Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

"Man kan ikke konkludere med at Norge er mindre egalitært enn vi tror, uten å ta med hele bildet", skriver Steinar Juel i DN.

Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling.

Det er ingen som ønsker økte forskjeller bare for at de rike skal bli rikere. Likevel aksepterer moderate politikere både til venstre og høyre noe ulikhet. Grunnen er at økonomisk likhet ikke er den eneste verdien som teller, hvis vi skal bevare og videreutvikle et godt samfunn, skriver Lars Kolbeinstveit i avisen Fremover.

For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Kristin Clemet i Aftenposten.

Tajik mener at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. Marius Doksheim i Dagbladet.

"Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt", skriver Marius Doksheim i DN.

Kanskje ser vi etter arbeiderklassen på feil sted. Mathilde Fasting i Minerva.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.

"Professor Einar Øverbye vurderer noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet."

"Økt skatt kan kanskje gi ”penere” ulikhetstall på kort sikt, men det bidrar ikke i seg selv til verken høyere arbeidsdeltakelse blant innvandrere, en enklere hverdag for aleneforeldre, færre unge utenfor arbeidsmarkedet, bedre utdanning eller økt omstillingsevne," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim.

Vi håper at vi med våre notater, rapporter, bøker og kronikker har bidratt til at både høyre- og venstresiden har fått et bedre grunnlag å føre ulikhetsdebatten på.

"Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Målene om høy velferd og små forskjeller er politisk felleseie," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Selv hvis man tror at løsningen er «klassekamp», skulle man tro det var tyngre å kjempe mot amerikanske hedgefond enn en norsk familiebedrift," skriver Kristin Clemet.

Det er mulig å gjøre mer, innenfor rammene av EØS-avtalen, for å bekjempe ulikhet i arbeidslivet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi bør gjøre det. Torstein Eidsmo Ulserød og Iven Opsahl i VG.

Økonomisk ulikhet er et svært viktig tema, men det kan ikke brukes til alt - slik det virker som om Marte Gerhardsen har spesialisert seg på. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull," skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

"Mange vil gi skattepolitikken skylden for økt ulikhet. De har sannsynligvis rett, men på en annen måte enn de tror," skriver Haakon Riekeles.

"Norske politikere er flinke til å velge fakta og argumenter som gjør at de snakker sant, samtidig som de kan etterlate helt forskjellig inntrykk av samme fenomen," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

"Jeg tror diskusjonen om hvordan man kan forebygge store og uheldige økonomiske forskjeller, ville blitt bedre dersom den ikke bygget på så mange innbilte og påståtte uenigheter som Reegård fra LO og Kaski fra SV bærer til torgs." Kristin Clemet i Vårt Land.

Det er mye god «fordelingspolitikk» i et marked som virker godt. Kristin Clemet i Vårt Land.

Ostry og hans kolleger finner mye å glede seg over i liberal økonomisk politikk. Men de mener også at dereguleringen av kortsiktige kapitalbevegelser har gått for langt, og at noen land har strammet for kraftig til i offentlige budsjetter. Steinar Juel på Minervanett.no.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge. Her er et svar: