Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Kommunitarisme

Publisert: 27. februar 2018

fellesskap, kommunitarisme

Hva er kommunitarisme?

Kommunitarisme (fra latin communis, ”felles” og engelsk community, ”fellesskap”) er en politisk teori som tar utgangspunkt i at den grunnleggende sosiale enheten er lokalt forankrede grupper. Idéhistorisk kan betraktningsmåten spores tilbake til Aristoteles og Hegel, men som en egen politisk teori ble den utviklet på 1970-tallet, ikke minst som en reaksjon på John Rawls’ A Theory of Justice (1971).

Blant de mest kjente representantene for retningen fremheves gjerne Charles Taylor, Alasdair MacIntyre, Michael Sandel og Michael Walzer, men disse har stort sett ikke selv villet bruke betegnelsen kommunitarisme om sin tenkning.

Kommunitarister kritiserer vanligvis liberalismen for å ha at atomistisk syn på mennesker fordi individet betraktes som mer grunnleggende enn fellesskapet. Kommunitarister hevder derimot at fellesskapet alltid allerede er et faktum, og at individet først blir et individ innenfor rammen av et fellesskap. Det er også fellesskapet som er kilden til de verdiene individene har. Dette fellesskapet er også mer grunnleggende enn staten, og samfunnet bør bygges nedenfra og opp, fra lokale fellesskap, ikke omvendt. De fleste kommunitarister er verdikonservative.

Artikkelen er sist oppdatert 27.2.18.

 

videre lesning

Lars Kolbeinstveit

Frihet styrker fellesskapet

Grunnlaget for fellesskap er frihet og ansvar. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Carthe Blanche.
Ideer
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Konservatisme og liberalisme – en brevveksling

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.
Ideer

Konservatisme

Konservatismen omtales som anti-ideologisk eller som en ikke-ideologisk ideologi. Konservative vektlegger samfunnet slik det er og vil vektlegge at menneskers fornuft og rasjonalitet er begrenset.
IdeerKonservatismePolitisk filosofiAndre ideologier

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 16. februar 2022
Ideologi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
IdeerLiberalismePolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn
Puslespill brikker som ikke er satt sammen

Arbeidsdeling

Ved å dele opp et konkret arbeid i ulike arbeidsprosesser kan vi lettere nyte godt av hverandres ulike interesser, kunnskaper, evner og motivasjoner. Spesialiseringen har vist seg å gjøre oss mer produktive og dermed bidratt til å heve vår materielle levestandard.
ArbeidslivPolitisk filosofiHandelØkonomiske systemer
Marx, Marxisme

Marxisme

Marxisme er en filosofisk og økonomisk teori eller sett av teorier som ble utviklet av Karl Marx og til dels Friedrich Engels, og som deretter er videreutviklet i mange ulike retninger.
IdeerAndre ideologierKommunisme

Sosialliberal

Denne tanken var nært forbundet med idealet om å sikre alle barn noenlunde like startmuligheter i livet, ikke minst gjennom satsing på gratis utdanning, og at en viss omfordeling av inntekt og formue er i alles opplyste fellesinteresse
IdeerLiberalisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo