Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
ideer innovasjon
Innovasjon og entreprenørskap

For lettvint om Mazzucato

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 7. mars 2023

Postdoktorene Bård Torvetjønn Haugland og Alexander Myklebust etterlyser i sitt innlegg «Metodestrid i krisetid» (17. februar) mer klargjøring av hvilke grunnleggende verdier og forutsetninger som legges til grunn i den økonomisk-politiske debatten. Etterlysningen knyttes til et nylig ordskifte i Morgenbladet om Mariana Mazzucatos innovasjonstenkning, som jeg har gitt noen bidrag til.

Jeg er enig med artikkelforfatterne i vektleggingen av klargjorte premisser, så vel teoretiske som normative, for å skape informerte diskusjoner og for å unngå overfladisk behandling av viktige samfunnsspørsmål. Slik klargjøring blir desto viktigere når vi har å gjøre med ulike skoler og tankeretninger innen økonomifaget.

Men slike klargjøringsforsøk kan forvirre mer enn de oppklarer hvis man tyr til en overdrevet reduksjon av økonomifagets mangfold, som å antyde at vi står overfor et valg mellom Mazzucato og «økonomifaget». Det er ikke mindre problematisk å sause sammen kategorier som i virkeligheten er forskjellige, som å antyde at nyklassisk teori, østerriksk teori og ordoliberalisme stort sett er det samme.

Beklageligvis har Mariana Mazzucato selv bidratt aktivt til å befeste begge de ovennevnte problemene.

Helt generelt kan det være klargjørende å belyse premisser gjennom å dekomponere et argument i tre bestandige dimensjoner: 1) hvilke verdier vi står for, 2) fra hvilket ståsted vi betrakter virkeligheten, og 3) hvordan vi forstår forholdet mellom årsak og virkning. Den siste dimensjonen forstås ofte som den rent vitenskapelige komponenten og omhandler ikke bare teori, men også empirisk evidens og det dynamiske samspillet mellom teori og empiri over tid.

Ut fra en slik logikk har artikkelforfatterne helt klart et poeng når de problematiserer stilltiende normative ladninger innenfor en bestemt teoretisk retning, spesielt i den grad teorien tillates å styre det normative synet – at et er automatisk forvandles til et bør. Men de tar feil når de antyder at noe lignende gjør seg gjeldende innen østerriksk teori og innen den ordoliberale tilnærmingen til økonomisk politikk.

Det ordoliberale perspektivet er illustrerende, siden det eksplisitt starter med et normativt mål på samfunn og økonomi, veiledet av et overordnet hensyn til den enkeltes frihet og menneskeverd. I tradisjonen etter Walter Eucken inviterer denne idéretningen til åpenhet i valg av forklaringsmodeller som er best egnet for å belyse de ulike økonomisk-politiske problemene vi står stilt overfor. Et eksempel på at normativ klarhet kan åpne for teoretisk pluralisme – eller konkurranse, om man vil.

Kontrasten til Mazzucato, som også må forstås å ta utgangspunkt i et normativt samfunnssyn, er ganske slående. Mazzucato er, i motsetning til Walter Eucken, ikke like åpen for hvilke teorier og forklaringsmodeller som kan være best egnet til å belyse og veilede valg av politiske løsninger på de store samfunnsutfordringene hun selv beskriver. I stedet møter vi et dogmatisk syn på statens ufeilbarlige retningsgivende rolle i økonomien, som oppsiktsvekkende nok knapt innrømmer muligheten for statlig styringssvikt.

Det er i denne sammenheng at jeg, og flere med meg, mener det er kritikkverdig av Mazzucato å nærmest avvise, helt uten videre, konkurrerende teorier og empiriske studier.

For meg lyder det derfor litt hult å lese hvordan Haugland og Myklebust forsøker å forsvare Mazzucato med henvisning til boken The Value of Everything, uten å kreve en tilsvarende klargjøring av normative forutsetninger, teorivalg, empirisk evidens og verdier fra Mazzucato, slik artikkelforfatterne retter mot «økonomifaget» for øvrig.

For meg blir det også altfor lettvint å unnskylde Mazzucatos manglende åpenhet for alternative teorier og perspektiver med summarisk å fastslå at «Mazzucato delar ikkje dette rammeverket – ho ønskjer å utfordre det». Dessuten er det gjerne flere enn ett rammeverk vi her snakker om.

Denne enveiskjøringen og asymmetrien trenger kanskje også en nærmere forklaring?

Innlegget er publisert i Morgenbladet 3.3.2023.

Publisert: 7. mars 2023
innovasjon Økonomi Mariana Mazzucato
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo