Demokrati og rettigheter

Hvem har vært de viktigste tenkerne i 2011? Magasinet Foreign Policy har kåret de 100 mest innflytelsesrike tenkerne i verden. På topp kommer de som har inspirert og gjennomført den arabiske våren. FP intervjuer også tenkerne om deres ideer og inspirasjon.

De borgerlige partiene har hatt en tendens til å vektlegge brukerstyring og styrking av brukernes sak. Venstreorientere partier – og Fremskrittspartiet – fokuserer mer på lik rett uavhengig av hvor man bor og tilgang til tjenester. Likevel har politikerne i liten grad vurdert de faktiske konsekvensene av rettighetsbruken, skriver prosjektmedarbeider i Civita og formann i FpU, Ove Vanebo, i Aftenposten.

Jurist og filosof Morten Kinander svarer om utilregnelighet hos Minerva: "Jeg sier selvfølgelig ikke at rettspsykiatrien er unndratt kritikk på noen måte, men man kan ikke tildele dem større roller og samtidig hevde at de ikke har et adekvat vitenskapsteoretisk grunnlag. Det blir et ”damned if you do, and damned if you don’t”. Deres konklusjoner må tas på alvor, og de skal diskuteres i retten. Akkurat som nå."

Flere republikanske kandidater kjemper om å bli Barack Obamas utfordrer. Men hvem vinner kampen? Har republikanerne en bedre politikk enn president Obama for å få USA ut av krisen? Det var noen av temaene da tidligere leder for Det republikanske partiet (RNC) og sjef for valgkampanjen til Bush jr, Ken Mehlman, innledet på frokostmøtet 8. desember. Se video fra møtet her.

"Vi har systematisk gått inn for å glemme alle kjennetegn på den farlige retorikken vi skal være på vakt mot. Både Mein Kampf, Fjordmans blogger og 2083 bør bli pensum på videregående skole," skriver Eirik Vatnøy, redaksjonssjef i Minerva og språkviter i Civita.

"Museveni has fanned the flames of homophobia in Uganda to the point of encouraging legislation that would penalize homosexuality with execution. By rallying the public against "the homosexual threat" with one hand, he is able to free his other hand to continue consolidating his repressive rule," skriver Thor Halvorssen fra Oslo Freedom Forum i Huffington Post.

"Breivik kunne muligens, under andre omstendigheter, ha rettet sitt sykelige hat mot samfunnet mot en annen fiende. Men det gjør ikke problemene knyttet til islamhat eller høyreekstremisme mindre eller mindre alvorlige. Alle former for ekstremisme, alt hat mot demokrati og medmennesker, all forkjærlighet for totalitære ideologier, må bekjempes," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

"Toleransen krever slett ikke at vi skal bifalle alt, bare at vi avstår fra å tvinge andre til å leve, tenke og uttrykke seg som oss. Toleranse er fullt forenlig med en kraftig kritikk av det man tolererer. Imidlertid har denne toleransetanken degenerert i nyere tid, og den er blitt tolket dit hen at den skulle kreve et bifall eller en ”anerkjennelse” av det man tolererer," skriver Lars Fr. Svendsen i Adresseavisen.

Norske selskaper har virksomhet i mange land hvor det forekommer brudd på menneskerettighetene. Hvilke etiske problemstillinger reiser dette? Se film fra frokostmøtet med konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas, administrerende direktør i Norfund Kjell Roland, stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H) og generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.

"Erik Solheim sa nylig at Deng Xiaoping er den viktigste statslederen i etterkrigstiden, fordi Kina har brakt millioner av mennesker ut av fattigdom. Her er Solheim unyansert. Vi kan ikke forveksle Kinas illiberale statskapitalisme og geriatriske kommunisme med markedsfrihet og nødvendig demokrati. Deriblant retten til å danne frie fagforeninger. Kina har en lang vei å gå," skriver Bård Larsen i VG.

Nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, skriver i Wall Street Journal: "The blessings of freedom and the perils of its opposite can be seen the world over. It is why I have so passionately adhered to advancing the idea of individual freedom in my work."

Kristin Clemet deltar i paneldebatt arrangert av Høyres Hovedorganisasjon, Unge Høyres Landsforbund og Minerva 24. november. Tema er maktfordeling: ”Hvor bør makten ligge?” I panelet sitter Eivind Smith, Erling Lae (fylkesmann Vestfold), Petter Steen jr (ordfører Haugesund), Anders B. Werp (stortingsrepresentatnt for Høyre, justis) og altså Kristin Clemet (Civita). Debatten ledes av Torbjørn Røe Isaksen.

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver hos Minerva: "Det er selvfølgelig trist for politikere å anerkjenne politikkens begrensninger. Men uansett tiltak er det lite trolig at man kommer overfallsvoldtekter til livs. Det er dessverre prisen vi må betale for et fritt samfunn."

"Det er et samrøre mellom LO i Oslo og en ren propagandaorganisasjon innrettet mot å forsvare et av verdens lengstlevende og mest insisterende diktaturer," skriver historiker i Civita, Bård Larsen, om LO i Oslo og Cuba. En forkortet versjon er på trykk i Aftenposten.

"Thatchers diagnose var klar: Sosialismen var i ferd med å ødelegge Storbritannia. Reguleringene kvalte næringslivet, fagforeningene gjorde de folkevalgte til latter og svekket statens autoritet, og i utenrikspolitikken bøyde man kne for kommunismen. Det var et dramatisk behov for grunnleggende og gjennomgripende reformer." Et utdrag fra antologien Konservatisme er publisert hos Minerva.

In the past decade, China has become a prominent global power.Beijing authorities have developed an economic model to rival the western. The critics are numerous: labor unions cite weak protection of workers’ rights, environmentalists demand a stronger focus on climate change, and human rights activists call attention to repeated attacks on the principles of democracy and the rule of law. What can we say about these allegations?

"Iverksettelsen av datalagringsdirektivet i Norge ble nylig utsatt med tre måneder. Det er bra, for da blir det mer tid til arbeidet med norsk forskrift for datalagring, som pågår nå. Forskriften må diskuteres politisk, ikke bare byråkratisk, fordi den vil ha politiske følger," skriver Anne Siri Koksrud, stipendiat i Civita, i VG.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn."

Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i april 2011. Den nyoppstartede foreningen Digitalt personverns mål er "at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler." Les også Anne Siri Koksruds notat om datalagringsdirektivet og dets status i dag.

"Det europeiske datasikkerhetstilsynet konkluderte i evalueringen av datalagringsdirektivet at det ikke oppfyller formålet eller krav til personvern og datasikkerhet. Den norske implementeringen bør derfor strekke seg så langt det er mulig for å sikre at verdier som personvern, ytringsfrihet og rettssikkerhet bevares," skriver Anne Siri Koksrud i dette notatet, som tar for seg historien, hvor direktivet står i dag, samt implementeringen.

Hvordan har de liberale, kapitalistiske demokratiene oppstått - og hvordan kan land som ennå ikke er det, bli det? Francis Fukuyama leter etter forklaringer i sin siste bok, The Origins of Political Order. Thomas Meaney i The Nation anmelder boken: "Far from making liberal democracy appear more imitable, the contingencies he untangles, often with great finesse, illustrate just how difficult England’s or Denmark’s experience is to replicate."

På 90-tallet demonstrerte flere hundretusen israelere til støtte for Oslo-avtalen. I dag er fredsbevegelsen liten, israelere flest er skeptiske til fred og høyresiden setter premissene. Hvem er den israelske opinionen og hvor står de? Hvorfor? I norske medier er fordømmelsen av Israel gjerne hard. Men reflekterer den situasjonen på en god måte? Belyser man argumentene til vanlige israelere godt nok? Israel (og USA) viser motvilje mot palestinernes søknad om FN-medlemskap. Samtidig støtter over 70 prosent av israelere en tostatsløsning. I mellom ligger blindsonen i den norske forståelsen, hevder Karin Abraham i sin nye bok Israel: Da fredsbevegelsen forsvant. Se film fra frokostmøtet her.

"Det norske samfunn, og verden for øvrig, – enten vi liker det eller ikke – er i økende grad pluralistisk. Vi møter i økende grad mennesker med helt andre referanserammer og livssyn enn oss selv, og har ikke noe annet valg enn å leve med forskjelligheten," skriver Eilev Hegstad, praktikant i Civita, hos tankesmien Skaperkraft.

Leymah Gbowee er sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakel Karman tildelt Nobels Fredspris 2011. Hun deltok på årets Oslo Freedom Forum, arrangert i samarbeid med Civita i mai. Her kan du lese mer om deltakelsen, samt se Gbowees foredrag om hvordan hun bidro til fred i Liberia og hva hun gjør i dag, for å sikre at utviklingen fortsetter å gå rett vei.

"De moderate kreftene, som sannsynligvis tilhører det store flertallet av kirkens medlemmer, bør muligens engasjere seg mer, men verken regjering eller storting bør eller kan skape dette engasjementet. Skal vi styrke det sivile samfunn, må vi sette tydeligere grenser for statlig politikk. Bare slik kan vi skape et varmere samfunn," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om statskirken og kirkevalget i Vårt Land.

"De mest sarkastiske sjeler mener at Danmark har skiftet ut en borgerlig regjering som førte sosialdemokratisk politikk med en sosialdemokratisk regjering som skal føre borgerlig politikk," skriver Kristin Clemet hos Minerva.

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

"Det er ikke fellesskapet som har behov for det vernet som sivile og politiske rettigheter er tenkt å gi. Man forbyr ikke tanker og man fjerner ikke meninger; man fortrenger dem," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Aftenposten. Innlegget er skrevet i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme.

"Venstrefløjsfolk har historisk set altid fundet det mageligere at diskutere med deres egne - og ikke med et stort publikum, der bestod af almindelige mennesker,« sier sosiologen Frank Furedi til Weekendavisen. »Den tendens er langt mere ekstrem i dag end dengang. Når jeg påpeger vigtigheden af at tage ud og diskutere med The British National Party - vor tids National Front - ser de på mig, som om jeg er Hitler," sier Frank Furedi i et intervju med Weekendavisen. Ytringsfrihet og ekstremisme er et av temaene på Civitas møte om høyreekstremisme på Litteraturhuset kl. 17.

"Vi har sett tre bølger norsk høyreekstremisme etter 1970. Den tredje er den største, og også den farligste," skriver frilansjournalist Øyvind Strømmen i Aftenposten. Innlegget er publisert i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme. Strømmen deltar på dagens møte på Litteraturhuset klokken 17.00, sammen med statsviter Anders Ravik Jupskås. Meld deg på her.

Vestlige land er ikke lenger like klare forbilder for menneskerettighetsarbeidet i verden, skriver The Economist. Kamp om innflytelse og konkurrerende hensyn svekker arbeidet. Oslo Freedom Forums Thor Halvorssen intervjues. Se også Civitanotat 16-2010 om de norske menneskerettighetsdialogene.

Kristin Clemet skriver på sin blogg om valget av ny leder i SV: "Det er i seg selv imponerende at tre dyktige kandidater har mot til å stille opp i en slik konkurranse. Slikt er det altfor lite av i norsk politikk. Og er det en sjelden gang kamp om posisjoner, fremstilles det ofte som negative "maktkamper" av pressen. Det er også imponerende, dersom SV bestemmer seg for å gjennomføre en uravstemning om hvem som skal lede SV."

"Nå er jeg prinsipielt for at beslutninger skal tas så langt ned og ut i landet som mulig. Jeg liker lokaldemokrati, men i mange kommuner kan det bli vel lokalt og lite. I en tredjedel av kommunene i Norge bor det under 3000 mennesker, og i halvparten bor det under 5000," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.