Vi makter ikke å ta innover oss at vi lever i en sjokkerende alvorlig tid.

Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.

Senterpartiet lytter ikke til forvaltning, forskning eller egne lokallag i deler av politikken sin.

Hvor mange ordførere vil Sp miste i høstens lokalvalg fordi partilederen deres ble finansminister?

Norske kommuner sliter med å løse oppgavene de er pålagt, og de minste kommunene sliter mest. Større kommuner, som alle kan løse de samme utfordringene, er anbefalingen fra generalistkommuneutvalget. Hele utvalget faller Senterpartiet tungt for brystet.

Senterpartiets foreslåtte næringspolitikk har mye godt ved seg. Problemet er at dette havner i skyggen av Vedums bakstreverske politiske prosjekt.

Det virker som om det er årevis siden Senterpartiet var et lite bondeparti og Rødt et sært prosjekt for marxist-leninister. De har mobilisert nye velgergrupper som ikke føler at politikken har sett dem.

"Marginene rundt sperregrensen er små. Faller Rødt eller MDG under, samtidig som senterpartister får kalde føtter, kan valgdagen bli riktig så spennende," skriver Gard Løken Frøvoll.

Skal høyre- eller venstresiden vinne valg, må de flytte velgere fra den ene blokken til den andre. Slik sett er det Senterpartiet som er dette valgets omdreiningspunkt. Kristin Clemet i Aftenposten.

Når Pollestad gir uttrykk for at han vil øke eierandelen i Yara med det formål å sikre større grad av nasjonal styring og kontroll, fremstår det som blindet ideologi, skriver Aslak Versto Storsletten i Finansavisen.

"Siden vi lever i en tid med store konflikter, polarisering og mørke skyer på himmelen, er det ikke sikkert at populistisk retorikk og konstruerte motsetninger er det beste tilskuddet til å samle nasjonen om liberale, norske verdier."

«Bak retorikken er det små forskjeller på partienes distriktspolitikk», skriver Maja Lie Opdahl hos Minervanett.

Motstanden mot EØS-avtalen vokser. Sp og SV vil skrote avtalen, Frp vil reforhandle den, og LOs forsvar for avtalen krymper. Men kan Norge greie seg uten EØS? Hvor viktig er avtalen? Og hva skjer hvis vi prøver å reforhandle den? Se video fra frokostmøtet her!

Når vi nå skal feire 17. mai, syns jeg vi skal gjøre det med glede og god samvittighet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Norske EU-motstandere på venstresiden insisterer på å representere en bred folkevegelse. Men de har ingen toleranse for folk som begrunner sitt nei på "feil" måte. Torstein Ulserød i Klassekampen.

Bokanmeldelse: Handlingsregelen har ikkje hatt den naudsynte disiplinerande effekten, og difor kan Morten Søberg ha rett i at oljepengane bør verta verna av Grunnlova, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i nettavisen Minerva.

Både Sp og Frp sier at de er partier for folk flest. Men er det en riktig analyse? Hva er felles, og hva skiller de to partiene? Se video fra Civitafrokost her!

Kristin Clemet svarer Marte Gerhardsen om Senterpartiets populisme.

Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum på trygg liberaldemokratisk grunn.

Kristin Clemet i Aftenposten: "Det er selvsagt greit at Tvinnereim ikke liker det jeg skrev. Men hvis hun vil diskutere innholdet, må hun nesten forholde seg til det hun har lest og ikke til noe hun tror hun har lest."

Hvorfor reagerer Senterpartiet og Klassekampen så sterkt på min kronikk om det som nå skjer i Europa og USA og i norsk politikk? Det kan virke som det hele koker ned til at Trump er nevnt i samme kronikk, og at det oppfattes som en fornærmelse eller «hersketeknikk», skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Hvis Senterpartiet virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale å kikke litt på deler av den retorikken partilederen nå bruker. Kristin Clemet svarer i Aftenposten.

"Vi kan vel konstatere at «den norske trumpismen» finnes på begge sider av midtstreken i norsk politikk," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Det er hyggelig å registrere at Vedum bekrefter at analysen min er riktig, selv om han ikke liker begrepene så godt. Kristin Clemet i Klassekampen.

Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

Forleden omtalte jeg Senterpartiet som vårt mest nasjonalistiske og nasjonalkonservative parti. Det har fått enkelte, blant annet Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, til å reagere, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Civita inviterte til frokostmøte på Café Christiania onsdag 27. april. Se video og hør podcast fra møtet her!

"Etter min mening driver Senterpartiet med en solidarisk dobbeltmoral av verste sort. Altså den som ene og alene handler om egeninteresse, skjult gjennom en populistisk og nasjonalistisk retorikk," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Det er, etter min mening, ikke opplagt at det eksisterer et ideologisk fellesskap mellom KrF, Sp og V som kan sies å utgjøre en «tredje vei» i norsk politikk. Jeg syns heller ikke at det er riktig å si at disse tre partiene utgjør et slags naturlig midtpunkt i det politiske landskapet. Fremfor bare å avvise disse synspunktene, kunne det vært interessant om Kjekstad forsøkte å fylle sentrumsbegrepet med innhold," svarer Torstein Ulserød i Nationen.

"Det er for slapt at politiske kommentatorer og journalister knapt utfordrer den rådende oppfatningen om hva som er sentrum i norsk politikk", skriver Torstein Ulserød.

"Senterpartiet burde høre på den innvandringsliberale Borten Moe. Arbeidsinnvandringen sørger for vekst i små, usentrale kommuner. Men partiet vil heller beskytte bygdene ved å begrense denne tilflyttingen," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.