Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?

Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.

Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart. Det kan bli kostbart for norske skattebetalere, samtidig som det kanskje ikke gir noen reell gevinst i form av arbeidsplasser og verdiskaping – slik som fort skjer når bedrifter ikke trenger å bestå markedets seleksjonsprosess.

Staten har mange virkemidler for å påvirke næringslivet, og ingen har noe imot at de har en «retning». Men store, selektive subsidietiltak og nye statlige selskaper er ikke veien å gå.

Politikere med visjoner om å skape industri og arbeidsplasser har ofte feilet. Sosialdemokraten Helmut Schmidt mente politikere med visjoner burde gå til lege. Gro Harlem Brundtland er utdannet lege. Hun hevdet at ansvaret for resultatene måtte være reelle, og at staten ikke måtte drive med selektive støttetiltak.

Venstresiden går nå mye lenger i å ville føre en politikk der politikerne satser fellesskapets penger på å etablere, kjøpe opp og eie bedrifter. Det viser forslagene som partienes landsmøter skal ta stilling til i vår, skriver Kristin Clemet og Aslak Versto Storsletten.

"Alle de borgerlige partiene åpner i sine programutkast for å redusere det statlige eierskapet. Partiene bør følge Venstres eksempel ved å gå konkret inn for en børsnotering av Statkraft, slik at selskapet kan bli et enda større lokomotiv i det grønne skiftet."

"Vi kan risikere en svært uheldig feilfordeling av ressurser, for eksempel ved at viktig kompetanse og kapital blir bundet opp i ulønnsom og lite fremtidsrettet industri."

Når Pollestad gir uttrykk for at han vil øke eierandelen i Yara med det formål å sikre større grad av nasjonal styring og kontroll, fremstår det som blindet ideologi, skriver Aslak Versto Storsletten i Finansavisen.

Hvis man er oppriktig bekymret for utviklingen i Equinor, bør en heller foreslå noe som vil styrke denne markedsmekanismen. Aslak Versto Storsletten i Dagbladet.

Detaljstyring av Equinor vil ikke løse verdens klimaproblem – det vil bare ødelegge vårt mest vellykkede selskap. Aslak Versto Storsletten i Dagbladet.

Mediene har vært for ensidig opptatt av klima og miljø i dekningen av Norges største selskap, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Endrede rammebetingelser gjør altså at man sterkt bør vurdere et salg av Flytoget i nærmeste fremtid. Dette tror jeg regjeringen vet. Men det kan tenkes at den ikke er modig nok til å foreslå noe som helt sikkert vil møte motbør.

Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering, skriver Aslak Versto Storsletten i DN.

"Alt oppstyret om saken illustrerer nok en gang hvor vanskelig det er for enkelte politikere, og mange kommentatorer, å forholde seg til de prinsippene stortingsflertall har blitt enige om." Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Rådet kan rette opp i problemer de borgerlige pleide å være opptatt av, men nå synes å ha glemt. Haakon Riekeles i Aftenposten.

«Statoil bør splittes i to selskaper, ett internasjonalt og ett nasjonalt, og staten bør selge seg ned i den internasjonale delen», skriver Mats Kirkebirkeland

Når man velger å ta Hafslund av børs, øker dette risikoen for en dårligere eierstyring. Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

Staten og samfunnet blir snytt for betydelige inntekter når norsk sokkel blir brukt som en melkeku og panteobjekt for Statoils utenlandske imperiebygging. Mats Kirkebirkeland i nettavisen Minerva.

"Konsekvensene av den rødgrønne regjeringens aksjekjøp i Aker viser kostnadene og de prinsipielt problematiske sidene av en aktiv statlig eierskapspolitikk. Men partiet har fortsatt ikke lært," skriver Mats Kirkebirkeland.

"Staten kan aldri bli en god kapitalist, og bør selge seg ut av Statoils utenlandske virksomhet," skriver Mats Kirkebirkeland.

"De siste årenes krumspring i Statkraft illustrerer hvorfor rikspolitikerne bør holdes på armlengdes avstand fra styringen av de statseide selskapene – og aller helst selge seg ut," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt." Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

"Staten kan aldri bli en god eier i bedrifter som har profitt som hovedformål - uavhengig av hvem som sitter i regjering," skriver Mats Kirkebirkeland i Finansavisen.

 Det er på tide at næringslivstopper og moderne sosialdemokrater tar ansvar for å forklare Jan Kjærstad og Martin Kolberg at ikke alt var bedre før. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagbladet.

Statens legitimitet som eier undergraves av kontrollkomiteens aktivisme, av ivrige statsråder og av mikrofonstativmedier. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i Dagens Næringsliv.

"Statleg eigarskap kan fungera godt, men å tenkja økonomisk langsiktig kan ha ein politisk pris. Det er ein myte at det er ein aktiv stat som har sikra eit godt næringsliv i Noreg. Rett nok er det statslege eigarskapet stort, men det er berre mogleg fordi staten er pragmatisk og fører ein politikk der forretningsmessig logikk er leiande prinsipp," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

I løpet av de siste 30 år har den norske staten blitt en av verdens største kapitalister. Hvordan håndterer staten sitt omfattende eierskap? Hvor går grensene mellom politikk og forretningsmessig logikk? Når er det viktig og riktig at staten er eier, og hvilken rolle skal eierskapet ha på lang sikt – for en rik stat i et høykostland? Se video eller hør podcast fra frokostmøtet her!