Gratulerer med kvinnedagen!
Har likestillingen for kvinner gått på bekostning av menn? Nei, tvert imot!
Publisert: 10. mars 2024
Mediene har de siste par ukene vært fulle av diskusjoner rundt forholdet mellom kvinner og menn. De har dreid seg om alt fra at noen få menn får alle damene, via æreskultur og sosial kontroll til at likestillingsarbeidet altfor lenge har foregått på kvinners premisser.
Den plutselige interessen for dette forholdet mellom kvinner og menn blusset opp etter at leder for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle, i et innlegg på TV2 som ble spredt via TikTok, hadde uttalt at all likestillingspolitikk har handlet om å løfte kvinner, og det har gått på bekostning av oss menn.
Kanskje ikke så kontroversielt. For det synet deler han med mange andre. Men Velle stoppet ikke der. Han mente at vi har fått en «tinderfisert» sexkultur hvor noen få menn har tilgang på alle jentene, mens andre menn ikke får seg noe som helst, og at dette var blitt et politisk problem.
Reaksjonene uteble naturligvis ikke, og da uttalelsen ble gjengitt i Aftenposten et par dager senere, møtte Velle blant annet motbør fra nestleder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Gaute Børstad Skjervø.
Skjervø mente at det hverken er likestillingen eller kvinnekampens feil at menn ikke får sex eller at «mangel på ligging» er et politisk problem, slik Velle hadde insinuert. Svelle gikk da også tilbake på sine uttalelser et par dager senere.
Politisk redaktør i VG, Frøy Gudbrandsen, forsvarte derimot Velle og kalte ham «en mors drøm» – En ungdomspolitiker som vekker liv i unge gutter. Kan man be om noe mer?
Nei, det kan du si. Gudbrandsen har nok et poeng. For ikke bare er Velle en av få politikere som begeistrer. Han vekker liv i unge gutter, som til vanlig «får mye tyn», som hun sier det.
Men er ikke dette likevel en avsporing av debatten om likestilling mellom kvinner og menn? Interessant nok, men kanskje mer innsiktsfullt forstått i de selvironiske tekstene til Eduardo «Dodo» Andersen og det bergenske rockebandet Unge Frustrerte Menn på 1990-tallet. Og, som Gudbrandsen sier, neppe et politisk problem.
Da er kanskje den debatten Svelles konkurrent i Unge Høyre, Ola Svenneby, har startet mer relevant i politisk sammenheng. I Aftenposten 29. februar gikk han hardt ut mot forsker Christopher R. Fardan ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) fordi Fardan ville gå bort fra æreskultur som begrep i sammenheng med vold i nære relasjoner.
Fardan hadde skrevet en kronikk hvor han mente at «Æresvold» skyldes hverken islam eller muslimer, slik en artikkelserie i Aftenposten og en Brennpunkt-dokumentarserie på NRK hadde pekt på. – La oss kalle en spade for en spade og omtale «æresrelatert» kriminalitet for hva det er, nemlig vold i nære relasjoner, mente Fardan.
Det er riktig og viktig, for vi skal være forsiktige med å generalisere fra det som skjer i nære relasjoner til religiøse og kulturelle tradisjoner. Men vi kan heller ikke se bort i fra det Ola Svenneby påpeker, at i motsetning til vold i nære relasjoner, utøves æreskultur av et stort fellesskap.
Sagt med litt andre ord: I en mer generell diskusjon av forholdet mellom kvinner og menn kan vi ikke løsrive det som foregår i nære relasjoner fra hvilken kontekst dette foregår innenfor. Hvordan skal vi ellers kunne forstå at moderne samfunn fremdeles preges av arkaiske kjønnsroller – selv etter mange års internasjonalt arbeid for likestilling mellom kvinner og menn?
Det spørsmålet stilte professor Kari Elisabeth Børresen meg i et intervju jeg gjorde med henne i tidsskriftet Stat & Styring i 2013. Svaret hun selv bød på, ble jeg påminnet da jeg leste Svennebys argument om at æreskulturer oppstår i samfunn hvor statsmakten er fraværende.
Så sterkt trenger det ikke å sies. Statsmakten kan godt være der. Men hvis den ikke oppfattes som legitim, eller førende på den adferd som foregår i nære relasjoner mellom kvinner og menn, vil forholdet mellom kjønnene neppe kunne likestilles.
Dette er vel noe vi med all tydelighet kjenner til fra Sørlandet, hvor forskerne May-Linda Magnussen, Pål Repstad og Sivert Urstad for ti år siden spurte om en merkbar skepsis til likestilling på Sørlandet var et resultat av religion. Og da spesielt som følge av at det finnes mange frikirkelige bevegelser på Sørlandet.
I dag er disse bevegelsene svekket, men i et langt mer flerkulturelt samfunn, med nye kulturelle tradisjoners og religioners inntreden, er det viktigere enn noen gang å forstå hvordan det Børresen kalte «førmoderne kjønnsmodeller» er med på å forme den sosiopolitiske rollefordelingen i samfunnet og slik sett kunne hindre likestilling mellom kvinner og menn selv i et moderne velferdssamfunn.
– Altfor lenge har likestillingsarbeidet foregått på kvinners premisser, skrev den selverklærte rødstrømpen Valgerd Tobiassen i Aftenposten onsdag denne uken.
Rødstrømpene var en del av den radikale kvinnebevegelsen som oppstod rundt 1970, og Tobiassens innlegg var en støtte til et annet innlegg av Ola Svenneby i Aftenposten nylig.
Der tok han til orde for at hvis vi skal få til en reell likestilling mellom kvinner og menn, må mennene begynne å ta fatt i sin rolle selv og se på hvordan maskuline menn kan møte feminine kvinner i fellesskap.
– Det er forskjell på det maskuline og feminine. Og slik skal det være, skrev Tobiassen og tok med det avstand fra sin egen 1970-tallsfeminisme og dens hardnakkede prinsipp om at kjønnene er like ved fødselen.
Dette lærte også Børresen meg: det handler ikke om likestilling mellom kvinner og menn, men om likeverd. På engelsk snakkes det gjerne om «sex» og «gender», der det første henviser til biologien, det andre til sosiologien.
Men nettopp fordi vi fra naturens side er skapt forskjellig, må vi med kulturen jevne ut de forskjellene som oppstår når religiøse verdier og normer, og andre former for tradisjoner, forsterker disse forskjellene mellom kvinner og menn.
For, som Børresen påpekte i det ovenfor nevnte intervjuet, er det i global sammenheng slik at menns forrang fremfor kvinners underordning er grunnleggende befestet i alle verdensreligionene. Derfor må mye av likestillingsarbeidet fremdeles foregå på kvinners premisser. Bare slik kan også menn bli frigjort fra dette gjensidige avhengighetsforholdet.
Gratulerer med kvinnedagen!
Teksten er publisert i Fædrelandsvennen 8.3.24.
Relatert
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
Trampe i likestillingens klaver
Likestillingsombudets pådrivermandat må bort
Kan det tenkes at konservatisme kan tjene kvinner og likestillingen?
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
