«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Kristin Clemet i Aftenposten.

Tajik mener at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. Marius Doksheim i Dagbladet.

"Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt", skriver Marius Doksheim i DN.

Kanskje ser vi etter arbeiderklassen på feil sted. Mathilde Fasting i Minerva.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

"Professor Einar Øverbye vurderer noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet."

"Økt skatt kan kanskje gi ”penere” ulikhetstall på kort sikt, men det bidrar ikke i seg selv til verken høyere arbeidsdeltakelse blant innvandrere, en enklere hverdag for aleneforeldre, færre unge utenfor arbeidsmarkedet, bedre utdanning eller økt omstillingsevne," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim.

Vi håper at vi med våre notater, rapporter, bøker og kronikker har bidratt til at både høyre- og venstresiden har fått et bedre grunnlag å føre ulikhetsdebatten på.

"Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Målene om høy velferd og små forskjeller er politisk felleseie," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Selv hvis man tror at løsningen er «klassekamp», skulle man tro det var tyngre å kjempe mot amerikanske hedgefond enn en norsk familiebedrift," skriver Kristin Clemet.

Det er mulig å gjøre mer, innenfor rammene av EØS-avtalen, for å bekjempe ulikhet i arbeidslivet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi bør gjøre det. Torstein Eidsmo Ulserød og Iven Opsahl i VG.

Økonomisk ulikhet er et svært viktig tema, men det kan ikke brukes til alt - slik det virker som om Marte Gerhardsen har spesialisert seg på. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull," skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

"Mange vil gi skattepolitikken skylden for økt ulikhet. De har sannsynligvis rett, men på en annen måte enn de tror," skriver Haakon Riekeles.

"Norske politikere er flinke til å velge fakta og argumenter som gjør at de snakker sant, samtidig som de kan etterlate helt forskjellig inntrykk av samme fenomen," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

"Jeg tror diskusjonen om hvordan man kan forebygge store og uheldige økonomiske forskjeller, ville blitt bedre dersom den ikke bygget på så mange innbilte og påståtte uenigheter som Reegård fra LO og Kaski fra SV bærer til torgs." Kristin Clemet i Vårt Land.

Det er mye god «fordelingspolitikk» i et marked som virker godt. Kristin Clemet i Vårt Land.

Ostry og hans kolleger finner mye å glede seg over i liberal økonomisk politikk. Men de mener også at dereguleringen av kortsiktige kapitalbevegelser har gått for langt, og at noen land har strammet for kraftig til i offentlige budsjetter. Steinar Juel på Minervanett.no.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge. Her er et svar:

"Arbeid, selv med noe lavere lønn, vil være bedre enn arbeidsløshet." Mathilde Fasting og Haakon Riekeles i Dagbladet:

Det er ikke helt klart hva Klassekampen ville med sin reportasje sist lørdag, der avisen «avslørte» at Cathrine Sandnes, Marte Gerhardsen og jeg bruker vaskehjelp i hjemmet. Uansett hvilke motiver Klassekampen hadde, kan de diskuteres, så la oss se på noen mulige motiver. Kristin Clemet i Dagsavisen:

Kristin Clemet skriver i Vårt Land: "Jeg synes ofte vi går oss vill i begrepet mangfold. Vi blir for opptatte av ytre kjennetegn på forskjellighet og for lite opptatt av det som bor i det enkelte menneske, uansett kjønn, hudfarge og seksuell legning. For hva menes når det etterlyses mer mangfold i kulturen, i næringslivet eller i politikken?"

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Professor Dag O. Hessen vet åpenbart ingenting om det arbeidet Civita har gjort når det gjelder ulikhet og tillit", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Noen mener at tilliten svekkes hvis det kommer flere kvoteflyktninger til Norge - andre, som Marte Gerhardsen, mener at tilliten svekkes, hvis formuesskatten fjernes. Men skal vi ta vare på den høye tilliten vi har i Norge, er det viktig at vi hever oss litt over den dagsaktuelle partipolitiske debatten", skriver Kristin Clemet i Aftenposten.