Folk vil ha den hjelpen de trenger
Analyseselskapet Kantars årlige helsepolitiske barometer viser at velgere i alle partier etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.
Publisert: 30. juli 2023
Hvorfor er vi på vei mot politikken «ingen» vil ha? Det spurte leder for tankesmien Agenda, Trygve Svensson, i Dagsavisen nylig, og refererte til en spørreundersøkelse Respons Analyse hadde gjort på vegne av Agenda. Undersøkelsen handlet om forhold knyttet til barnehager, barnevern, eldreomsorg, helse og skole, og synet på kommersielle aktørers rolle innenfor disse sektorene.
Dette er sektorer som vil bli diskutert inngående i valgkampen opp mot kommunestyre- og fylkestingsvalget som avholdes 11. september i år. Og politikken «ingen» i den sammenheng vil ha, er ifølge Svensson «økt privatisering av velferd, på tvers av velferdsområder».
Dersom vi ser nærmere på hvordan de politiske partiene i Kristiansand stiller seg til dette spørsmålet, viser en lokalvalgguide Kristiansand kommune har laget i samarbeid med NRK at dette stemmer for Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Norges Kommunistiske Parti, men ikke nødvendigvis for de 14 øvrige partiene som stiller til valg i september. Påstanden lokalvalgguiden måler dette i forhold til, er at «private personer eller selskaper må ikke få lov å drive sykehjem i Kristiansand».
Spørsmål knyttet til hvem som kan og bør tilby offentlige tjenester i de velferdssektorene kommunene har ansvaret for – det offentlige selv, private ideelle eller kommersielle aktører, eller en blanding av de tre – ser ut til å kunne bli et av de mest avgjørende stridsspørsmålene i årets lokalvalg.
Ifølge den ovenfor nevnte undersøkelsen, viser denne at «et stort flertall ønsker ikke en ytterligere privatisering av velferden», og at «det vanligste synet er at privatisering og kommersialisering av velferd har gått for langt» samt at «andelen som vil redusere privatiseringen er større enn andelen som vil at det skal være som i dag».
Men stemmer dette mer generelt?
I en årlig undersøkelse analysebyrået Kantar gjennomfører med tittelen helsepolitisk barometer, viste det seg for eksempel i mars i år at «selv om velgerne på venstresiden i utgangspunktet er skeptiske til et privat helsetjenestetilbud viser årets resultater at majoriteten i alle velgergrupper etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste».
Nå kan selvsagt slike forskjeller skyldes ulike måter å stille spørsmålene på, så en direkte sammenligning av Respons Analyses og Kantars undersøkelser er ikke mulig å gjøre uten å gå nærmere i detalj på det vi kaller metodiske utfordringer i slike undersøkelser.
Men dersom vi i forkant av årets kommune- og fylkestingsvalg skal få en mest mulig opplysende debatt om hvordan vi bør utforme våre helse- og sosialtjenester i fremtiden, bør nok variasjoner som dette i hvordan partiene og velgerne ser på situasjonen komme klarere frem.
Hos Svensson er det ingen tvil, og ingen nyanser. Hvis kommersielle aktører slippes til i helse- og sosialsektoren, ender vi opp med «offentlig finansierte milliardformuer».
Men ifølge Kantars helsepolitiske barometer ser «store deler av befolkningen» det annerledes. For dem er det «greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger».
Denne mer praktiske tilnærmingen til hvordan kommunene kan tilby sine innbyggere gode velferdstjenester på en mest mulig effektiv og individuelt tilpasset måte, ser det også ut til at både Arbeiderpartiet og Høyre går inn for i Kristiansand. Her virker de ideologiske skillelinjene som ofte trekkes frem på nasjonalt nivå å være mindre viktig enn hvordan tjenestebehovet tilfredsstilles på kommunalt nivå.
Hvordan velgerne vil se på dette i høstens valg vil tiden snart vise. Men det har vel en god stund gått langt bedre for Høyre på de politiske meningsmålingene enn for Arbeiderpartiet? For Kristiansands vedkommende, må vi ifølge nettstedet Poll og polls tilbake til 1979 for å finne like gode meningsmålinger som det Høyre for tiden får.
I Fædrelandsvennen kunne vi i starten av juli se at de partiene på venstresiden som ifølge Svensson kjemper mot en politikk «ingen» vil ha, kun har støtte blant en tredjedel av velgerne i Kristiansand.
Nå er kanskje ikke Kristiansand den beste kommunen å se nærmere på for å lodde stemningen i årets kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valget i 2019 ble av Fædrelandsvennen karakterisert som «Tidenes protestvalg».
Med 19 (!) partier som stiller til valg i år, går det kanskje samme vei også denne gangen. Spørsmålet er hva dette betyr for velgerne på lang sikt, velgere som ser ut til primært å være mer opptatt av å få den hjelpen de trenger enn politiske skillelinjer.
Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 28.7.2023.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting