Jeg savner en ideologisk høyreside i Kristiansand, som snakker om politikk fremfor personvalg og samarbeidsproblemer.

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

Partiene har en vanskeligere oppgave enn de hadde før. Velgerne skifter parti oftere, bestemmer seg senere og stemmer i mindre grad på bakgrunn av klasse og tradisjon.

Kalle Moene fremstiller trygghet for liv, helse og arbeid som «sosialistiske verdier». Norge i dag ligner mer på det samfunnet de borgerlige så for seg etter krigen enn det samfunnet Arbeiderpartiet ønsket.

«Den enorme utvidelsen av den offentlige samtalen tilsier at kanskje særlig vi høyt utdannede i skravleklassen bør åpne oss for egne blindsoner», skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det bildet Hareide tegner av høyresiden, for å legitimere en venstresving, blir meget misvisende", skriver Lars Kolbeinstveit.

"At det i enkelte klasser kan være hensiktsmessig med flere lærere er opplagt, men dette bør avgjøres på den enkelte skole. Sentralstyring har lite med kristendemokrati å gjøre," skriver Lars Kolbeinstveit.

På sitt beste kan tenketanker bidra til en bedre og mer langsiktig politisk debatt. På sitt verste kan de forsterke politisk spill. Lars Gauden-Kolbeintsveit i Stavanger Aftenblad.

"Er det genetisk hvor man ender opp i det politiske landskapet?" Bård Larsen skriver i Dagbladet om politisk ståsted, holdninger, psykologi og gener.

"SVs støtte til Hugo Chavez og andre revolusjonære ledere peker mot deres hjemlige ideologi. Ifølge deres eget program ønsker partiet å avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme. Men hva slags sosialisme?" Bård Larsen i VG:

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

Er sosialdemokratiet liberalt og er alle stortingspartier liberale? Eller er det fortsatt liberale frihetskamper som gjenstår? Nils Gilje, professor ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved UiB, innleder til debatt. Også i panelet: Jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Silje Langvatn, og stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

"Den liberale frihetsforståelsen er selvsagt ikke blind for betydningen av fellesskap, herunder f.eks. et demokratisk fellesskap. Men den liberale idétradisjonen er opptatt av at også et demokratisk flertall kan begå overgrep. Nettopp derfor behøver man en bestemt type demokrati – dvs. det liberale demokrati," skriver Eirik Løkke i et svar til Hilde Nagell.

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Det er, etter min mening, ikke opplagt at det eksisterer et ideologisk fellesskap mellom KrF, Sp og V som kan sies å utgjøre en «tredje vei» i norsk politikk. Jeg syns heller ikke at det er riktig å si at disse tre partiene utgjør et slags naturlig midtpunkt i det politiske landskapet. Fremfor bare å avvise disse synspunktene, kunne det vært interessant om Kjekstad forsøkte å fylle sentrumsbegrepet med innhold," svarer Torstein Ulserød i Nationen.

Alle synes å være enige om at det er Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som representerer sentrum i norsk politikk. Men hva ligger egentlig i dette sentrumsbegrepet? I dette notatet ser vi nærmere på hva som knytter KrF, V og Sp sammen, og hva som skiller dem. Representerer de tre partiene en egen ideologisk retning? Og er det opplagt at det er akkurat disse tre partiene som utgjør ”sentrum” i norsk politikk?

Denne boken, skrevet av Sveinung Rotevatn, drøfter en rekke politiske spørsmål, fra problemstillinger noen kan mene er smale og sære, som surrogati og skolegudstjenester, til spørsmål mange mener er så store at de blir uhåndgripelige, som klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner, som naturlig nok er farget av forfatterens liberale politiske grunnholdning.

"Jeg har lyst til å bruke denne timen til noe av det jeg syns har vært mest spennende med politikk – nemlig å utforske og diskutere de verdiene og ideene som ligger til grunn for standpunktene våre. Det er begreper som vi ofte bare tar som en selvfølge – uten at vi egentlig har tenkt grundig over hva de betyr," sier Kristin Clemet i innledningen. Hør sendingen her.

Torkel Brekke gjennomgår partiprogrammene, og konkluderer med at høyresiden er mer "ideologifattig" enn venstresiden: "De liberale på høyresiden bør vel kanskje ta sjansen på å heve ideologiske faner litt høyere enn de har gjort hvis man ønsker å utfordre venstresidens monopol på positivt ladete begreper som frihet, likhet og rettferdighet."