Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.

Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart. Det kan bli kostbart for norske skattebetalere, samtidig som det kanskje ikke gir noen reell gevinst i form av arbeidsplasser og verdiskaping – slik som fort skjer når bedrifter ikke trenger å bestå markedets seleksjonsprosess.

Politikere med visjoner om å skape industri og arbeidsplasser har ofte feilet. Sosialdemokraten Helmut Schmidt mente politikere med visjoner burde gå til lege. Gro Harlem Brundtland er utdannet lege. Hun hevdet at ansvaret for resultatene måtte være reelle, og at staten ikke måtte drive med selektive støttetiltak.

Rådet kan rette opp i problemer de borgerlige pleide å være opptatt av, men nå synes å ha glemt. Haakon Riekeles i Aftenposten.

«Statoil bør splittes i to selskaper, ett internasjonalt og ett nasjonalt, og staten bør selge seg ned i den internasjonale delen», skriver Mats Kirkebirkeland

Når man velger å ta Hafslund av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring. Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

Staten og samfunnet blir snytt for betydelige inntekter når norsk sokkel blir brukt som en melkeku og panteobjekt for Statoils utenlandske imperiebygging. Mats Kirkebirkeland i nettavisen Minerva.

"Konsekvensene av den rødgrønne regjeringens aksjekjøp i Aker viser kostnadene og de prinsipielt problematiske sidene av en aktiv statlig eierskapspolitikk. Men partiet har fortsatt ikke lært," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Staten kan aldri bli en god kapitalist, og bør selge seg ut av Statoils utenlandske virksomhet," skriver Mats Kirkebirkeland.

"De siste årenes krumspring i Statkraft illustrerer hvorfor rikspolitikerne bør holdes på armlengdes avstand fra styringen av de statseide selskapene – og aller helst selge seg ut," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt." Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

"Staten kan aldri bli en god eier i bedrifter som har profitt som hovedformål - uavhengig av hvem som sitter i regjering," skriver Mats Kirkebirkeland i Finansavisen.

 Det er på tide at næringslivstopper og moderne sosialdemokrater tar ansvar for å forklare Jan Kjærstad og Martin Kolberg at ikke alt var bedre før. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Statens legitimitet som eier undergraves av kontrollkomiteens aktivisme, av ivrige statsråder og av mikrofonstativmedier. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

I løpet av de siste 30 år har den norske staten blitt en av verdens største kapitalister. Hvordan håndterer staten sitt omfattende eierskap? Hvor går grensene mellom politikk og forretningsmessig logikk? Når er det viktig og riktig at staten er eier, og hvilken rolle skal eierskapet ha på lang sikt – for en rik stat i et høykostland? Se video eller hør podcast fra frokostmøtet her!

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

"Staten er lovgiver og kontrollmyndighet, nettopp av aktiviteter i markedet. Den eierformen som best kombinerer langsiktighet og lønnsomhet er den aktive private eieren. Korrupsjon i statseide selskaper er enda et argument for at staten ikke bør være næringslivseier, men heller legge til rette for at private eier, driver og videreutvikler norsk næringsliv," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet bør også fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn på markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag støtter for lite opp om deres fødsel og oppvekst," skriver Villeman Vinje i Nettavisen.

"I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift," skriver Nils Holme i DN.

"Vi må akseptere private eiere og private formuer dersom vi vil ha privat eierskap. Staten i Norge er mer en rik nok, balansen er skjev", skriver Mathilde Fasting i Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse.