Den lille forskjellen
Unge menn med god inntekt synes å bli mest optimistiske i gode tider, mens kvinner og eldre holder mer igjen. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Publisert: 3. desember 2016
Unge menn med god inntekt synes å bli mest optimistiske i gode tider, mens kvinner og eldre holder mer igjen.
Det er i år 25 år siden den norske, kvartalsvise forbrukertillitsindeksen så dagens lys. Den utarbeides i dag av Kantar TNS på oppdrag fra Finans Norge, ut fra en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg personer. Indeksen måler om forbrukerne er optimister eller pessimister på vegne av landets og egen økonomi, og om de mener det er gode eller dårlige tidspunkter å gjøre store innkjøp på.Tilsvarende indekser publiseres i de fleste utviklede økonomier og brukes til å lage prognoser for privat forbruk. Forbrukernes vilje til å bruke penger er større når de er sterkt optimistiske, mens de er mer tilbakeholdne når pessimismen fester seg.
Den norske indeksen har svingt opp og ned, men noen strukturelle fenomener har vært der hele tiden. Ett av dem er at forbrukernes vurdering av landets økonomi svinger mest, mens vurderingen av egen økonomi er veldig stabil, enten det er Asia-krise, finanskrise eller oljeprisfall. Forbrukernes vurdering av egen økonomi var derimot på et lavnivå i 1991-93, da den norske bankkrisen herjet. Da var det virkelig krise i norsk økonomi, og mange ble personlig rammet.
Senere kriser har rammet bare en liten del av de norske forbrukerne. Mediene fortalte oss hvor ille det var under finanskrisen, og vår tro på landets økonomi falt, men vi hverken følte at vi ble personlig rammet eller trodde vi ville bli det. Derfor stanset heller ikke privat forbruk eller boligmarkedet helt opp, bortsett fra i noen få måneder høsten 2008.
Et annet trekk er at menn er vesentlig mer optimistiske enn kvinner, særlig i oppgangstider. Da ligger indeksen for menn typisk rundt 35 og for kvinner rundt 25, slik figuren viser. Svekkes de økonomiske utsiktene, svinger forbrukertilliten ned både for kvinner og menn, men slik at indeksnivåene for kvinner også da som oftest ligger noe under menns. Men i nedgangstider er forskjellene mellom kjønnene klart mindre.
Bare i ett kvartal siden målingen startet i første kvartal 1991, har kvinner vært mer optimistiske enn menn. Det var i annet kvartal i fjor, og forskjellen var svært liten.
At kvinnelige forbrukere rives mindre med i gode tider enn menn, gjenspeiler nok det mange studier viser, nemlig at kvinner er mindre risikovillige enn menn. (Se for eksempel: «Broad Influence: How Women Are Changing the Way America Works.» Time Books 2016.) Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å si hvorfor det er slik, men at det er slik, bør ha konsekvenser for hvordan man rekrutterer ansatte, spesielt til funksjoner hvor man lever av å ta risiko.
Når en tenker igjennom hvem som var sentrale aktører i «jappetiden» i Norge, i de finansinstitusjonene her i landet som gikk over ende for 25 år siden, de som var sentrale i dot.com-boblen, i Asia-krisen, på Wall Street opp mot finanskrisen, i irske banker som vokste over evne, og i islandske banker som skulle erobre verden, så var det menn. Jeg kan ikke komme på én kvinne som var sentral bidragsyter til krisene, mens det var flere som bidro til å løse dem, ikke minst i USA.
På Island var det også et par kvinner som brøt ut av bankene da resten av landet trodde de var på vei til å bli verdensaktører, og de startet forvaltningsselskapet Audur for å bringe mer feminine verdier inn i finanssystemet. Jeg traff selv en av gründerne, Kristin Petursdottir, et par år etter at Islands finanssystem kollapset. Audur overlevde krisen.
Fremtredende ledere som IMFs Christine Lagarde, Japans statsminister Shinzo Abe og tidligere leder av innskuddsgarantiordningen i USA, Sheila Blair, skal ha uttalt at hvis det hadde vært flere kvinner som jobbet på Wall Street, ville vi unngått finanskrisen i 2008. Dette vet vi selvfølgelig ikke, men det er ikke urimelig å tro at krisen i det minste ville vært mindre.
Finans, og da særlig investeringsbankvirksomhet og forvaltning, er fortsatt veldig mannsdominert, også i Norge. Norge og Norden skiller seg ut med høy kvinnelig yrkesdeltagelse generelt, høy utdannelse blant kvinner og med mange kvinnelige politiske ledere. Innenfor investeringsbankvirksomhet og forvaltning er det imidlertid fortsatt en svært mannsdominert kultur. Lite har skjedd de siste 10-20 årene.
Den norske forbrukertillitsindeksen, som altså har 25 års jubileum i år, viser at det varierer både med alder, kjønn og inntekt hvor sterkt forbrukerne rives med av optimistiske strømmer. Andre studier peker i samme retning.
En mer allsidig sammensetning på de ansatte er således ikke bare et spørsmål om likestilling. I risikotagende funksjoner kan det også være et spørsmål om sikring av finansiell stabilitet.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 1. desember 2016.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
