Hesteskoteorien

Publisert: 22. februar 2022

Hva er hesteskoteorien?

I politisk teori brukes hesteskoteorien til å beskrive en politisk dimensjon hvor den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men tvert imot finner sammen i dimensjonens ytterpunkter. 

Et eksempel på en klassisk politisk dimensjon hvor motpolene er lineære er den økonomiske høyre-venstre-aksen.

Teorien, slik den blir beskrevet i den franske filosofen Jean-Pierre Fayes «Le Siècle des idéologies» (2002), var tiltenkt å beskrive hvordan både ytre venstre og ytre høyre ble totalitære retninger, og dermed ble likere hverandre enn det mange kunne forestille seg. 

Populisme

Etter populismens fremvekst i Europa er teorien også egnet til å beskrive at ikke-revolusjonære sosialistpartier på ytterste venstre fløy og ikke-autoritære populistpartier på ytterste høyre fløy, tross alt har mange berøringspunkter. 

Hesteskoteorien er kanskje derfor enda mer relevant i dag enn for eksempel i mellomkrigstiden.

En moderne forståelse av teorien er at ytre venstre og ytre høyre ikke behøver å være totalitære for at teorien skal være gyldig, de behøver kun å være populistiske. En slik forståelse fordrer at det politiske sentrum og de historisk moderate konservative og sosialdemokratiske politiske partiene konstituerer en slags elite. Dette narrativet bekrefter den populistiske forståelsen av samfunnet. 

Resultat eller intensjon

Et argument mot hesteskoteorien kan være at selv om politiske løsninger tilhørende ytre høyre og ytre venstre kan synes like, så er den videre ideologiske begrunnelsen for dem vidt forskjellig. Altså blir spørsmålet hvorvidt resultat eller intensjon er viktigst, et spørsmål som går igjen i den klassiske filosofien (se etikk). 

Det man kan si er at en forståelse av hesteskoteorien i vår tid, handler mer om hva de ulike retningene er mot, enn hva man er for. Dette innebærer gjerne et ganske samlet syn om at den liberale verdensorden, globalisering, internasjonalt samarbeid og de liberale elitene er årsak til verdens elendighet. 

Teksten er sist oppdatert 22.2.2022.

videre lesning

Bård Larsen

Hesteskoens uransakelige veier

Venstre- og høyreradikale deler noe av det samme synet på «den liberale elendigheten» og hvordan man skal sette makt bak politikken. Bård Larsen i Minerva.

DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Bård Larsen

Carl I. Hagens russiske eventyr

Er uttalelsene til Hagen og Tybring-Gjedde noe ledelsen i Fremskrittspartiet er fortrolige med?

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerPolitikk og samfunn

Bård Larsen

Radikalt samrøre i Frankrike

Det begynner å bli interessant om noen på venstresiden, i året 2017, synes det er like ille – og kanskje også verre – å være bankmann enn å være høyreradikal. Bård Larsen om det franske valget i VG.

Demokrati og rettigheter

Kontakt

Theodor Barndon Helland TIDLIGERE MEDARBEIDER

Relatert

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

IdeerLiberalismeLiberale tenkere

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 

IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi