Uten offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud risikerer vi mer todeling i velferdssamfunnet, der de med best økonomi, selv kan kjøpe private velferdstjenester.

Det er feil å påstå at penger bevilget til private barnehager går fra barn til børs. Tvert imot fører det til at vi videreutvikler en av verdens beste barnehagesektoren.

Rødt har åpenbart problemer med å forstå at virksomheter må gå med overskudd for å overleve, enten man driver en ordinær butikk, eller om man leverer velferdstjenester til befolkningen.

Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.

Velferdstjenestene bør organiseres slik at man får best og flest mulige tjenester ut av skattepengene. Merkelig nok er ikke det angitt som utgangspunkt for mandatet til nullprofitt-utvalget.

Burde ikke den innsatsen private bedrifter har gjort og fremdeles gjør under pandemien, anspore til mer åpenhet og tillit, fremfor ekstrem mistillit og profitør-beskyldninger?

"Debatten om velferdsprofitørene kan derfor føre til at vi er på god vei inn i et todelt helsevesen, og det var kanskje ikke meningen."

Forbud mot å ta ut profitt fra velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift. Kristin Clemet i Aftenposten:

"At vi kan opprettholde omfattende og bærekraftige velferdstjenester uten private aktører er høyst tvilsomt", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det offentlige sparer to milliarder kroner hvert år på at de private barnehagene driver mer effektivt – penger som kan brukes til andre velferdsformål".

"Hvis det blir forbudt å få avkastning på kapitalen, har man i virkeligheten forbudt kommersiell virksomhet, og da blir spørsmålet: Skal det gjelde alle private virksomheter som selger tjenester og produkter til det offentlige, eller bare noen?"

"I Norge har vi lang tradisjon for et godt samspill mellom offentlig og privat sektor i løsningen av viktige velferdsoppgaver. Det har tjent oss godt, så slik bør det fortsatt være."

"At virksomheten går med overskudd, eller at det tas ut utbytte, er ikke i seg selv et argument mot privat drift", skriver Kristin Clemet.

Selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

"Å kalle utbytte et «kommersielt sugerør ned i fellesskapets velferdskasse» er like meningsløst og dumt som å kalle den lønnen offentlig ansatte får, for et «sugerør i fellesskapets velferdskasse»."

"Den politiske logikken er slik at hver gang det oppstår et avvik eller man ser en mulig markedssvikt blant private aktører, så ønsker noen å avvikle det private tilbudet. Når det oppstår feil eller man ser svakheter i det offentlige tjenestetilbudet, er det imidlertid ingen som går ut og mener at man heller burde overlate tjenestene til det private markedet."

"Private aktører i velferden bør kunne tjene penger, men etter 18 år er det på tide med en ny utredning om konkurransen," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

«Politikerne kan skape bedre rammer for ideelle aktører, uten å måtte utlyse egne konkurranser kun for dem», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Det er både rom for, og behov for, konkurranse og private aktører," svarer Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Sysselsettingsnivået i Norge er relativt høyt. Det er verken grunnlag for å rope krise, eller hvile seg på laurbærene. Steinar Juel og Haakon Riekeles i VG.

"Fri konkurranse i godt regulerte markeder har vist seg å være en god løsning for mange samfunnsområder. Det ingen er grunn til at det ikke skulle fungere bare fordi tjenesten som leveres er velferd," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Senterpartiets dreining mot venstre kan få viktige, realpolitiske utslag," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Ulike tjenester må vurderes ulikt, men det er langt fra sikkert at alt blir bra bare man utelater private aktører. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Dagens Næringsliv.

"Private aktører, markedsøkonomi og konkurranse har vært sentrale for den enestående velstandsveksten vi har sett i verden de siste hundreårene," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"De aller fleste mennesker drives av et ønske om å gjøre noe godt, og å gjøre det bedre enn de gjorde det før. Det gjelder også de private velferdsinnovatørene."

"Resultatet av et profittforbud kan fort bli mindre velferd. Da kan SVs prinsipper bli kostbare," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.

"Vi mener at det i velferdstjenester som barnehager og sykehjem bør være større rom for valgfrihet for enkeltmennesket," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund og Kristin Clemet.

"Det viktige spørsmålet er hvordan vi bruker skattepengene best mulig for å oppnå våre felles mål. Om tjenestene alltid blir best når de leveres av det offentlige, er det selvsagt ingen grunn til å introdusere konkurranse. Men jeg mener det finnes en rekke eksempler på at det motsatte er tilfellet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

De som mener det er galt å tjene penger på andres behov, tar etter min mening feil. I velfungerende markeder finnes det i bunn og grunn ingen andre måter å tjene penger på. Og det skal vi være glade for. Kristin Clemet i Morgenbladet:

"Fritt valg av hjemmetjenester koster ikke kommunen mer. Det er svært vanskelig å se at det har andre, negative virkninger. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor SV, Rødt og Ap vil nekte bestemor å bestemme hvem som skal komme inn i hennes kjøkken," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Med de rette betingelsene kan private innslag bidra til økt produktivitet i både offentlig og privat velferdsproduksjon." Kristin Clemet i Dagsavisen: