Velferdsstaten

Hvem får lov til å yte velferdstjenester etter valget?

Senterpartiets dreining mot venstre kan få viktige, realpolitiske utslag, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 30. juni 2017

I en tid der mange snakker om at den klassiske venstre-høyre-aksen i politikken er i ferd med å miste relevans, er den i aller høyeste grad til stede i debatten om private aktører i velferden.

Og Senterpartiets dreining mot venstre kan få viktige, realpolitiske utslag.

I et nytt Civita-notat går jeg gjennom programmene til stortingspartiene og Rødt for å se hva de mener om private aktører og konkurranse i velferdstjenestene. Om man sorterer partiene basert på hvilket inntrykk programmet gir, fra mest positivt innstilt (Frp), til minst positivt innstilt (Rødt), ser man at de sprer seg jevnt langs høyre-venstre-aksen og omtrent i den rekkefølgen man kunne forvente.

Det går også et delvis, men ikke absolutt, skille mellom de ikke-sosialistiske partiene (Frp, H, V og KrF), som ønsker valgfrihet for individet, og de rødgrønne partiene (MDG, Ap, Sp, SV og Rødt), som er imot kommersialisering. KrF skiller seg noe ut fra de andre borgerlige ved å være svært opptatt av at de ideelle aktørene skal slippe til, gjerne på bekostning av de kommersielle. Partiet viser også større skepsis til utbytter og anbudskonkurranser.

Arbeiderpartiet skiller seg på sin side fra de andre rødgrønne partiene ved å være mer positivt til måling av kvalitet, og skiller seg dermed klart fra SVs og Rødts svært uttalte skepsis til «målehysteri» og «New Public Management».

Saksfeltet er et godt eksempel på Senterpartiets bevegelse mot venstre i politikken, og ut fra programmet kan partiet plasseres lenger til venstre enn Arbeiderpartiet.

Fortsatt borgerlig flertall: Stø kurs, noen flere private

Vinner borgerlig side valget, blir det neppe store endringer i politikken overfor private aktører, men vi kan forvente noe mer bruk av private aktører og anbud. Frp ønsker mer konkurranse i mange sektorer, Høyre er positive på et generelt nivå, mens Venstres holdning varierer fra sektor til sektor. Partiet er for eksempel svært positivt til private barnehager og helseløsninger, men mer avmålt innen skolevesenet.

Et interessant forslag fra Høyre om å innføre velferdsobligasjoner, altså at betalingen til de private aktørene i noen tilfeller gjøres avhengig av oppnådde resultater, kan være et eksempel på nytenkning som Venstre vil kunne støtte opp om.

KrF vil på sin side neppe forsøke å trumfe gjennom utbyttebegrensninger i enkeltsektorer, som barnevernet, selv om også Venstre kunne tenkes å støtte ideen.

Særlig KrF, men også Venstre, vil nok ønske å gjøre mer for ideelle aktører. Noe de kanskje kunne få med seg Høyre og Frp på, er å befri de ideelle for historiske pensjonskostnader, i tråd med Hippe-utvalgets anbefalinger. Alle de ikke-sosialistiske partiene ønsker jo konkurranse på like vilkår. Det koster riktignok en del dersom det skal løses med statens hjelp. Men inneværende periode har vist at utgiftsøkninger ikke nødvendigvis er noen stor hindring for å få gjennomført politikk.

Partiene vil stå sammen om fritt brukervalg i helsevesenet og vil fremdeles tillate friskoler å etablere seg, også på andre grunnlag enn religiøse eller pedagogiske prinsipper, men noen eksplosjon i antall og bredde blir det neppe.

Rødgrønn regjering: Strengere tone mot kommersielle

Hva om borgerlig side taper flertallet? SV har lansert forbud mot utbytte i barnehager, barnevern og asylmottak som ett av sine «ufravikelige krav» til en ny Ap-ledet regjering, et krav Ap har avvist. Politikere i Ap frykter kanskje å skremme bort sentrumsvelgere, eventuelt er de bekymret for høye kostnader eller lavere barnehagedekning hvis kommunene må ta over.

Et mulig kompromiss er en konkret grense for utbytte i enkelte tjenester. SV kan gå med på at en viss avkastning skal tillates, fordi det er «påkrevd», slik det står i programmet. Også MDG kan fint støtte opp om dette, basert på deres program. For Rødt går det selvsagt ikke langt nok, men det er allikevel et steg i riktig retning.

Det er imidlertid Sp som blir den viktigste brikken på venstresiden etter valget. Sp viser, i likhet med SV, en klar skepsis til kommersielle aktører og utbytte, spesielt i barnehager. Det er ikke utenkelig at Sp vil dra Ap mot venstre med standpunkter som i praksis ligger ganske nær SV. En nærmere avklaring vil kanskje komme når landsstyret skal diskutere en resolusjon om et kraftigere oppgjør med profitt i velferdstjenester, som ble oversendt fra landsmøtet.

Hvor tøff en eventuell ny Ap-ledet regjering blir mot private aktører som ikke er ideelle, vil derfor avgjøres av styrkeforholdet mellom partiene på venstresiden. Ap vil trekke mot sentrum, mens Sp, SV og Rødt vil trekke mot venstre. MDG vil sannsynligvis ikke ha noe spesielt imot en slik venstredreining, for eksempel i form av utbytteforbud, og dette er uansett ikke noen viktig sak for partiet, slik den er særlig for SV og Rødt.

Skulle KrF skifte side etter valget, vil nok også dette partiets politikere akseptere en strammere linje mot private, kommersielle aktører, spesielt dersom de ideelle kan få fordeler.

Skepsis til næringslivet

I debatten om private aktører i velferdstjenestene kommer ofte en generell skepsis til privat næringsliv til syne. At profitt kan være en positiv drivkraft for bedre kvalitet er det mange som overhodet ikke tror på. Særlig fra ytre venstre har påstander om «grådighet» og «parasittvirksomhet» sittet løst.

Men et sentrumsorientert Arbeiderparti ser nok likevel at i hverdagen er ikke folk like skeptiske. Private barnehager er mer populære enn de kommunale, og mange kjenner noen som har fått rask og god behandling for diverse helseplager på private klinikker.

Det er imidlertid helt sikkert at dersom de borgerlige partiene taper flertallet ved dette valget, er dette et område der partiene lengst til venstre i politikken vil kreve – og sannsynligvis kommer til å få – gjennomslag.

Innlegget er publisert i Aftenposten 27.6.17.