". Rapporten anbefaler blant annet styrkede økonomiske incentiver for alle parter, inkludert arbeidsgivere og arbeidstakere, styrket kontroll og bedre samarbeid mellom helsearbeidere og NAV. Her kan du lese noe av det Civita tidligere har gitt ut om temaet.

"Det er bare et tidsspørsmål før kutt i sykelønnen blir vedtatt. Hvem som sitter med regjeringsmakten da, er underordnet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagens Næringsliv.

Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.

"I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

"Den rødgrønne regjeringen skryter av at den høye sysselsettingen, den lave arbeidsløsheten og forslaget til ny uføretrygdordning vil redusere antallet som havner på uføretrygd. Men er det nok?," spør Mathilde Fasting i Dagbladet. Civita har nettopp lansert et nytt notat om årsakene til uføretrygding.

"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.

"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.

Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

Lars Gauden-Kolbeinstveit har lest Audun Lysbakkens bok Frihet, likhet og farskap: "Jeg er tilhenger av at fedre tar ut permisjon og er alene med barna. Jeg synes barselgrupper for både menn og kvinner er bra. Babysvømming er koselig. Men alt dette og mye annet her i livet er ikke dypt politiske spørsmål. De er dype sivile, familiære og private spørsmål. Det er nettopp ved å definere områder i livene våre som ikke-politiske at vi skaper grunnlag for et godt samfunn hvor vi tar vare på hverandre."

"Eit falskt omgrep om rettferd dominerer i sjukelønsdebatten. Dei som ønskjer kutt i sjukelønsordninga, må difor verta flinkare til ikkje berre å hevda at kutt er naudsynt av samfunnsøkonomiske grunnar. Skal ein vinna denne debatten, må ein få fram at kutt i seg sjølv er rettvis og god politikk, i tillegg til at kutt er naudsynt for ei meir berekraftig ordning," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

I Oslo har de borgerlige partiene hatt flertall i 16 år. Mye er bra, men det er også utfordringer – bl.a. i eldreomsorgen, med integreringen og med rus. Hva vil de borgerlige partiene gjøre for byen, hvis de får fire nye år? Hva skiller dem, og hva forener dem? Civita inviterte fire fremtredende representanter for de borgerlige partiene i Oslo til valgfrokost for å svare på disse spørsmålene og for å diskutere borgerlig samarbeid. Se film fra valgfrokosten her.

"Det kommer daglig ny statistikk og nye beregninger inn i sykelønnsdebatten. Få diskuterer om sykelønnsordningen i seg selv er en god ordning. Det er, uavhengig av omfanget og kostnadene ved sykefraværet, en del ting som tyder på at dagens sykelønnsordning er en urettferdig ordning. En bedre balanse – mellom plikter og rettigheter – hadde vært mer rettferdig," skrev prosjektmedarbeider i Civita, Lars Kolbeinstveit, i Bergens Tidende i 2010.