Cathrine S. Amundsen fra interesseorganisasjonen For velferdsstaten, skriver i Fædrelandsvennen 1. november at jeg i min fredagskommentar 27. oktober siterte henne og kollega Linn Herning på en misvisende måte.

Det foregår en polarisering i norsk politikk som utfordrer velferdsstatens verdigrunnlag. Hvem er tjent med det?

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Arendalsuka er et elitefenomen, påstås det. Men hvorfor skal vi ikke ha en politisk elite, når vi ønsker oss eliter på alle andre områder i samfunnet?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.

Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati.

Pilotene i SAS streiker fordi de mener ledelsen i selskapet går på akkord med prinsippene i den skandinaviske modellen. Stemmer det?

Få, om nokon, er betre enn professor Øyvind Østerud til å skape klårleik når noko er vanskelege å forstå i internasjonal politikk. Få, om nokon, er meir varsame med å konkludere kva me skal meine når me freistar å forstå. Men i Dag og Tid 10. juni gjer Østerud eit unnatak, når han tek til orde for at krigen i Ukraina neppe vil ta slutt utan ei forhandlingsløysing.

Politikk bør ikke handle om territorielle grenser, men om å løse funksjonelle oppgaver.

«Farlig frihandel», står det på førstesiden av Aftenposten 7. juni, med henvisning til et lengre intervju med generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. 

Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!

I år er det 70 år siden Nordisk Råd ble dannet, og onsdag denne uken regner jeg med at du heiste flagget på Nordens dag 23. mars.

Partier som Arbeiderpartiet og Høyre gjør det ikke nødvendigvis like bra i dag som tidligere. Men er det i seg selv en trussel mot demokratiet, spør Jan Erik Grindheim.

Dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei, skriver Jan Erik Grindheim.

Problemet med Viken er ikke at fylket er blitt for stort, men at det er for lite til å løse de oppgavene politikerne burde være opptatt av.

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Aust- og vestegdene stemte svært forskjellig i årets stortingsvalg. Men det er innad i de to valgdistriktene at de virkelig store forskjellene kommer frem, og da mellom sentrum og periferi.

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?

"For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil."

Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.

Årets valgkamp har vært preget av en fragmentering av den politiske debatten og økt polarisering mellom opposisjonen og regjeringen. Hva vil dette kunne bety for politikkutviklingen etter valget?

Økt ulikhet er blitt trukket frem som en årsak til høyrepopulismens fremvekst i Europa. Men hvorfor har populismen økt også i Europas mest velutviklede velferdsstater?

EØS-avtalen er viktig for arbeidsplassene på Sørlandet, men den støttes bare av et knapt flertall av velgerne her. Hvorfor det?

"Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid."

"Vi kan ikke lenger diskutere dette med utgangspunkt i gamle tenkemåter og politiske skillelinjer som hører fortiden til. Vi må ta dagens realiteter inn over oss og diskutere fremtiden. Da finnes det kun ett realistisk alternativ til dagens EØS-avtale, og det er et fullt norsk medlemskap i EU", skriver Jan Erik Grindheim.

Hva er viktigst for deg når du avgir din stemme? Ditt syn på politiske skillelinjer, at du identifiserer deg med et spesielt parti eller at partiet fremmer en sak du er interessert i?

"I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid enn nettopp den de to professorene tilhører."