Velferdsstaten

Velferdssektoren trenger private

Selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

Kristin Clemet

Publisert: 4. juli 2018

En kronikk jeg skrev i Aftenposten 24.6. har tydeligvis provosert enkelte på venstresiden i norsk politikk. I Dagbladet 30.6. argumenterer for eksempel Manifest-økonom Roman Linneberg Eliassen mot at private skal kunne tjene penger på å tilby velferdstjenester til befolkningen.

Jeg mener Eliassen tar feil på særlig to punkter:

Det virker som Eliassen mener at det ikke er viktig eller mulig å søke produktivitetsvekst i velferdssektoren. Han har, som han skriver, «vanskelig for å se» at private barnehager kan bidra til produktivitetsvekst. «For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?»

Eliassens argument minner meg om argumentet mot at et symfoniorkester kan bli mer effektivt, for de kan jo tross alt ikke spille Bach og Beethoven stadig raskere for å bli fortere ferdig! Og karikert på denne måten høres det unektelig ganske rart ut.

Men selvsagt er det både ønskelig og mulig at velferdssektoren søker produktivitetsvekst. Det er ikke alltid like enkelt, men helt klart mulig. Lavere sykefravær, bedre turnusordninger og god bruk av velferdsteknologi er eksempler tiltak som kan bedre produktiviteten. Ja, selv et symfoniorkester kan kanskje forbedre administrasjonen sin og organisere arbeidet sitt mer effektivt.

Eliassen tror tydeligvis heller ikke at det trengs kapital i velferdssektoren. Men det trengs – enten virksomheten er offentlig eller privat.

Eliassen kommer ellers i skade for å karikere høyresidens syn på verdiskaping og viser at han ikke har lest kronikken min ordentlig. For selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.

Artikkelen er publisert i Dagbladet 2.7.18.

Relatert

Steinar Juel

Dokumenterer ikke at reguleringer mot «serieopplånere» vil virke

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

BoligpolitikkØkonomisk politikkØkonomiske systemer

Aslak Versto Storsletten

Rødt viser dårlig forståelse av grunnleggende sammenhenger

Rødt har åpenbart problemer med å forstå at virksomheter må gå med overskudd for å overleve, enten man driver en ordinær butikk, eller om man leverer velferdstjenester til befolkningen.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Steinar Juel

Utlånsreguleringer og bankenes ansvar for «serieopplånerne»

Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

BoligpolitikkØkonomi

Aslak Versto Storsletten

Profittforbud kan koste det offentlige dyrt

Nullprofittutvalget kan paradoksalt nok føre til at det offentlige må ut med store summer til de samme aktørene som man ønsker å forby.

Private i velferdenVelferdstjenester

Mathilde Fasting

Nok et utvalg om barnefattigdom

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

VelferdsstatenFattigdomVelferdstjenesterUlikhet

Steinar Juel

Hva er problemet?

Velferdstjenestene bør organiseres slik at man får best og flest mulige tjenester ut av skattepengene. Merkelig nok er ikke det angitt som utgangspunkt for mandatet til nullprofitt-utvalget.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester