Mens Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, har Kreml fremdeles ikke omdannet det russiske samfunnet til en krigsøkonomi. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har en fordel.

Krigsøkonomi er egentlig en form for planøkonomi, men det betyr ikke at i en krigsøkonomi er markedsbaserte og liberale demokratier svakere enn i autoritære stater. Snarere tvert imot.

Mye tilsier at vi vil oppleve høyere og mer variabel inflasjon fremover enn vi har gjort de siste 30 årene.

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.

Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.

For Norge og resten av verden bør det være mer enn nok å arrangere jevnlige verdensmesterskap som skaper idrettsglede uten å bikke over i økonomisk galskap. Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det?

Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.

I debatten om ny sentralbanksjef gis det inntrykk av at Norges Bank svever som institusjon, uavhengig av politiske organer. Det gjør den ikke.

Økonomifaget beskyldes ofte for å være høyrevridd, ved å basere seg på modeller som vektlegger økonomisk motivasjon, markeder og rasjonalitet. Er beskyldningen riktig? Og i hvilken grad evner dagens økonomifag å systematisere og operasjonalisere kunnskap om økonomiske fenomener i den virkelige verden?

"Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet."

«Mye tyder på at tiden da økonomifaget handlet om å lage modeller, analyser og regnestykker er forbi», skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Flere økonomer bør føle seg kallet til å gi bedre svar på de spørsmålene Mazzucato har reist, selv om det vil utfordre økonomifagets dominerende nyklassisisme", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Gløymer me økonomiske samanhengar, skadar me demokratiet si evne til å styra samfunnet. Då kan demokratiet missa legitimitet. Det gjer økonomiske tenkjemåtar viktige for demokratiet si funksjonsevne."

Ulike næringer og ulike deler av landet er avhengig av hverandre for at vi tilsammen skal få høy verdiskapning og velstand. Steinar Juel i Nordlys.

"Min spådom er at Trumponomics ikke kommer til å bli en suksess. En periode kan politikken likevel tenkes å få bredere oppslutning", skriver Steinar Juel.

"Jeg er like begeistret for bokens litterære kvaliteter, som jeg er kritisk til boken som økonomisk-politisk veileder i vår tid," skriver Lars Peder Nordbakken.

Norges frihandelspolitikk har vært avgjørende for landets velstandsutvikling.

«Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferdsstat, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. Skatteøkninger hjelper knapt – veksten i offentlige utgifter skal ned», skriver Lars Kolbeinstveit

"Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen, men det er et svært godt utgangspunkt at franske velgere sa ja til reformer og globalisme, og nei til populisme og nasjonalisme," skriver Steinar Juel.

Haakon Riekeles hos Minerva: En teorikamp i SSB kan gi dramatiske endringer i forutsetningene norsk politikk baserer seg på. De nye modellene er flotte i teorien, men i praksis bør vi fortsatt holde oss med gode, gamle, sosialdemokratiske MODAG.

Unge menn med god inntekt synes å bli mest optimistiske i gode tider, mens kvinner og eldre holder mer igjen. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Overgangen fra å være en fremvoksende til å bli en utviklet økonomi er krevende, og usikkerheten er stor om hvor godt Kina vil mestre den. Kinesisk økonomi vil måtte over i en ny fase, hvor veksten må komme fra egen kreativitet. Se video og hør podcast fra møtet her!

"Når Skirbekk er hard mot andre og snakker om akademisk kvalitet, og behovet for høye vitenskaplige krav og bredde i faglige perspektiver, bør han være minst like kravstor til seg selv. "Krise og medansvar" viser at Skirbekk ikke helt evner dette på alle områder, siden han ikke bryner seg nok på andre perspektiver på økonomi," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

«Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen - for leserne», skriver Kristin Clemet i Aftenposten.